“Siden vår tenkning består av elektrokjemiske prosesser (i hjernen) som igjen er bestemt av kvantemekanikk, er det i prinsippet ikke mulig å kunne forutsi hva en hjerne vil tenke eller avgjøre.”

- problemet med den tilgang er at det, hvis kvantemekanikken overhovedet spiller en rolle, er meget begrænset hvilken indflydelse den kan have, eftersom vi er overgået til egentlige kemiske/biologiske processer. Nogen mener dog at kvantemekanikken kan have en indflydelse i forbindelse med neurotransmitterne.

Og i forholdet til lov og determinisme ser jeg som sådan ikke noget problem. Selvom den enkelte ikke har “fri vilje” begå den enkelte stadig forbrydelsen. Derfor er der et behov for et system der så at sige kan opdrage den enkelte borger til ikke at begå diverse overtrædelser.

Siden vår tenkning består av elektrokjemiske prosesser (i hjernen) som igjen er bestemt av kvantemekanikk, er det i prinsippet ikke mulig å kunne forutsi hva en hjerne vil tenke eller avgjøre.

Jeg tror at vårt “operativsystem” benytter seg av dette til å kunne fantasere om hva som helst, til å “føle” og til kunne aktivere kroppen på grunnlag av fantasi og følelser.

Men de som ikke tror på fri vilje har ingen grunn til å være forarget på dommeren som gir dødstraff for å stjele et brød. Han har jo ingen fri vije.