For det andre: Praksis i dag er en slags “inngjerding” allerede, der gruppene du advarer mot ikke har lov til å komme inn. “ikke-kontakt” er allerede en aktiv politikk, ikke bare et fravær av initiativ.

For det tredje: Dette argumentet går jo begge veier: Hvis “de” vet om “oss,” så har de jo allerede friheten til å ta kontakt. For å bryte igjennom de konservative mekanismene du snakker om, så må det uansett en ganske annen kontakt til enn den forsiktige manøvren som argumenteres for, da må det jo rett og slett gjøres inngripener. Det går forsåvidt ann å argumentere for det også. Men det er en mye sterkere form for intervensjon, som IHVERTFALL ikke gjør meg tryggere på at “vi” har lært så mye mer nå enn ved tidligere kontaktpunkter.

Hvis vi tar som utgangspunkt at “de” vet om “oss,” da forsvinner det sterkeste argumentet for motparten, nemlig at valgfriheten til de involverte øker.

For det første: Fortiden sier sjelden alt om fremdtiden. Det har skjedd en radikal bevisthetsendring på dette feltet bare de siste ca. 50 årene. For 50-100 år siden ble samer og tatere utsatt for ganske brutale fornorskingskampanjer – men jeg er rimelig trygg på at om det dukket opp en hittil ukjent folkegruppe på Svalbard så ville de ikke bli utsatt for det samme nå.

Det er også ganske tvilsomt at selv eldre kontakt har medført “minst like store lidelser som nyttig.” Slike påstander baserer seg oftest på romantisering av det “opprinnelige” levemåten, og glemmer f.eks at det overalt i verden har vært interne kriger også før europeere kom. Det er også et problem i vurderingen at de “innfødte” som klarer seg best ofte ikke lenger telles som innfødte, fordi de assimileres i storsamfunnets kultur.

For det andre: “Vi” som i myndigheter og anstendige mennesker kan preike så mye vi vil, hvis ikke vi gjerder disse stammene inne vil de før eller senere støte på tømmerhuggere, gullgravere, kokainsmuglere, eller fanatiske misjonærer. Som David Attenborough er inne på i slutten av videoklippet Helge linker til taler dette for å ta forsiktig kontakt med dem nå på et ansvarlig nivå, og hjelpe dem til å møte disse utfordringene i fremtiden. For utfordringene kommer, det er helt sikkert.

For det tredje: Her, som i all annen (normativ) kulturrelativisme, støter man på problemet at samfunnet man snakket om ikke er 100% homogent. De har normalt, gjennom indirekte kontakt, hørt om “vår” verden. Og det kan da være ueniget dem i mellom om hva slags kontakt de bør ha med “hvite”. Vi kan tenke oss at denne stammen har en sjaman som føler sin stilling truet av det han har hørt om vestlig teknologi og medisin, mens unge mødre ville gjerne skulle hatt bedre medisiner for ungene sine. De kan ha kontakt med en smarting fra en nabostamme som ønsker å opprettholde sitt monopol på handel mellom dem og omverdenen, og derfor forer dem med skrekkhistorier om omverdenen. Å si at vi ikke skal ta kontakt er å plassere oss på de konservatives side.

http://svevendeord.blogspot.com/2008/02/david-attenborough-first-contact-with.html

Larslaird: Jeg tror nok også at det praktiske argumentet er viktig. Jeg tar på en måte høyde for det i teksten ved at jeg mener vi kun skal introdusere dem for valget om vi vet det kan gå ryddig for seg. Går ikke det, må vi nesten la dem leve i uvitehet.

Predikeren: “Poenget er at det vil også skje med dem.
Man velger ikke bort sykkelen, bilen som hjelpemiddel når man først har prøvet den.”

…og dette er det bare vi som er kloke nok til å forstå, de stakkars små urmenneskene vil ikke ha innsikten til å fatte dette og ender opp med å kjøpe seg sykkel alle sammen. Hvis du faktisk ser på urmenneskene som voksne og i stand til å ta et informert valg, burde du kunne overlate valget til dem.

Vi kan ikke klare å “velge oss tilbake” til tiden før data, mobil eller bil, fordi det blir å ,på en måte , “amputere våre forsterkede sanser”.
Alle våre tekniske hjelpeapperater som er typiske tegn på vår velstand og høyteknologiske kultur, som vi er stolte av, er vi også avhengi av. Vi er hjelpeløse uten.
Vi ville miste vår selvfølelse om vi mistet denne teknoforsterkeren av oss selv.

Poenget er at det vil også skje med dem.
Man velger ikke bort sykkelen, bilen som hjelpemiddel når man først har prøvet den.
Det skjer med alle…. fordi det er så sterk “magi” i den “hvite manns” kultur…
Vi vet vi har mistet noe underveis.. vi ser at andre kulturer mister mye av sin egenart underveis…
Dette er ikke et spørsmål om det skal skje,…det bare skjer… etterhvert.
Fordi man vet om noe som gjør noe i hverdagen enklere enn det var før, bedre enn det var før, tryggere enn det var før.
Derfor, fordi denne utviklingen ikke er klare valgsituasjoner, vil vår kultur “velges”….
den vil vokse seg sammen med den i det tempo som passer dem (forhåpentligvis).. selvom starten på utviklingen vil være så beskjeden som å ta ibruk Mustad fiskekroker…som eks på en svært fin forbedring i evnen til å fiske…
For oss er det viktig å ikke drukne dem i altfor mye på en gang…. og å dokumentere deres kunnskaper i størst mulig grad.
Vi har et stort ansvar i å dokumentere så mye som mulig av den kunnskapen de har/hadde for å leve sin kultur.
Det er kjempeviktig for oss alle at kunnskapen taes vare på selv om kulturen forsvinner…

Rent praktisk, derimot, er jeg veldig pessimistisk. Jeg tviler på at “vi” kommer til å gjøre dette noe særlig bedre enn ALLE de andre kontaktpunktene med urbefolkningene. Som hittil, uten unntak, har vært befengt med undertrykking, utnytting, helserisiko og minst like store lidelser som nyttig.

Jeg er enig med at “vår kultur” har gjort mange bra ting, men de som er nederst på rangstigen i “vår kultur” har lite glede av disse godene.

Men jeg skal innrømme at det ikke er gitt at historien kommer til å gjenta seg. Jeg bare tror det er ganske sannsynlig.