“Jeg tenker hva jeg vil
Mitt ønske bestemmer,
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli
Min tanke er fri”- Alf Cranner, “Min tanke er fri”
“Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og hjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette.”
- David til Herren, 1 Krøn 29:17
For mange kristne er fri vilje selve nøkkelen til å forstå det så sentrale ondes problem som mange ateister bruker som forklaring på ikke å tro. For humanister er fri vilje så selvsagt at de i Norge har kalt medlemsavisen sin for Fri Tanke, og jeg har knapt vært i en borgerlig konfirmasjon hvor Alf Cranners “Din tanke er fri” ikke har blitt sunget.
Men en del troende bruker den frie viljens tilsynelatende umulighet som et argument mot naturalisme. For fri vilje, selv om vi tar det for gitt i dagliglivet, kan jo fremstå som en umulighet i et deterministisk univers. Mange ateister – meg selv inkludert – har derfor konkludert med at fri vilje ikke finnes. Det er, som jeg nå vil forsøke å forklare gjennom en serie poster, heldigvis ikke nødvendig å konkludere med. Jeg har endret syn og føler meg nå ganske sikker på at den frie vilje finnes. Begrunnelsen får du lese om i tekstene jeg lenker til nedenfor.
- Intro: (teksten du leser nå)
- Fri vilje og determinisme (tirsdag 28.10)
- Forskning og eksperimenter på den frie viljen (onsdag 29.10)
- Kan man forandre fremtiden i et deterministisk univers? (torsdag 30.10)
- Sporargumentet: kunne jeg gjort det annerledes i et deterministisk univers? (fredag 31.10)
- Kildeargumentet: hvor kommer viljen fra? (lørdag 1.11)
- Utviklingen av fri vilje (søndag 2.12)
…
(Gamle lesere som er lei brutte løfter om snarlig publisering kan beroliges med at alle sakene nå er ferdigskrevet – det har tatt meg omtrent et halvår med når-jeg-føler-for-det-skriblerier – og vil legges ut automagisk hver dag etter denne, ettersom såpass sært stoff erfaringsmessig ikke utløser de helt store diskusjonene)
5 Comments
Det er en feil med lenkene her.
Takk for tipset Gorm, det er fikset nå :)
Det er fortsatt en feil med de to siste.
Bare en liten kommentar. Alle eksperimentelle
data tyder på at universet ikke er deterministisk. For de uinnvidde: Indeterminisme i en viss grad. Ikke slik at indeterminismen leder til inkonsistens.
De kvantemekaniske tilstands-vektorer har en determinstisk tidsutvikling, men den observerte fysiske realitet er en tilfeldig “undermengde” av tilstandsvektoren (eller bølgefunksjonen).
Siden vår tenkning består av elektrokjemiske prosesser (i hjernen) som igjen er bestemt av kvantemekanikk, er det i prinsippet ikke mulig å kunne forutsi hva en hjerne vil tenke eller avgjøre.
Jeg tror at vårt “operativsystem” benytter seg av dette til å kunne fantasere om hva som helst, til å “føle” og til kunne aktivere kroppen på grunnlag av fantasi og følelser.
Men de som ikke tror på fri vilje har ingen grunn til å være forarget på dommeren som gir dødstraff for å stjele et brød. Han har jo ingen fri vije.
Jeg er på holdet der mener at vi ikke har nogen fri vilje. Dennett mener at den har udviklet sig i en grad, men jeg mener han tager fejl i den instans at de rationelle overvejelser også er et produkt af de kemiske processer, ie. at det er deterministisk.
“Siden vår tenkning består av elektrokjemiske prosesser (i hjernen) som igjen er bestemt av kvantemekanikk, er det i prinsippet ikke mulig å kunne forutsi hva en hjerne vil tenke eller avgjøre.”
- problemet med den tilgang er at det, hvis kvantemekanikken overhovedet spiller en rolle, er meget begrænset hvilken indflydelse den kan have, eftersom vi er overgået til egentlige kemiske/biologiske processer. Nogen mener dog at kvantemekanikken kan have en indflydelse i forbindelse med neurotransmitterne.
Og i forholdet til lov og determinisme ser jeg som sådan ikke noget problem. Selvom den enkelte ikke har “fri vilje” begå den enkelte stadig forbrydelsen. Derfor er der et behov for et system der så at sige kan opdrage den enkelte borger til ikke at begå diverse overtrædelser.