Har du hørt argumentet om at vi kanskje lever i en datasimulasjon uten at vi er klar over det, noe à la filmen The Matrix? Artikkelen “Are You Living in a Computer Simulation?” tar opp nettopp dette, og det interessante argumentet er at dersom man tror at menneskeheten noen gang vil ha teknologien til å lage en simulert verden (omtrent som i filmen The Matrix), må man også rent rasjonelt tro at vi mest sannsynlig befinner oss i den simulerte verdenen akkurat nå.
Argumentet presenteres som følger:
“at least one of the following propositions is true:
- the human species is very likely to go extinct before reaching a “posthuman” stage;
- any posthuman civilization is extremely unlikely to run a significant number of simulations of their evolutionary history (or variations thereof);
- we are almost certainly living in a computer simulation.
It follows that the belief that there is a significant chance that we will one day become posthumans who run ancestor-simulations is false, unless we are currently living in a simulation”
Grunnen til at du rent rasjonelt må tro at du lever i en “matriseverden” dersom du mener det noen gang vil bli teknologisk mulig å gjøre det, er at antallet mennesker som lever i nåtiden begrenser seg til noen milliarder. Antallet mennesker som i fremtiden vil kunne leve i en simulasjon av nåtiden er derimot nesten uendelig, ettersom en simulasjon av flere hundre leveår ikke trenger ta mer enn noen sekunder å gjennomføre hvis man rent hypotetisk sett har nok datakraft (i motsetning til The Matrix tenker man her at menneskene kun finnes i simulasjonen, uten noen kropp utenfor). Flere av disse simulerte virkelighetene ville også kunne gjennomføre sine simulasjoner igjen, og så videre. Fordi opplevelse av simulasjonen vil være (dvs. er definert som) identisk med opplevelse av virkeligheten er det umulig for oss å vite om vi er “ekte” eller simulert. Derfor må vi rent rasjonelt være enige i at det er mer sannsynlig at vi er blant det enorme flertallet som lever i den virkelighetstro simulasjonen, og ikke virkeligheten.
Enkelte bruker dette argumentet for å vise at vi ikke kan utelukke at det finnes en gud, for hvordan kan simulerte figurer lære noe om den virkelige virkeligheten og tingen i seg selv? Dette mener jeg er en gal konklusjon. Først og fremst baserer argumentet seg på noe så ureligiøst som naturalisme. Under premisset “det vil bli teknologisk mulig å simulere en verden som virker helt ekte” ligger nemlig et naturalistisk verdensbilde ved at man tror menneskets bevissthet og sjel har blitt til ved evolusjon slik at bevissthet ikke er avhengig av substratet vi i dag finner den i (hjernen). For det andre kan argumentet like gjerne brukes mot religiøse som har en helt klar fornemmelse av at Gud finnes, for denne opplevelsen kan jo like gjerne være simulert i en fremtidsverden uten Gud. Samtidig er det få reflekterte ateister som kategorisk utelukker at Gud kan finnes (jeg gjør meg muligens skyldig i en No True Scotsman-fallacy her). Selv kaller jeg meg ateist fordi jeg enkelt og greit vurderer Guds eksistens som veldig usannsynlig, ikke fordi jeg påstår å vite noe absolutt om Guds eksistens.
Når det gjelder sannsynligheten for de tre alternativene gitt av tankeeksperimentet, tror jeg personlig ikke at menneskeheten vil overleve lenge nok til å nå det teknologiske nivået som kreves, hvis det i det hele tatt er fysisk mulig å skape en nøyaktig nok simulasjon. Ellers merker jeg at jeg etter mye bortkastet tid på såkalte “gudsbevis” ikke helt stoler på at man uten observasjoner kan si noe om virkeligheten som er umulig å avkrefte. Tankeeksperimentet er likevel interessant fordi det tvinger oss til å innse at det er mer enn bare Guds eksistens som vi ikke kan vite noe absolutt sikkert om. Verden ble kanskje skapt for fem minutter siden (med minnenen om fortiden på plass) og vi kan heller ikke avkrefte den idéen med absolutt sikkerhet. Samtidig har det lite å si om jeg er simulert eller fem minutter gammel så lenge det oppleves som hundre prosent ekte? Vi kan jo ikke gjøre noe fra eller til uansett.
Personlig velger jeg å tro at verden har eksistert lenger enn fem minutter, at vi ikke er simulert og at det ikke finnes noen gud. Dette er løsninger som krever mindre antagelser, og samtidig er det lett å se for seg observasjoner som kunne fått meg til å endre mening hvis jeg tar feil. Et overbevisende under a la amputert lem som vokser ut eller feilmeldinger og beskjeder i synsfeltet er alt som skal til. Jeg ville i alle fall måttet tenke meg nøye om dersom beskjeden “Dette har vært en simulasjon. Vi vil nå avslutte og takker for samarbeidet.” med ett kom opp i gule bokstaver i luften foran meg.
12 kommentarer
Jeg lekte med samme tanke for en stund tilbake, og jeg må innrømme den tanke var ganske spennende.
Husker at jeg leste en liten novelle av Arthur C. Clark(?) engang, der universet viste seg å være en datasimulering. Så vidt jeg husker endte den med at han slettet hele greia…
Det som gjør denne forestillingen spennende er, med salige Alberts ord, at “The most incomprehensible thing about the world is that it is comprehensible.” Med andre ord, hvorfor er verden logisk og lar seg beskrive så uhyre effektivt med matematiske sammenhenger som den gjør, og hvorfor er vår hjerne så god til å utføre slike logiske og matematiske tankerekker som er helt ubrukelige fra et evolusjonmessig ståsted? Om våre hjerner er en datasimulasjon, faller det seg jo derimot…naturlig.
Anbefaler Paul Davies’ The Mind of God, selv om jeg er uenig med konklusjonene hans.
Sos: jeg tror jeg er uenig med Mr E, iallfall delvis. Vår hjerne er ikke god til å utføre logiske og matematiske tankerekker: vi har så dårlig korttidsminne at vi knapt får til noe av betydning uten å kunne “mellomlagre” med f.eks. penn og papir, og vi er notorisk dårlige på både logikk og statistikk. Det vi er spesielt gode på er det vi har hatt bruk for evolusjonsmessig (vekt opp til det vi kan bære, å ta imot ting, avstander vi kan gå på noen timer, osv). (jeg har skrevet om noe lignende tidligere, da det finnes et likt argument for Guds eksistens)
Når det gjelder at universet er logisk, så er vel det heller fordi logikken er utarbeidet etter hvordan verden ser ut? I tillegg er jo kvantefysikk alt annet enn logisk. Spør bare Albert… ;)
Jeg er ikke helt enig. Du har rett i at intuisjonen ofte svikter oss (som i enkeltmennesker), men det betyr ikke at vi (som i menneskeheten) er dårlige til å forstå verden. Ta gruppeteori, en svært abstrakt teori som tar utgangspunkt i en hypotese om perfekte legemer og deres symmetriegenskaper. Utarbeidet for 100 år siden, men senere viser det seg at teorien reflekteres i naturen på det mest elementære nivå. Hvis LHC lykkes i å finne Higgs-partikkelen, har man på mange måter vist at Naturen er kontruert ut i fra gruppeteori, en teori som var formulert lenge før noen hadde noen idé om elementærpartikler. Dette er langt fra et enestående eksempel på at matematiske teorier på et senere tidspunkt viser seg å reflekteres i naturen. Dermed er det vanskelig å unngå konklusjonen om at den menneskelige hjerne er “unaturlig” god på matematiske og logiske slutninger, noe det ikke er noen evolusjonsmessig grunn til at vi skal inneha. For orden skyld, dette er etter min mening svært langt fra noe “gudsbevis”.
Forresten er kvantefysikk svært logisk. Kontraintuitiv, ja, men logisk. Og Albert hadde ikke problem med noen av disse, men derimot dens fysiske implikasjoner, i særdeleshet kvantemekanisk sammenfiltring.
“det betyr ikke at vi (som i menneskeheten) er dårlige til å forstå verden”
“Menneskeheten” bruker skrift og annen teknologi for å dele på denne kunnskapen. Da er det ikke rart at man outperformer det evolusjonen designet oss for å kunne gjøre. Det er ikke snakk om menneskets hjerne, men menneskets hjerne i samhandling med andre hjerner, alt sammen hjulpet av teknologi fra notatblokk og trykkpresse til det mer sofistikerte. Skal du snakke om menneskehjernen som “naturlig god” må du først frata den alle de unaturlige hjelpemidlene.
“Ta gruppeteori, en svært abstrakt teori som (…)”
Hvis den bevises å være riktig blir jo dette litt som å peke på lottokupongen som vant. Det er jo ganske mange andre teorier som har blitt forkastet? :)
“Dette er langt fra et enestående eksempel på at matematiske teorier på et senere tidspunkt viser seg å reflekteres i naturen.”
At matematikk finnes i naturen er vel bare en direkte konsekvens av at naturen holder seg innenfor logikkens regler? Man kan kanskje like gjerne si at “naturen på et senere tidspunkt viser seg å reflekteres i matematiske teorier”, a la Newton. Eller bruke et slags antropologisk prinsipp om at et univers som ikke etterlever matematisk regelmessighet ikke kan bebos (og dermed observeres)?
Ang. kvantefysikk og logikk, så kommer vel det litt an på hvilke logiske regler vi legger til grunn? Eks. dette med at noe bare kan være på ett sted av gangen osv. (bare så det er sagt, først som sist: kvantefysikk er ikke min sterke side.)
Ad. “naturlig”, så legger vi kanskje litt forskjellig mening i dette, men poenget er hvorfor naturen kan forstås ut fra et logisk-matematisk tankesett, ikke hva et enkeltmenneske kan forstå eller finne ut. Og forresten, hvorfor er notatblokken unaturlig? Det er jo den “naturlige” menneskelige hjerne som har skapt redskapet. Er det unaturlig å tegne i sand, eller legge steiner oppå hverandre for å holde telling med husdyr? Er det unaturlig å spørre andre om hva de tror om en idé?
“Det er jo ganske mange andre teorier som har blitt forkastet?”
Jeg vet ikke helt hva du tenker på, men matematiske teorier blir stort sett ikke forkastet i og med at de er basert på et aksiomatisk grunnlag. Poenget er at noen – etter manges mening overraskende mange – abstrakte teorier får anvendelser i fysikken i etterkant. Dette er for meg en temmelig grundig bekreftelse på at naturen på et svært dypt nivå er matematisk, noe som er overraskende ettersom matematikk er en menneskelig tankeøvelse. Kvantemekanikk generelt, og gruppeteori spesielt er fundamentale eksempler på dette.
“At matematikk finnes i naturen er vel bare en direkte konsekvens av at naturen holder seg innenfor logikkens regler?”
Ja, men hvorfor skulle den det? Er det ikke mulig å forestille seg et ulogisk univers? Eller kanskje mer realistisk, et kaotisk univers, som dypest sett er logisk, men hvor denne logikken ikke vises siden verden ikke ville vist noen systematikk på et høyere nivå? I dette universet ville vi antakelig aldri funnet ut at matematikk var et nyttig verktøy. Om dette universet er beboelig er en annen sak.
“…hvilke logiske regler vi legger til grunn?”
Hm, jo. Det jeg mener er at kvantemekanikken består av et lite sett postulater, og resten utledes rent matematisk fra disse. Dermed blir er kvantemekanikk en svært matematisk teori, som stemmer med virkeligheten til en utrolig presisjon. Selv om resultatene noen ganger er kontraintuitive, er de internt logiske.
Bare for å klargjøre, så er det klart at naturen viser en intern struktur som til en overraskende stor grad er matematisk, og dette er et argument for at naturen må være et konstruert dataprogram. Det store spørsmålet er om gud foretrekker C eller Fortran? Jeg er i likhet med deg uenig i denne konklusjonen, særlig siden den store programmereren i himmelen også nødvendigvis må leve i en logisk verden, og dermed har vi ikke forklart noe mer enn en uendelig regresjon.
Og den siste setningen din, for å låne av en viss politiker, avhenger av din definisjon av “være”. ;-)
Ad “naturlig”: naturlig har mange betydninger, men i forbindelse med den evolusjonshistoriske utviklingen av menneskesinnet blir det feil å ta med nyvinningene skriftspråk (som gjør at mennesker kan samarbeide selv på avstand i tid og rom, og drastisk øke størrelsen på egen arbeidshukommelse).
Ad matematiske teorier: interessant poeng ang utviklingen av teorier, jeg merker at jeg har for lite kunnskap om fundamental matematikk og fysikk :) (3FY og populærvitenskapelige bøker kommer til kort…) Men jeg vil likevel hevde at matematikk egentlig ikke primært er en “menneskelig tankeøvelse”, men noe som finnes i naturen og som mennesker – med tid, opplæring og hjelpemidler – kan lære seg. Eller, oppdage, om du vil.
Ad “hvorfor naturen skulle være logisk” og “naturen viser en intern struktur som til en overraskende stor grad er matematisk”: jeg kaster ut en brannfakkel og hevder at universet (edit: i svært stor grad) må være deterministisk – dvs styrt av strenge regler, altså logisk – for at det skal kunne oppstå liv som kan (edit: eksistere over tid og) betrakte det. Eller er du uenig at vi kan bruke det antropologiske prinsippet her? :S
Bra vi er enige i konklusjonen, iallfall ;)
Hvorvidt matematikk er noe som “er der” og ventes på å bli oppdaget, en slags abstrakt Nordvestpassasje, eller om det er det jeg kalte en “tankeøvelse,” en slags bokholderi for å holde orden på verden, det er et debattert tema. Det er ingenting galt med å lese populærvitenskap (med forbehold om kvaliteten), men for å få en følelse for at matematikk er mirakuløst effektiv, tror jeg man faktisk må gjøre det selv.
Se også
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Unreasonable_Effectiveness_of_Mathematics_in_the_Natural_Sciences
Jeg er ikke helt enig i at det antropologiske prinsipp kan benyttes i slike sammenhenger, ettersom vi ikke har noen realistiske teorier om hvordan universer (om det i det hele tatt er mer enn ett) skapes eller utvikles. For meg er det meningsløst, eller trivielt opplagt å si at “universet er som det er for ellers ville vi ikke vært her og spurt dette spørsmålet.” Meningsløst nettopp fordi vi ikke har noen idé om hva reglene for universer er. Ei heller har vi noen som helst formening om hvordan et ulogisk univers ser ut, selv om du antakelig har rett i at det ikke er spesielt egnet for liv.
Jeg har noen studiepoeng matte (totalt et heltidssemester), men ingenting over lavere grad fra universitet. Kom dog ikke så mye inn på hvordan det kan brukes i fysikk. Populærvitenskapelig har jeg en overfladisk forståelse av relativitetsteorien, og fra dette ståstedet blir bare matematikk systematisert logikk som beskriver et logisk univers.
“ettersom vi ikke har noen realistiske teorier om hvordan universer (om det i det hele tatt er mer enn ett) skapes eller utvikles. For meg er det meningsløst, eller trivielt opplagt å si at “universet er som det er for ellers ville vi ikke vært her og spurt dette spørsmålet.””
Men er ikke da også spørsmålet “hvorfor er universet logisk/så tilbøyelig til å beskrives matematisk?” også litt meningsløst? :)
Hehe, jeg tar poenget ditt. :-)
Men jeg synes likevel det er en forskjell på de to, som gjør at det antropiske prinsipp som jeg formulerte det er helt uten meningsinnhold, men logisk-univers-problemet har en formulering som har potensiale til å faktisk si noe om den verden vi lever i.
Argumentet faller, da det forutsetter “the magical theory of reference”, som Putnam kaller det; se http://cavehill.uwi.edu/bnccde/PH29A/putnam.html
Man kan ikke refere til noe man ikke har hatt kausal kontakt med, argumenterer Putnam overbevisende, så simuleringsargumentet faller på linje med andre global-skeptiske argument som ‘Brains in a vat’ som Putnam diskuterer.
Også, kan du fikse linken? Den er nede.
One Trackback/Pingback
[...] På samme måte som vi egentlig ikke kan utelukke at verden ble til for 5 sekunder siden, eller at både du og jeg lever i en verden à la The Matrix akkurat nå. Når jeg kaller meg ateist erkjenner jeg at skaperens eksistens er mulig (lik de andre [...]