Hopp over navigasjon

Kategori-arkiver: poesi

Satellitten og kloden

Farer rett frem gjennom rommet, uforstyrret ensomhet. Dreies sakte ut av kursen av en tiltrekkende enhet. Farten øker langsomt, gradvis. Det går fort; den faller fritt. I ellipse rundt planeten har den blitt en satellitt. Blindt beveget av den andre uten selv å ha effekt: blir i bane uten krefter til å krasje eller fly [...]

Statlig omsorg

NAV får mye kjeft for tida. Og mye av det er sikkert fortjent. Ikke minst fordi jobben de gjør er så utrolig viktig. When your sparkle evades your soul I’ll be at your side to console When your standing on the window ledge I’ll talk you back from the edge I will, I will turn [...]

Lyset i kjøleskapet

Lyset i kjøleskapet Jeg river opp døren og stirrer mot pæren, den gløder som om allting er helt som før så lukker jeg døren og skuler mot glipen, og så lenge den syns, er jeg observatør. Er det mørkt der inne eller lyser det fortsatt? Jeg kunne jo undersøkt ved å se inn, men når [...]

Hvor kommer alt fra?

I anledning diskusjonen på enkelte andre blogger (de Undre tipset meg om var Harald og Virrvarr) legger jeg ut et dikt jeg skrev omkring påske om universets tilblivelse. Spørsmålet om hva som skapte universet fortjener en litt mer grundig og nøyaktig gjennomgang enn hva jeg klarer i kommunisere gjennom spede forsøk på barnerim, men dette [...]

Sikker viten

Sikker viten Jeg våkner en morgen og husker i går, som om jeg har opplevd det hele jeg klarer knapt tvile, men faktumet står bare nå er jeg sikkert til stede for tenk om jeg lever kun dagen i dag og forsvinner når dagen er omme at mitt selv vil våkne er bare bedrag en [...]

Stå ikke ved min grav og gråt

Det følgende diktet avsluttet Bjørnar Kanli sin tankevekkende Aftenpostenkronikk/begravelsestale som ble trykket i forrige uke: “Stå ikke ved min grav og gråt jeg er ikke der. Jeg sover ikke – Jeg er de tusen vinders blåst jeg er snøkrystallers frost. Jeg er morgensol i duggvåt eng og høstregnet som væter kinn. Når du våkner opp [...]

Ateistiske dikterier

Begge diktene er skrevet av Yip Harburg, som også skrev teksten til den kanskje mer kjente sange “Somewhere over the rainbow”. Iom at wikipedia forteller at mannen var sosialist, blir det kanskje litt feil å kalle dette naturalistisk poesi, men ateistisk er det i alle fall. Du kan finne flere Harburg-dikt her og her. … [...]

Naturalistisk poesi del 4

“Come let’s slip away from this damn masquerade just take my hand and let me lead the way (Arne Næss Sr.) “hvorledes kan min, hva vi kaller for livskvalitet, beholdes høy eller bli høyere? Og livskvalitet det går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er og hvorledes det er; hva [...]

Naturalistisk poesi del 3

I often wonder how exciting life would be If only I would seize the opportunity To break free of all conventions and comfort But a worried face soon comes over me But I am only once, not twice At the mercy of dice But I am only once, not twice At the mercy of dice [...]

Katie Melua og universets alder

“There are 12 billion light years to the edge, that’s a guess, no one can ever say it’s true” – stopp en hal frøken Melua. Det der er vel ikke helt riktig, er det?

Naturalistisk poesi del 2

I lys av gårsdagens post om Rosa magisk magi tenkte jeg å legge ut litt vakker poesi om det samme budskapet. Denne sangen har ikke Hr. Dybdahl lagt ut på YouTube, men du kan høre et utdrag av den her før du kjøper plata. Og for å visuelt stimulere deg legger jeg ut et bilde [...]

Naturalistisk poesi

And I’m sorry that / You put people to sleep, you pray on the week / Then you ask them to go ahead and take that leap / That giant leap / And I’m sorry that / You need hollow constellation / No deep appreciation ever comes that cheap / Curiousity tastes so sweet

Pappfigurer langs veien

Bildet og teksten ble først publisert i Under Dusken under spalten “Prospekt” i november 2004. Så får vi se om jeg klarer å få noe på trykk i kunstspalten deres i år. Tiden vil vise.

selv

Lenge ingenting Så en bekk Liten, lekende Jeg er en elv evig forandrende Aldri den samme, men alltid meg Øyeblikk på en snor En vakker dag, borte Et arret landskap igjen Og minnene

etter livet

Frykten for en død uten Gud – ikke-tilværelsen – skremmer nok mange inn i Jesu armer. Selv føler jeg meg ikke redd. Jeg ønsker likevel ikke å dø; jeg har veldig mye jeg skulle ha gjort før den tid, men selve døden og det som skjer etter den skremmer meg ikke. Og når noen nær [...]