En lang og lesverdig kommentar i Dagbladet (det går ikke helt klart frem at det er en kommentar, men det fremstår ikke helt som en artikkel) omtaler dommedagsprofetene i USA - som har klippekort til beslutningstagere i Det Hvite Hus og Kongressen. Jeg har hørt en del om dette før: om kristenlobbyister som har gått helt bort fra å preke for massene, og heller går målrettet etter beslutningstagerne, og om kristne som aktivt jobber for Dommedag. Nå som Russland har angrepet Georgia, tolkes dette som en bekreftelse på bibelske skrifter.
Det første jeg føler er frykt. Mennesker med atomvåpenbevæpnede venner ønsker faktisk at Dommedag skal komme. Huttetu.
Det andre jeg føler er en blanding av latter og irritasjon. At hellige skrifter kan tolkes som profetier for nær sagt enhver hendelse er ikke nytt. Det som er litt pussig er at alle dommedagsprofeter mente Russland var den store, stygge ulven frem til 1989. Spesielt siden 2001 har arabere vært styggingene. Når Russland nå bøller med andre land, kan alle dommedagsprofeter si “hva sa jeg”.
Problemet er kanskje at vi overlater det til dem selv å svare på det spørsmålet.
Ettersom de aller fleste studier på arv og miljø gjøres på tvillinger, vet man gjerne bare hvor arvelig et trekk er (alkoholisme, høyde, IQ, osv). Hvor styrt det er av gener vet man lite om - det kommer jo an på om den andre av de to tvillingene har det samme genet. En interessant artikkel om arv og miljø står å lese i Newswewk (via Slashdot). Genene våre - og ulike kombinasjoner av dem - legger til rette for hvordan vi reagerer på forholdsvis like miljø. En gang i fremtiden kan vi kanskje få tatt gentester av barna våre slik at vi kan gi dem den oppdragelsen som gir dem et best mulig liv videre.
Fra tid til annen dukker det opp historier om personer som våkner fra de døde etter hard bønn fra familiemedlemmene. Mens det religiøse perspektivet da er å hylle Gud og takke bønnen som virkemiddel, vil vi andre gjerne forsøke å finne ut hva det egentlig var som skjedde. Da er det godt å se en artikkel som for en gangs skyld har den andre typen fokus:
“«Dødfødt» baby våknet på vei til gravplassen - Fødselslege i India granskes.”
Legene tror at medikamenter gitt til mor før fødselen kan ha senket barnets hjerterytme så mye at man ikke fant noen puls. Å si seg fornøyd med å stemple hendelsen som et mirakel ville gjort at man ikke oppdaget et tilfelle av mangelfull behanding, og at flere kunne lidd samme eller verre skjebner. Nå som vi i etterpåklokskapens lys vet hvordan “mirakelet” skjedde, vil selvsagt ingen påstå at bønn var årsaken til denne hendelsen. Bønn er alltid en siste utvei som - heller enn å si “vi vet ikke hvordan det skjedde” - benyttes når man mangler fantasi eller kunnskap til å forklare det som har hendt. Det er neppe noen tilfeldighet at undrenes tid gradvis tok slutt etter hvert som menneskenes kunnskap om verden økte. Mange spørsmål vil for alltid forbi ubesvarte - fordi de er meningsløse intuisjonspumper - men det er godt å se at enkelte ting fortsatt utvikler seg i riktig retning.
…
Bildet er tatt av Foxtongue, og er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens.
Veldig mange bloggere har et forhold til begrepet “meme” slik det brukes i cyberspace, uten at de har helt klart for seg hva memer egentlig er og hvor mye begrepet faktisk rommer.
“(A) man can fail. He can be killed and forgotten. But four hundred years later an idea can still change the world. I’ve witnessed firsthand the power of ideas. I’ve seen people kill in the name of them; and die defending them. But you cannot touch an idea, cannot hold it or kiss it. An idea does not bleed, it cannot feel pain, and it does not love.” - V for Vendetta
“They are in you and in me; they created us, body and mind; and their preservation is the ultimate rationale for our existence. They have come a long way, those replicators. Now they go by the name of genes, and we are their survival machines.” - Richard Dakwins, The Selfish Gene
I sin berømte bok The Selfish Gene (en stund før han ble kjent for religionskritikk) viser Richard Dawkins hvordan man bør se på levende skapninger som verktøy for genenes spredning, et trygt oppholdssted for genene dine mens de venter på å spre seg:
“Vehicles [menneskene, bl.anm.] don’t replicate themselves; they work to propagate their replicators [genene, bl.anm.]. Replicators don’t behave, don’t perceive the world, don’t catch prey or run away from predators; they make vehicles that do all those things.”1
Det som var revolusjonerende med Dawkins bok, var at den formidlet et evolusjonssyn som var ukjent for massene: genenes evolusjonsperspektiv fremfor individenes. Både viruset og elefantens gener er i prinsippet en “kopier meg!”-oppskrift, forskjellen er at de når målet på ulike måter. Virusets gener sørger for at celler infiseres slik at det lages flere kopier, mens elefantens gener sørger for at flere elefanter blir laget, slik at det blir flere kopier av genene.2 At individene er genenes redskaper forklarer hvorfor foreldre kan gå i døden for sine barn: fra genenes perspektiv er denne typen adferd en god investering, så genene som stimulerer til denne typen adferd har blitt utbredt og fått sterk effekt.
Likheten mellom sitatet fra V for Vendetta og det øverste fra Dawkins er slående. Kan det være at det opererer en form for evolusjon på idéer også? Daniel Dennett har listet opp de følgende kravene for at evolusjon skal skje
Variasjon: det må hele tiden være tilstrekkelig mange ulike elementer
Arvelighet/replikasjon: det må finnes en måte for elementene å bli kopiert på
Ulik “fitness”: elementet og omgivelsene reagerer sammen og påvirker hvor mange kopier som finnes av elementet
Her nevnes ikke DNA, at idéene må være kodet i diskrete enheter, at all endring må skje i små og inkrementelle skritt, eller at variasjon må opptre vertikalt mellom “generasjoner” og ikke horisontalt innad samme “generasjon”. Dennett hevder at idéer oppfyller disse kravene: de forandrer seg mye i hver overføring. De kan kopieres når vi forteller dem til hverandre eller ved imitasjon. Og enkelte idéer er - av ulike årsaker - enklere å huske enn andre. Richard Dawkins lanserte denne tanken og ga det navnet “mem” (på engelsk “meme”, som rimer på “cream”). Navnet kommer fra greske mimema som betyr “det som imiteres”, og er ifølge Sue Blackmore den bedre definisjonen på hva som egentlig utgjør et mem. Enkelte memer har “kopier meg!” gitt eksplisitt, mens andre imiteres på grunn av at de utnytter behov hos bæreren (f.eks. vitser og historier man ikke fant på selv).
Fordi Dawkins har brukt memer i forbindelse med sin religionskritikk og kalt religion et virus, tror mange kritikere (og tilhengere som har misforstått memetikken!) at membegrepet best brukes om de destruktive idéene. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten, noe Dawkins tydeliggjør i dette sitatet:
“Memes can be good ideas, good tunes, good poems, as well as drivelling mantras. Anything that spreads by imitation, as genes spread by bodily reproduction or by viral infection, is a meme. (…) Those memes that spread do so because they are good at spreading. (…) We may think this spreading for the sake of spreading rather futile, but nature is not interested in our judgements, of futility or of anything else. If a piece of code has what it takes, it spreads and that’s that.”
Hva kan så memteorien brukes til? Utover å bruke dem til å forstå religion (noe jeg tenkte å ta opp på nytt i en egen post litt senere) er en av de som har gått lengst Sue Blackmore. Hun mener at memene har forandret oss og genene våre, slik at et memperspektiv kan bidra til å forklare flere av de store gåtene ved menneskelig utvikling. Mer om dette i snutten under (via demring.com).
Om noen av disse tilnærmingene vil bære frukter eller om memetikk kun gir oss et nytt synspunkt som er interessant, men ubrukelig, vet vi ikke enda. Personlig forholder jeg meg foreløpig skeptisk til Blackmores hypotese3 om at bevissthet kan forklares med memer, men både dette og de andre hypotesene hennes vil trolig bekreftes eller avkreftes med tiden.
I vår kultur fremhever vi at individene bestemmer over seg selv. Er det da riktig å la urfolk bo i skogen uten å selv få velge om de kan få ha kontakt med oss, slik organisasjonen Survival International mener? Jeg så flere av presseoppslagene om det nyoppdagede urfolket med blandede følelser, og følgende kommentar om emnet er verdt å lese:
“I MOTSETNING TIL det Survival [International] tror, er ikke urfolk idioter. De har alltid hørt mye om hvite fra andre folk. De vet at «den hvite manns medisin» gir bedre behandling mot en del lidelser enn shamanens. De kjenner verdien av metallredskaper og fyrstikker - enkle gjenstander som kan bety forskjellen på sult og overlevelse. De vet at livet er hardt og ikke fullt av «fritid og sosiale aktiviteter» slik Survivals eksperter mener. De vil selvfølgelig forhindre at kvinnene mister livet under fødsler, unngå at halvparten av barna dør i løpet av de første to leveårene, og ønsker at utenforstående skal stanse de brutale krigene mellom folkegrupper som ofte begynner med et uhell men som så eskalerer på grunn av krav om hevn. De forstår raskt verdien av sykdomsbekjempelse, som vaksiner eller utryddelse av malaria. HVIS DEN INNLEDENDE kontakten ivaretas på en fornuftig og forsiktig måte, kan urfolk ha stor nytte av verden utenfor.” (Rob Johnston, db.no)
Det er ikke kulturimperialisme å påstå at enkelte aspekter ved vår sivilisasjon gjør den himmelvidt bedre enn andre sivilisasjoner. Jeg vil heller påstå at å benekte det er kulturrelativisme. Les Mer »
Overskriften gir utvilsomt helt andre bilder i hodet nå enn den ville gjort for noen dager siden, takket være den svenske jordbruksministeren. Og nå som vi er ferdig med å diskutere homofili kan vi jo begynne med dyresex.
For å ta ministerens spørsmål: Er det dyresex å smøre noe på kjønnet som en hund liker? Jeg skulle mene det. Burde det være ulovlig? Jeg kan ikke helt se hvorfor (fra et sekulært ståsted, som vanlig).
Hva du gjør med hunden din - eller hva hunden din gjør med deg - er meg revnende likegyldig så lenge ingen av dere tar skade av det. Så lenge du ikke gir hunden din mer nugatti enn den har godt av, gir jeg deg grønt lys*. Personlig synes jeg alle de former for dyresex jeg kan komme på er magekrengende motbydelige. Men heldigvis lar vi ikke lenger motbydelighet være et kriterium for hva som er lov, så lenge handlingene skjer i den private sfæren. Les Mer »
Når er det å forskjellsbehandle ikke lenger diskriminering? I denne posten skrev jeg hvordan jeg vil definere diskriminering:
“Diskriminering er særbehandling på grunn av faste personlige egenskaper det er utenfor individets makt å endre, og som ikke er relevante for kvaliteten på pliktene som er nødvendige for å få retten det er spørsmål om
[EDIT 11:55 4.06.08: etter å ha lagt ut første del fikk jeg veldig mange interessante innspill som egentlig betyr at hele den posten må skrives om. Men jeg legger likevel denne ut fordi den er del to av en annen post - så får en versjon som gjenspeiler kommentatorenes innspill komme senere. Litt synd, men det er derfor vi blogger: for å utvikle våre egne og andres tanker og idéer, og i prosessen forkaste de som ikke er verdt å spare på.]
Jeg har allerede skrevet en del om denne defininsjonen, men den mest avgjørende delen gjenstår:
“(egenskaper) som ikke er relevante for kvaliteten på (oppgaven)” betyr at det er greit å forskjellsbehandle på egenskaper som er relevante for oppgaven som skal gjøres. Er du mindre trivelig, vil det ofte kunne gå ut over jobben du skal gjøre - selv om personligheten din kanskje er noe du ikke kan endre på. Les Mer »
Vi har alle meninger om diskriminering. Og stort sett er vi enige om at diskriminering er fy-fy og noe vi skal unngå.
FNs Menneskerettserklæring, Artikkel 7: “Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.”
Men nøyaktig hva er diskriminering? Jeg har flere ganger sett folk diskutere hva som egentlig er diskriminering, og andre som mener at noe er “tillatt diskriminering”. Den slags tyder på at diskriminering kanskje er et litt ullent begrep.
diskriminere (fra lat. ‘atskille’, besl med discernere, se *diskré): gjøre forskjell på, behandle (en person el. gruppe) urettferdig.
Ordoboksdefinisjonen er kort og grei, men kanskje litt for kort. For hva er vel her definisjonen på når noe blir “urettferdig”? Er det diskriminering å forskjellsbehandle de jobbsøkerne som er skikkelig utrivelige å omgås? Er det diskriminering å si opp en “nykonvertert” vegetarianer fra jobben som smakstester hos Gilde? Er det diskriminering av avisen Klassekampen å ikke ansette en mørkeblå kapitalist som daglig leder eller redaktør? Hva med den homofiendtlige menigheten som ikke vil ansette den homofile søkeren til prestestillingen? Eller bedriften som ikke vil ansette en røyker eller muslim fordi de trenger flere pauser til røyk/bønn enn andre jobbsøkere? Les Mer »
Det er langt fra teori til praksis. Spesielt dersom konsekvensene av teorien er litt vanskelige å svelge.
Dersom en kirke ikke en gang kan låne vekk parkeringsplassen betingelsesløst til de som mener de har behov for den, hvordan kan de da gi vekk ting som er dem langt mer kjær? Det tenkte jeg å finne ut av nå.
“Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?“
Martin mener homofili er galt fordi det står i Bibelen. Dette er dog noe han mener bør være mer enn et trosspørsmål, fordi han ønsker å la samfunnets lover påvirkes av det. Derfor trenger han sekulære argumenter, dvs argumenter som ikke har “Min Gud eksisterer” som premiss. Argumentene hans gikk jeg gjennom i denne posten, og de er kort fortalt at “homofili er unaturlig” og “homofili er unormalt”. Begge to er vanlige argumenter mot homofili, og fullstendig ubrukelige. Om noe er normalt eller naturlig er av ingen betydning når lover skal skrives - det er helt andre ting som spiller inn da.
(Martin har nok en gang har stengt kommentarfeltet sitt fordi han ikke orker diskutere saken mer, noe jeg har stor forståelse for iom. at det aldri er gøy å diskutere når man er tom for argumenter. Jeg legger derfor ut svaret mitt her.)
Istedenfor å a) komme kritikken i møte og by på nye argumenter eller b) demonstrere at min logikk ikke holder, svarer Martin at dette bare er slik.
“Det virker som om de tingene jeg skriver er noe man simpelthen enten forstår eller ikke forstår.”
Når man må ty til slike argumenter - “argumentet mitt er så intuitivt at det ikke kan forklares” - bør alarmklokkene ringe. Da har man stort sett forlatt rasjonalitet og fornuft, og gått over til å argumentere ut fra følelser. Det er en vei jeg ikke tror noen ønsker å begi seg ut på (“Juryen dømmer siktede skyldig basert på magefølelsen, selv i fravær av bevis. Å, er dere uenige? At han gjorde det er noe man simpelthen forstår eller ikke forstår”). Les Mer »
Enkelte kristne gjør gode forsøk på å komme med sekulære argumenter for synene sine (altså å bruke argumenter som ikke forutsetter tro, slik at vi ikke-troende deler premissene og derfor må komme til samme konklusjon). Andre kristne innser sine begrensninger og forsøker seg aldri på argumentasjon utover bibelsitater. Atter andre gjør tapre forsøk, snubler og treffer bakken med trynet først.
De som forsøker seg med sekulære argumenter mot en kjønnsnøytral ekteskapslov faller i en av de to siste kategoriene (sekulære forsøk ender etter min mening konsevent opp i den siste av de tre). Tankekorset-Martin gjør på sin egen blogg et slikt tappert forsøk på sekulær argumentasjon - han nevner iallfall ikke Gud eller Bibelen, så jeg antar at det er det han prøver på - men mislykkes skikkelig. Trangen til å begrunne synet sitt på en måte som også ikke-troende må kunne godta er sterk; faktisk så sterk at han lar kvaliteten på argumentasjonen synke langt under sedvanlig Tankekorset-standard*.
Hva er så galt med Martins argumentasjonsrekke? Her er to av antagelsene hans
Homofili er galt, fordi
“Naturlig” er bedre
“Normalt” er bedre
Topp hemmelig grunn: det står i Bibelen min
For å ta den første først. Martin skriver om en venninne som “attpåtil” har hatt sex med en av samme kjønn:
“Hvordan kan man forvente at den kjønnsnøytrale effekten blant barn og ungdom ikke skal bli enda større, når man snart som lærer i barne- og ungdomsskolen blir nødt til å undervise om at homofili og heterofili er akkurat like normalt? Ekteskapet definerer det som er normen - det som blir betraktet som idealet. Smak på det. De som har stemt frem dagens regjering, har bidratt til at Norge har gjort homofili til et ideal!”
Dette er latterlig, Martin. Hvordan kan en ting bli et ideal av at man likestiller det med noe annet? Eller er det noe galt i at vi lar trofaste, monogame homoforhold være “idealet” for homofile, burde det heller vært omvendt? Og hva så om vi likestiller høyrehendte med venstrehendte, jøder med muslimer, svarte med hvite, homser med streite? Er det et problem? Ene og alene hvis homofili er et problem. Og det er her problemet ditt ligger; du mener homofili er et problem, og vil du begrunne det kan du spare oss alle tid og dra frem Bibelversene med en gang. Andre holdbare argumenter har du åpenbart ikke.
(Det er tidlig aften. Den varme vårluften er på ett vis rolig, men samtidig full av trafikk og gult sollys. Skyggen min strekkes fra fortauet og helt ut til midtstripen.)
- Unnskyld, kan jeg stille deg et spørsmål? (spør en av de to unge mennene med sort slips, sort jakke og gebrokken norsk.)
- Det er greit. (svarer jeg og spiser fortløpende av kebaben min mens biler raser forbi)
- Hvis Gud var her akkurat nå, akkurat her, hva ville du spurt ham om da?
(jeg må tenke et par sekunder)
- Hmm… “Hvorfor kom du ikke før.”
- Jaha? Det var interessant. (særlig… Hva skjedde med du skal ikke lyve?) Vi tror at Gud er her hele tiden, bare vi åpner øynene våre og ser etter.
- Men jeg har prøvd det. Og desto mer jeg ser på verden, desto sikrere blir jeg på at det ikke kan finnes noen Gud. Se på all lidelsen. Se for deg lidelsen hos ett enkelt barn i Kina som har mistet familien sin, kanskje sett dem dø og svulme opp før hun blir reddet. Nå havner hun kanskje på gata og blir prostituert før hun tar livet av seg. Akkurat nå er det hundretusenvis av mennesker som har fått forandret livet sitt i den retningen, over natta. (jeg knipser)
- Men tenk om Gud har en plan med det?
- Jeg var litt upresis der, jeg mente at jeg blir mer og mer sikker på at det ikke finnes noen god god gud. Å tillate så mye lidelse når du kan ta det vekk så lett som bare det (jeg knipser igjen) er ondskap. Les Mer »
En ettertanke: Det kunne egentlig fungert som et greit meme. Velg noen sanger som du faktisk har i platesamlingen (og derfor betalt for…), og bruk dem til å lage en historie. Ikke bruk mer enn én sang fra hvert album, og ha en generell regel over det hele (f.eks. kun norsk musikk). For folk som ikke har så god kjennskap til sangen kan du poste et utdrag av teksten som jeg har gjort, og eventuelt lenke til en video av sangen.
Spørsmålet virker skrekkelig banalt. Kun et fåtall filosofer mener det burde være greit å avlive spedbarn - blant dem Peter Singer [1] - samtidig som det er sikkert at synet vekker avsky hos de aller, aller fleste andre.
Peter Singers argument er at det ikke er noen egenskaper ved spedbarn som skiller spedbarn fra kuer[2]. Da har man umiddelbart valget mellom å gjøre som abortmotstanderne og tro på potensiale (at det er moralsk betydningsfullt at et foster kan bli til en person), man kan godta eutanasi (“aktiv dødshjelp”) av friske spedbarn på foreldrenes ønske, eller man kan gjøre som Singer selv gjør personlig og opphøye kua til spedbarnets etiske nivå (dvs. bli vegetarianer). Og er du aborttilhenger må du enten bli vegetarianer, akseptere spedbarnsdrap eller leve med et selvmotsigende etisk syn. Selv var jeg på randen til å bli vegetarianer. Men jeg er fortsatt tilhenger av abort, og mener faktisk at jeg har et konsekvent etisk syn. Les Mer »
