Under følger noen mer eller mindre vanlige myter og påstander om alternativ medisin, med mine svar. Kom gjerne med dine egne myter i kommentarfeltet, så slenger jeg dem inn i teksten.
- Myte: Alternativ medisin bruker bare naturlige preparater, og disse er mindre skadelige for kroppen.
- Myte: Skolemedisinen bruker lite naturlige preparater.
- Myte: Farmasøytisk industri vil ikke bruke naturpreparater fordi de ikke kan tjene penger på det.
- Myte: Alternative behandlinger er forsket for lite på.
- Myte: Vi blir kvitt mange problemer om vi krever sertifisering av alternative medisinere.
- Myte: Skolemedisinere er alt for kritiske til alternativ medisin.
- Myte: Alternativ medisin er mye flinkere til å utnytte placeboeffekten enn skolemedisinen.
- Myte: Skolemedisinen burde bli flinkere til å utnytte placeboeffekten.
…
Myte: Alternativ medisin bruker bare naturlige preparater, og disse er mindre skadelige for kroppen.
Fakta: Tanken om at det som er “naturlig” også er “sunt” er i bunn og grunn dårlig begrunnet. Veldig mange naturlige stoffer er skadelige for mennesker, mange er uvirksomme og noen er nyttige.
Et problem er da at “alternative medisinere” ofte bruker stoffer som vi vet lite om fordi det er forsket lite på dem (ofte fordi det ikke er noen god grunn til å anta at f.eks. å stappe blåskjell opp i rumpa skulle helbrede kreft). Andre ganger bruker de stoffer hvor vi kjenner til skadevirkningene, men på grunn av manglende kunnskap om forskningen (eller manglende respekt for den) bruker de dem likevel: Johannesurt (brukes “mot” bla depresjon) gjør for eksempel p-piller virkningsløse og står for en del uønskede graviditeter her til lands, selv om stoffene kan være langt farligere enn som så. Atter andre ganger stoler man ikke på vitenskapen, men bruker stoffene likevel – selv når bivirkningene blir helt åpenbare. Mange alternative preparater bruker også (mer eller mindre i det skjulte) virksomme stoffer som koffein eller andre effektive stoffer, enten for å gi en følelse av at stoffet har en effekt eller for å faktisk helbrede.
…
Myte: Skolemedisinen bruker lite naturlige preparater.
Fakta: Svært mange medisiner er utledet fra eller består av naturlige stoffer. Eksempelvis er de fleste antibiotika naturlige stoffer og mange velbrukte preparater som aspirin og morfin naturlige preparater. Innenfor blodtrykksmedisin og kreftmedisin er naturpreparater en viktig kilde til nye behandlinger, og nesten en tredjedel av nye småmolekylære farmaka som ble lansert i 2000 var naturpreparater (Butler, J. Nat. Prod 2004). Skolemedisinen utnytter også det faktum at så mange naturlige stoffer er giftige (se over), eksempelvis er flere cellegifter naturlig forekommende stoffer, og botulinumtoxin (den mest potente nervegiften vi kjenner til, kjent fra dårlig rakfisk) brukes av skolemedisinen i behandlingen av en del nevrologiske tilstander.
…
Myte: Farmasøytisk industri vil ikke bruke naturpreparater fordi de ikke kan tjene penger på det.
Fakta: 40% av de farmasøytiske preparatene som ble solgt i 2000 var naturpreparater (Butler, J. Nat. Prod 2004), og ifølge WHO er det globale markedet for urtemedisin på ca 220 milliarder kroner. Homeopatisk medisin omsettes for over 5 milliarder dollar, nesten uten produksjonskostnader. Les mer om alternativ medisin og penger her.
Farmasøytisk industri er i all hovedsak ute etter en ting, nemlig å tjene penger. Nettopp derfor er farmasøytisk indsutri i ferd med å gå inn på markedet for “alternativ medisin”, fordi man kan produsere stoffer temmelig billig, og uten at man trenger bevise at stoffet virker eller er ufarlig.
…
Myte: Alternative behandlinger er forsket for lite på.
Fakta: Det stemmer at den alternative bransjen forsker lite på sine egne produkter, men dette kommer ikke av at det er mangel på penger (se over).
Likevel er det faktisk forsket mye på alternativ behandling, og regelen er at desto grundigere og mer nøye forskningen er gjort, desto mindre blir effekten helt til den er nesten helt lik placebo (akupunktur er et godt eksempel på dette). Den forskningen som ender opp med å ha ørsmå positive resultater har langt større sannsynlighet for å bli sendt inn til publikasjon, mens en studie som ender opp med en ørliten negativ eller ingen forskjell enten blir gjennomført på nytt (noe må jo ha vært galt med den?) eller bare droppet (dette er det såkalte “publication bias“). Vi ser den samme effekten i pressen: Dagbladet skriver oftere om alternative studier som finner en liten forskjell enn de mange som ikke finner noen forskjell, og gir et helt galt inntrykk av hva forskningen faktisk viser.
Samtidig kan jeg her beskyldes for å være litt sirkulært ettersom en alternativ medisin som virker per definisjon ikke lenger er alternativ medisin, men skolemedisin.
…
Myte: Vi blir kvitt mange problemer om vi krever sertifisering av alternative medisinere.
Svar: Hvordan skal man skille mellom en alternativ medisiner som tilbyr en ikke-virksom behandling og en annen alternativ medisiner som tilbyr en ikke-virksom behandling? Det er helt klart at man burde få vekk svindlerne fra markedet, men den eneste løsningen på det er at alle alternative medisinere setter seg ned sammen og blir enige om at man må bevise at noe virker for å påstå det, det holder ikke å bare mene det.
En annen stor fare er alternative medisinere som forsøker å behandle tilstander som faktisk kan behandles godt med skolemedisin. Den eneste gode løsningen her er å kreve at alternative medisinere skal vite like mye om kroppen og sykdommer som leger, selv om denne ikke er uproblematisk mtp pasientens rett til selvbestemmelse (se nedenfor om placebo).
…
Myte: Skolemedisinere er alt for kritiske til alternativ medisin.
Fakta: Skolemedisinere er like skeptiske/naive overfor alternativ medisin, som de er overfor farmasøytisk industri. Derimot er trolig alternative behandlere mer skeptisk overfor farmasøytisk industri enn overfor alternativ medisin (eksemplifisert i denne bloggposten). Jeg tror de fleste skolemedisinere som er skeptiske til alternativ medisin, er det fordi de er vant med å få ørene sprøytet fulle av halvsannheter fra farmasøytisk industri. Mener du at behandlingsformen din virker (bedre enn placebo), må du vise det i flere grundige studier. Det finnes mange dårlige leger som er for lettvinte på reseptblokka, men de aller fleste av dem gjør det fordi de har for dårlig tid (for privatpraktiserende leger en selvforskyldt konsekvens av grådighet): når en pasient ikke godtar at det ikke finnes noen god behandling for f.eks. forkjølelse (eller en mer alvorlig sykdom), er det en lettvint utvei å skrive ut en resept fremfor å ta seg tid til å prate med pasienten.
…
Myte: Alternativ medisin er mye flinkere til å utnytte placeboeffekten enn skolemedisinen.
Fakta: Du får placeboeffekt hver gang du får behandling, uansett om det er narrebehandling eller ekte behandling du får. En av de viktigste placeboeffektene (at du kanskje ville blitt frisk uansett om du fikk behandling eller ikke) blir langt mer “virksom” når man prøver behandling etter behandling etter behandling.
Det skal dog sies at skolemedisinere langt oftere ser noceboeffekten, nemlig at man tenker seg syk. En lege er etisk forpliktet til å fortelle deg om eventuelle bivirkninger (og farmasøytisk industri må finne ut hva bivirkningene kan være), og det at man forteller om bivirkninger gjør at folk oftere føler seg dårlig. En morsom historie jeg har hørt er at noen ønsket å undersøke om sterkere MR-maskiner kunne gi hodepine, og fant at en betydelig andel fikk vondt i hodet (selv når maskinen var skrudd av).
…
Myte: Skolemedisinen burde bli flinkere til å utnytte placeboeffekten.
Svar: Argumentet baserer seg på en misforståelse av hva placeboeffekten faktisk er (mer om dette kommer senere).
Å redusere noceboeffekten og øke placeboeffekten er dessuten forbundet med store etiske problemer: synes du det er greit at legen din lyver til deg eller overdriver positive virkninger? Er det greit om legen lar være å fortelle om eventuelle bivirkninger eller risiko av en behandling? I så fall kan du fortelle legen din at du ikke ønsker å vite noe om slikt; kanskje han går med på det. I Hellas er det f.eks. ofte familien som avgjør om du selv får vite at du er dødssyk, og mange døende får derfor høre at de er helt friske.
4 Comments
Pkt. 8: Pussig nok har jeg hørt – og skrevet – om placeboeffekten tidligere i dag.
Jeg vet ikke så mye om hva placeboeffekten faktisk er, og ser frem til å lese mer om det senere.
Jeg trodde det var at man av en eller annen grunn blir mindre syk eller plaget når man tror man får aktiv behandling – uten å få det. (Med forbehold om sloppy definisjoner.) Og i så fall trodde jeg ganske riktig at dette var en effekt som kunne utnyttes på egen hånd… hvis man hadde visst mer om dem.
Jeg ser de etiske problemstillingene. Men jeg har lurt en stund… er man egentlig nødt til å føre noen bak lyset, for å oppnå en placeboeffekt? Burde det ikke gjøre samme nytte om man fikk vite at man gikk i placeboterapi – og at omfattende forskning har vist at det virker?
Er opptatt av vitenskapelig korrekthet, og vil gjerne vite det om jeg er på villspor med dette.
Definisjonen din er forsåvidt ikke så gal, men problemet er at plaeboeffekten er langt mindre magisk enn de fleste av oss har inntrykk av. Jeg har allerede skrevet litt om placebo her (står også mye bra i wikipedia), og problemet er at placebo er vanskelig å utnytte fordi den er flere forskjellige ting. Dette er blant annet naturlige svningninger i sykdom (mao “pasienten ville blitt frisk uansett”) og det at man føler man blir behandlet og håper på forandring (kan føre til adferd som hjelper på sykdommen, eks. man trener mer og så har treningen en effekt). Får man en medisin man vet ikke virker, får man lite håp om endring. Dette med naturlige svingninger “utnytter” dagens leger når de sier “kom tilbake neste uke om det ikke er bedre” (kanskje de heller burde vifte med en stav eller synge noen salmevers og si “kom tilbake om det ikke hjalp”?:)
Dette med at kroppen helbreder seg selv i naturmedisin er forresten en myte jeg burde slenge opp. I mange medisiner (eks flere antibiotika) er det jo slik at medisinen bare stopper sykdomsprosessen, og så rydder kroppen opp. Tanken om at skolemedisin forstyrrer kroppen mens alternativ medisin utnytter “kroppens naturlige mekanismer” er litt for svart-hvitt.
Ja, distinksjonene mellom “kunstig” og “naturlig” har i det hele tatt mye kunstig over seg… og jeg ser frem til den dagen de påviser laboratoriesubstansen, som fester seg til alt som er fremstilt i et laboratorium og forårsaker bivirkninger.
(Ehm. Sarkasme, sorry.)
Takker for link, var mer tilgjengelig enn wikipediaartikkelen som var på noe over 20 A4-sider. Så med andre ord: En del av placeboeffektene er statistiske illusjoner. En del av dem som ikke er det, har kort variget.
Er det noen igjen som er varige? Som du sier, at et eller annet med behandlingen fremmer helseatferd, at det stimulerer de mekanismene kroppen rydder opp i seg selv med, osv…
Har man kommet noen vei med å forske på dette? Hvordan disse effektene virker, om de kan forbedres, om det er noen måte å oppnå dem på uten å lure folk?
Skal lese meg opp på det og komme med et svar ila noen uker :)
One Trackback/Pingback
[...] ut noen sider jeg har hatt liggende en stund, nemlig siden “Alternativ Medisin” og “Myter om Alternativ Medisin”. Foreløpig er følgende myter tatt [...]