Jeg tror på ting som ikke finnes. Det som skal til for at jeg tror på noe er at det er nyttig å tro på det. Det kan kanskje høres ut som om jeg er veldig naiv, og det er kanskje rett, men jeg synes folk flest tror på veldig mye unyttig.
For to tusen år siden var det mye man ikke visste om verden, og da var gudene en god forklaring å ha på hvorfor ting var som de var. Hvorfor skal jeg ikke drepe naboen min? Hvorfor ble barnet mitt sykt? Hvorfor slo lynet ned i dette her huset? I dag er det politiet og domstolen som sørger for rettferdighet, alle vasker seg på hendene etter toalettbesøk og selv de mest fanatiske fundamentalister har lynavleder på kirkespiret sitt. Jeg ser rett og slett ikke nytten av å tro på en gud lenger. Jeg vet hvorfor himmelen er blå og hvordan babyer blir til, men jeg innrømmer også at jeg ikke vet sikkert om Gud finnes. Poenget er likevel at dette med eksistens eller sannhet altså ikke er så veldig viktig.
For tiden går det jo dårlig på børsene rundt omkring iverden. Milliarder av kroner forsvinner i løse luften over natten. De fleste av oss vet at penger egentlig ikke har noen absolutt verdi. Hvis alle mennesker lå i narkose samtidig ville verdien av en hundrelapp forsvinne selv om hundrelappen fortsatt eksisterte. Jeg tror det har å gjøre med at vi vanlige folk med vanlige liv faktisk tenker på hundrelappens verdi som absolutt. Fordi det er nyttig å tenke sånn.
Litt på samme måte har jeg det med etikk. Hvis det ikke finnes noen Gud kan det vanskelig finnes en morallov uavhengig av mennesket, eller et menneskeverd bestemt av noen andre enn mennesker. Men det er egentlig ikke så farlig, for en absolutt moral og et absolutt menneskeverd er så utrolig nyttige at jeg tror på dem likevel (du kan lese tidligere skriverier om liksom-absolutt moral her).
Men selv om vi tror på ting som ikke finnes må vi holde tunga rett i munnen om det ikke skal gå galt. Hvis du tror at penger har absolutt verdi blir det for eksempel vanskelig å forstå inflasjon. … Og når blir et embryo eller et foster en person? Har du ikke helt skjønt hva menneskeverd er kan du lete etter det tidspunktet så lenge du bare orker. Da er det mye greiere å tro på det som er nyttig og la resten ligge, uavhengig av om de er sanne eller finnes.
Det tror jeg på.
—
Teksten over ble først lest opp på NRK P1 søndag 28. september, og er egentlig et sammendrag av tekster jeg har skrevet om pengers absolutte verdi og pseudoabsolutt moral. Radioinnslaget skulle egentlig handle om syndig samkvem med dyr, men det ble i siste instans for drøy kost for redaktøren. Jeg sier meg nå egentlig godt fornøyd med det endelige resultatet likevel.
11 kommentarer
Pent, Nicholas :D
Jeg driver og skriver et innlegg til selvsamme P1-program selv. Jeg tror de har tatt en sveip blandt bloggerne der ute på leting etter kåsører (c:
Virrvarr: Ja, hun journalisten nevnte faktisk deg da jeg pratet med henne. Var utfordrende å skrive noe som skal leses opp; det stiller helt andre krav til oppbygning, ordbruk osv (jeg fikk verdifull feedback+hjelp fra NRK-menneskene, det anbefales). Gleder meg til å høre hva du får sendt inn da :)
For meg høres det veldig merkelig ut at tro liksom skulle være en viljeshandling.
Nå er selvsagt eksistensen av fri vilje diskutabel generelt, men i mange sammenhenger føles det ihvertfall som jeg velger. Dette gjelder etter min erfaring ikke hva jeg tror på.
Hvis jeg kunne velge, kan det godt hende jeg ville trodd på gud, da jeg kan tenke meg at det f.eks. gir en følelse av trygghet. Men jeg kan ikke.
Abre: Jeg tror heller ikke at man kan “velge” å tro på det ene eller det andre. Jeg blir litt nysgjerrig på hvorfor du tror jeg mener det? :)
Tja, først og fremst setning nummer to i innlegget ditt. Du får det til å høres som det ligger et resonnement bak troen din.
Begrepet “nyttig” får meg til å oppfatte dette instrumentelt: at du har en hensikt med å tro sånn og sånn. Det er det lureste, liksom. En slik tolkning gir ingen mening dersom vi ikke snakker om valg.
Den andre måten å forstå dette på er slik vi forstår evolusjon: at ting har årsaker, men ikke hensikter. Ser vi på menneskeheten under ett, gir dette mening: “Hvorfor tror vi det vi tror?” Jo, fordi det har vist seg å være nyttig, og disse forestillingene har derfor utkonkurrert andre, som var mindre nyttige.
Jeg ser imidlertid ikke hvordan du skal kunne forklare din egen individuelle tro på denne måten: at den er gitt ved at den er nyttig, mens andres ikke er det.
Men jeg går jo ut fra at du ikke mener “tro” bokstavelig her, siden det er en logisk selvmotsigelse å tro på noe man vet ikke finnes. Hvis du med tro mener mer noe sånt som “velge som moralsk utgangspunkt”, kan man ihvertfall snakke om å “velge” i den forstand vi vanligvis gjør det, nemlig sli at det ligger et resonnement og en begrunnelse bak. Men i såfall skjønner jeg ikke sammenligningen med gudstro.
“Tja, først og fremst setning nummer to i innlegget ditt. Du får det til å høres som det ligger et resonnement bak troen din.”
Ser at det kan forstås på den måten, men det er vel mer en analyse av hvorfor jeg tror det jeg tror. Vi kan ikke velge hva vi vil tro på, men mener du det betyr at det ikke finnes grunner til at vi tror det vi tror?
“Men jeg går jo ut fra at du ikke mener “tro” bokstavelig her, siden det er en logisk selvmotsigelse å tro på noe man vet ikke finnes.”
Tja. Det kommer vel an på nøyaktig hva man mener med “tro” og hva man mener med “finnes”. Iom at teksten er skrevet for radio ble en del vanskelige ord redigert bort: med “finnes” mener jeg “eksisterer objektivt/uavhengig av det materialistiske menneskesinnet”. Og med “tro” bruker jeg vel heller betydningen “forestille seg” enn “være nesten sikker på”. Jeg oppfører meg og tenker på alle måter som om pengene i lommeboka mi har en absolutt verdi, med mindre vi snakker om makroøkonomi. Jeg har ikke “valgt” å “tro” det, jeg bare gjør det. Mange voksne mennesker har heller ikke skjønt at penger ikke har absolutt verdi, og blir frustrert fordi de ikke skjønner hvorfor lønnsøkningen spises opp av prisstigningen. Noe annet jeg “tror” selv om jeg “egentlig” vet det ikke er sant, er at vi bor på en flat jord som står i ro mens sola beveger seg rundt oss.
Jeg er en person som aldri hører på radio søndag morgen. I går hørte jeg på radio søndag morgen, og vips! Der var en av mine favorittbloggere. Det er nesten så man begynner å tro på skjebnen…;)
Jeg er ikke fagmann på området etikk, men i den grad jeg har peiling på noe i denne verden, er språk og litteratur mitt felt. I den anledning har jeg lyst til å si at denne teksten bare blir bedre jo flere ganger jeg leser den. Det er et godt tegn.
Da jeg hørte den på radio, følte jeg litt skuffelse over at de ikke ga deg et par minutter til. Når man skal formulere seg så kort og enkelt, ender man ofte opp med formuleringer som vil bryte sammen ved nærmere undersøkelse, simpelthen fordi man pakker mer mening inn i dem enn de klarer å bære. Men denne teksten bærer preg av at du har studert disse tingene lenge og grundig. Dermed klarer du også å destillere synspunktene dine på en måte som er både lettfattelig og har tyngde.
Det er en prestasjon, helt uavhengig av hva man måtte synes om de meningene som uttrykkes. Denne gamle læreren gir toppkarakter for dette…
Spennende blogg (det er første gangen jeg besøker den).
Det som jeg er litt opptatt av er at en ikke kan besvise at Gud (guder) ikke finnes. Samtidig kan en heller ikke utelate troen som en ytre realitet som kommer til en. Nærmere bestemt en gave som kommer til oss.
- Er selv kristen og har opplevd vonde ting som skulle tale for at Gud ikke finnes. Men jeg har likevel opplevd at Han har kommet til meg og gitt meg tro (tilitt) til at han finnes.
Jeg tror (!) denne artikkelen kan være av interesse…
http://klassekampen.no/54813/article/item/null
Morsomt at bloggene når radioen :-) Er det mulig å høre dette i opptak på NRKs sider? Ellers har jeg bare en kommentar:
Jeg ser rett og slett ikke nytten av å tro på en gud lenger.
Men har du da egentlig lett? Det finnes mange undersøkelser som viser en positiv korrelasjon mellom lykke, helse og religion, her er ett eksempel.
Og fra et evolusjonært perspektiv er det da vanskelig å forklare at religion har oppstått hvis den ikke har noen nytte? Folk er vel ikke dummere enn at de hadde kvittet seg med religion for lenge siden hvis den ikke var nyttig til noe?
Beklager sent svar, Håvard. Jeg har dog tenkt en del over akkurat det spørsmålet. For meg selv er det enkelt: jeg er mer lykkelig uten religion enn med. Jeg tar også konsekvensen av det og argumenterer ikke aktivt overfor sterkt religiøse mennesker (type Jehovas Vitner) troen deres, fordi konsekvensene for dem er enorme om de skulle miste troen. Hvis jeg har noen målgruppe, må det være tvilerne (i tillegg til meg selv). Og tvilerne vet vi er mindre lykkelige enn både ateister og teister.
For befolkningen generelt er det mindre opplagt: ville samfunnet blitt bedre om vi latet som religionen var sann, og indoktrinerte alle? Fordi de som tror i vårt samfunn er lykkeligere enn de som ikke tror? Jeg har noen tanker om dette men lurer på om det ikke vil være bedre å artikulere dem i en egen post etter hvert.
2 Trackbacks/Pingbacks
[...] 29, 2008 · Ingen kommentarer Har nettopp skrev en kommentar hos Arsethicaom tro. Av den grunn fikk jeg lyst til å skrive en liten artikkel om tro (tillitt) på Gud og hans [...]
[...] Da damen fra NRK P1 ringte meg for to uker siden og spurte om jeg ville skrive et radiokåseri til Mellom himmel og jord, ble jeg både glad og litt overrasket. Om jeg ville skrive en tekst om hva jeg ville som skulle være tre minutter lang, og handle om hva som helst, så lenge det var relatert til hva jeg trodde på? Selvfølgelig! (Ja, NRK snoker rundt i bloggosfæren i disse dager. Ars Ethica-Nicolas har også laget et kåseri på bestilling fra dem.) [...]
Send en kommentar