Men å anbefale “Signs”?
Får se den en gang til da, siden jeg sikkert ikke har skjønt den jeg heller ;)

Tja… det kan sikkert lages mange flere, men dette var utgangspunktet i hodet mitt, og jeg lette litt hos deg etter dine innfallsvinkler.
Jeg tenkte at du sikkert var mer nyansert enn du er i ditt første utsagn:
“Nå som vi i etterpåklokskapens lys vet hvordan “mirakelet” skjedde, vil selvsagt ingen påstå at bønn var årsaken til denne hendelsen.”

Jeg tenkte at du ville like å få innspill om flere nyanser av temaet, og at vi kunne få det frem en god samtale ved å “pirke” litt på andre innfallsvinkler enn den du hadde i startinnlegget…
En ekte maretialist forsker nettopp med et åpent sinn for å forstå hva som egentlig skjer.
Derfor har Sovjetisk forskning svært mye interessant innenfor parapsykologi f.eks.
Jeg visste faktisk ikke at jeg bare irriterte deg.

Hehe :)

Her går det jaggu unna mens man er bortreist! Jeg synes Norwonk har belyst saken godt, men kan utfylle litt.

“Usakligheten består i: Onkel “viftet ikke med hendene”over folk. Dette skriver jeg ikke noe om, men det tillegger Ars Ethica min beretning som en selvfølge.. dette er ikke bare uetterrettelig, det er feil og det er ment nedlatende, og det er ment å gi assosiasjonen kristen håndspåleggelse.”

Jeg brukte uttrykket “vifte med hendene” fordi jeg antok at blodstemming foregikk slik. Du må gjerne bli irritert over at jeg gjør antagelser, men da burde du i så fall holde deg for god til å gjøre det samme selv (“det er ment nedlatende, og det er ment å gi[…]“). Alternativt kan du medgi at antagelser av og til treffer (det var ment syrlig) og at de av og til ikke treffer (det var ikke ment å gi assosiasjoner til håndspåleggelse), og at det er greit å bruke antagelser av og til for å slippe å spørre om alt mulig rart (f.eks. antar jeg at du er et voksent menneske bosatt i Norge, og gidder ikke spørre om det før jeg begynner å lure :)

“Innlegget mitt dreide seg ikke om kristen tro.. eller noens tro overhodet…. Les bare alt en gang til og se selv.”

Du kommenterer på en post jeg har skrevet om mirakler, Predikeren. Da synes jeg ikke det er min jobb å spørre og grave meg til bunns i envher påstand du kommer med, men anta at kommentarene dine faktisk er kommentarer på det jeg har skrevet og ikke bare løst tilknyttede utsagn. Assumption is the mother of all fuck-ups, og noen ganger tar jeg feil. Det kan jeg leve med så lenge jeg tar rett mesteparten av tiden. Og dersom flere personer misforstår deg kunne du kanskje uttrykket deg enda tydeligere/anta at vi er enda dummere enn vi gir oss ut for å være? :)

“Men, for ordens skyld: Jeg har ingen intensjoner om å bevise min onkels aktiviteter. Men han som påstår hvordan det forholder seg, har bevisbyrden.”

Her er du litt upresis: han som påstår enhver positiv påstand, har bevisbyrden. Hvis du mener “blodstemmingen” var mer enn en tilfeldighet (noe vi skeptikere selvsagt skal være villige til å akseptere muligheten for) har du bevisbyrden. Ingen bevis, ingen påstand. Det skulle jeg tro prof. Næss er enig med meg i.

Og angående historien din om blodstemming, så følger den det klassiske mønsteret til de fleste helbredelseshistorier. Hvis man faktisk har en dokumentert sykdom/lidelse, så er man gjerne på sykehus og får hjelp i førsteomgang. At din onkel “viftet med hendene” (jeg bruker det uttrykket i mangel på mer info om hva han faktisk gjorde) og at de deretter ble friske, imponerer meg omtrent like mye som når Kronprinsesse Mette-Marit forteller at hun ble frisk fra sin nyrebekkenbetennelse etter at Märtha la hendene sine på henne. Selvsagt ble hun det, hun gikk jo på antibiotika samtidig. Dersom hun ikke ble frisk etter at Märtha la hendene sine på henne, kunne det kanskje vært interessant. Menmen.

“Hvilke kriterier er det du mener må oppfylles for å oppfatte noe som sant eller virkelig? For oss som ikke tror på mirakler, er svaret enkelt: Vi holder oss til det vitenskapen kan sannsynliggjøre.”
Dreier det seg om matematikk vil jeg ha både fremgangsmåte, analyse, vurderinger, muligheter og svar riktig.
Dreier det seg om vitenskap vil jeg ha en vurdering av metodevalg og en tilsfredsstillende etterprøvbarhet i undersøkelser/ forsøk .. og en grundig analyttisk presentasjon av resultatene.

“Mirakler” er for meg noe “tøv”.. eller et definisjonsspørsmål.
Men i vår tilværelse er det mange fenomener å forholde seg til.
Måten vi gjør dette på, viser hvem vi er.