jeg må tenke litt og er ikke helt inn i grublingen akkurat nå, men du kan cut and paste og sende meg en mail på leif@auke.no

Men det er et spor her som ligger å flyter og som krever mer en iskald logikk

Jeg skulle hatt med i foregående innlegg, at dette nettopp illustrerer det vitenskaplig/matematiske problem forskerne sto overfor da de ville si noe om/beregne noe som helst angående partikkelens bølgeegenskap.
De kunne ikke lenger benytte årsakslovene/ “logikken”s matematikk for dette fenomenet.
De fant etterhvert frem til at man kunne anvende sannsynlighetsberegning som redskap, men at denne beregningsmåten var så vesensforskjellig fra årsakslovens matematikk at man hele tiden lette etter metoder for å binde disse to systemer sammen. Det har de ennå ikke funnet, men håpet og forsøkene er der fortsatt.
Noen mener at sannsynlighetsregning ikke er matematikk, nettopp fordi den unndrar seg årsakslovene og opptrer mer filosofisk.
Så også i matematikkens ulike språk kan man ha så vesensforskjellige systemer.
Det var dette som jeg egentlig skulle frem til. At materien , som er to vesensforskjellige ting på en gang,faktisk lar seg håndtere rent vitenskaplig ved to ulike matematiske systemer.

ja.all vår tenkning overhodet bruker årsakslovene, og krever en form for logikk.

Jeg husker min forundring da jeg leste om de arabiske og særlig det hebraisk språk, at de ikke bruker verbet “å være”. De er dermed ikke istand til å formulere denne logikkens grunnsetning. De kan ikke si at A er A, fordi de ikke har dette verbet. De må uttrykke seg på en annen måte, og for dem er ikke denne måten i harmoni med deres språk, og dermed med deres totale forståelse.

Deres forståelse av ordene er vesensforskjellig fra vår vestlige forståelse av ordene.
Vi har våre språklige røtter og vår forståelse av ordene i den greske tradisjonen:
Ordet er: et ideinnhold, et rolig, “kjølig tilbaketrukket”, reflekterende innhold.

I arabisk/hebraisk språktradisjon er ordet:
skapende, dynamisk, ” varmt og nært handlende”, selvrealiserende innhold.

Sikkert ikke lett for de to partene å forstå hverandre.
Vi er i deres tradisjon! I språk og tanker er vi greske, men mye av vår kultur og religion har røtter i arabisk/hebraisk.

Vår forståelse av et fenomen , f. eks logikk, kan altså berikes ved å lære fenomenet på et annet språk! Det utvider vår forståelse av at våre “grunnaksiomer og absolutter” har språklig/kulturelle begrensninger.
Vi har gresk som vårt “vindu mot verden”, og får enten glede, ubehag eller en utvidet forståelse ved å “se ut av et annet vindu”, som arabisk/hebraisk eller kinesisk for den saks skyld.
Vår tenkning er med ord. Vi er prisgitt vårt språk i vår tenkning.
Så sier du videre:

“Så jeg datt ned på den konklusjon at logikken i seg selv er et system, eller må være et system, forutsatt transedente mekanismer (slik jeg forstår deg), nemlig at bevistheten har en evne til å oppfatte helheten absolutt og dermed forbigår logiske mekanismer.

Problemet blir da; Hvordan bevise noe ulogisk med logikk.. Det blir (og er) umulig.”

Det var faktisk dette dilemmaet Paulus sto overfor da han skulle forkjynne “ordet” for jøde og så for greker.
Paulus behersket begge språkformene. Hans teologiske utlegninger ble kristendommen.

Jeg prøver å si at når vi i sannhet søker hva som er sant, da vil vi ønske å se gjennom “alle vinduene” for å bruke våre tanker i så utvidet form som mulig.

Vi ønsker jo at vi, med våre tanker skal kunne nå frem til sannheten om oss selv og altet, og det vi har gitt er materien!