I vår kultur fremhever vi at individene bestemmer over seg selv. Er det da riktig å la urfolk bo i skogen uten å selv få velge om de kan få ha kontakt med oss, slik organisasjonen Survival International mener? Jeg så flere av presseoppslagene om det nyoppdagede urfolket med blandede følelser, og følgende kommentar om emnet er verdt å lese:
“I MOTSETNING TIL det Survival [International] tror, er ikke urfolk idioter. De har alltid hørt mye om hvite fra andre folk. De vet at «den hvite manns medisin» gir bedre behandling mot en del lidelser enn shamanens. De kjenner verdien av metallredskaper og fyrstikker – enkle gjenstander som kan bety forskjellen på sult og overlevelse. De vet at livet er hardt og ikke fullt av «fritid og sosiale aktiviteter» slik Survivals eksperter mener. De vil selvfølgelig forhindre at kvinnene mister livet under fødsler, unngå at halvparten av barna dør i løpet av de første to leveårene, og ønsker at utenforstående skal stanse de brutale krigene mellom folkegrupper som ofte begynner med et uhell men som så eskalerer på grunn av krav om hevn. De forstår raskt verdien av sykdomsbekjempelse, som vaksiner eller utryddelse av malaria. HVIS DEN INNLEDENDE kontakten ivaretas på en fornuftig og forsiktig måte, kan urfolk ha stor nytte av verden utenfor.” (Rob Johnston, db.no)
Det er ikke kulturimperialisme å påstå at enkelte aspekter ved vår sivilisasjon gjør den himmelvidt bedre enn andre sivilisasjoner. Jeg vil heller påstå at å benekte det er kulturrelativisme.Jeg tror de fleste som benekter at vi er priviligerte er virkelighetsfjerne dagdrømmere som ikke tar inn over seg at mat, ild, medisiner og rettsystem ikke alltid har eksistert. Det er min påstand at hvem som helst av oss ville oppgitt et liv i skogen for en dose medisin som kunne reddet en bror eller datter fra døden i sykdom eller krig. Er det irrasjonelt?
Og at man får muligheten til å redde sin kone fra barseldød er ganske innlysende. Men hvordan takserer vi muligheten for å bli vurdert av en jury bestående av likemenn? Eller det å leve i et samfunn nesten uten krig? Hvorenn politisk ukorrekt det er, har faktisk samfunnets etikk utviklet seg de siste tusen årene, også i fattigere land. Og dette anslaget er basert på at livet i fortiden var like voldelig som livet i skogen er i dag.
Jeg tror ikke vår sivilisasjon er perfekt eller består av overmennesker. Og det er nettopp derfor det er feil av oss å tro vi kan ta et slikt valg på vegne av andre – for å gjøre det måtte vi vært nettopp overmennesker.
…
Bildet er tilgjengelig under CreativeCommonslisens og tilhører Vit.Hassan.
29 kommentarer
Det er min påstand at hvem som helst av oss ville oppgitt et liv i skogen for en dose medisin som kunne reddet en bror eller datter fra døden i sykdom eller krig.
Jeg bestrider denne påstanden. Hvis du med “oss” mener “vi som er vokst opp i den moderne verden”, så kan jeg til dels si meg enig med deg. Dog vet jeg om moderne mennesker som ønsker det moderne samfunn dit pepper’n gror (primitivister, f.eks.).
Men jeg mener det ikke finnes belegg for å hevde at påstanden din gjelder også for mennesker med et radikalt forskjellig verdisyn, syn på liv og død, syn på familie og relasjoner, etc.
henrik: jeg bestrider ikke at flere vil være uenige med meg. Men hvor mange av primitivistene er det som faktisk flytter ut i skogen? Jeg kjenner mange som “ønsker” seg tilbake til et mer primitivt samfunn, men jeg hevder altså at de har et helt urealistisk syn på hva slags konsekvenser det vil føre med seg. Og ingen av primitivistene jeg kjenner gjør alvor av ønskene sine (gjør de det sørger de alltid for å ta med seg nok av fyrstikker, medisiner og andre nyttige ting).
Og når det gjelder mennesker med radikalt forskjellige verdi- og livssyn, så finnes det selvsagt stor variasjon. Likevel har vi mer til felles enn vi har forskjeller mellom oss, og jeg tror faktisk at foreldres kjærlighet til sine barn er noe universelt, selv om det ikke er gjengitt på Browns liste over “Human Universals”, dvs trekk som er funnet i alle dokumenterte kulturer. Blant disse er familie og blodsbånd. Det er enkelt å se for seg kulturer uten dette, men de er altså foreløpig ikke oppdaget.
Grunnen er kanskje at kulturer som mangler foreldres vilje til selvoppofrelse for barna tross alt ville stå overfor en liten utfordring med overlevelsen, sett fra et evolusjonært ståsted.
På grunn av den legitime kritikken av den moderne vestlige livsstilen har det vokst opp et svermeri for fortidens primitive væremåte, blind for hvor hardt et slikt liv egentlig var. Ingen medisiner, for eksempel? Det er mindre enn sju hundre år siden halve Europa ble utryddet av svartedauden. Slikt er ikke et gode. Her er jeg helt enig med Ars Ethica i at vi, i den moderne verden, er langt overlegne mer primitive samfunn.
Tenk å ikke ha noen tannlege å gå til når du har intense smerter!
Vedr. (mulige) “kulturer som mangler foreldres vilje til selvoppofrelse for barna tross alt ville stå overfor en liten utfordring med overlevelsen, sett fra et evolusjonært ståsted”:
Tja, på Jesu tid døde ni av ti barn i løpet av sine første fem leveår.
“Tja, på Jesu tid døde ni av ti barn i løpet av sine første fem leveår.”
Jeg må innrømme at jeg er litt tvilende til det tallet der. Skal det stemme måtte hver voksne kvinne i snitt føde 20 barn i løpet av livet bare for å holde folketallet konstant med to barn per familie… :-/
Det er da de som hevder at det er vi i den moderne verden som tukler med skaperverket, ved at vi forlenger liv med for eksempel medikamentell behandling og andre medisinske “undere”, der døden ellers ville vært en naturlig utgang.
“Det er min påstand at hvem som helst av oss ville oppgitt et liv i skogen for en dose medisin som kunne reddet en bror eller datter fra døden i sykdom eller krig. Er det irrasjonelt?”
Irrasjonelt å tenke tanken nei. men disse menneskene har et annet forhold til døden av vi har, det er nok en naturlig greie for dem som helt klart gjør at de sørge men garantert på et anna nivå enn oss.
Hvis vi hadde vært mindre redde døden hadde ikke vi ikke vært så redde for “skjebnen” vår.
Dermed kunne vi gitt litt mere fan i hvordan frykt/terror blir brukt i verdens samfunnet for tida.
den som lever uten frykt lever et fritt liv. sånn er det bare.
For å komme tilbake til saken: når det gjelder artikkelen som sto i dagbladet:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/06/17/538434.html
så vil jeg på sterkeste bestride en del ting her, men mere konkret:
“Hvis de har kontakt med omverdenen, frykter Survival at befolkningen kan bli vant til rent vann og regelmessige måltider: Amazonas-folket kan komme til å spise for mye salt og junkfood og bli overvektige.
De kan komme til å like brennevin, sigaretter, sukker og få hull i tennene, de kan til og med ende opp med å gå med hettegensere!”
Velkommen til Australia mate, kom og se hvordan aboriginals har det. de må vel være beviset på en sivilisjon som har blitt tatt livsgrunnlaget fra seg og som har endt opp som samfunnets søppel. Desverre.
Mvh,
Eric
Viktor: men selv ikke de vil gå tilbake til den ekte “naturtilstanden” med å bo i skogen. Selv amish’ene bytter til seg salt og metallgjenstander som nåler, hvis jeg ikke tar helt feil.
eric: “Dermed kunne vi gitt litt mere fan i hvordan frykt/terror blir brukt i verdens samfunnet for tida. den som lever uten frykt lever et fritt liv. sånn er det bare.”
Men hvis det er riktig kan vi jo fint gi amazonasfolket valget selv. Jeg sier ikke at de skal leve som oss, bare at vår sivilisasjon har mye å by på som det er deres rett til å takke nei til.
“Velkommen til Australia mate, kom og se hvordan aboriginals har det. de må vel være beviset på en sivilisjon som har blitt tatt livsgrunnlaget fra seg og som har endt opp som samfunnets søppel. Desverre.”
Helt enig. Det påpeker jo kronikkforfatteren selv (det er ikke en nyhetsartikkel). Nettopp derfor jeg tok med den siste setningen i sitatet: “Hvis den innledende kontakten ivaretas på en fornuftig og forsiktig måte, kan urfolk ha stor nytte av verden utenfor.”
Helt enig med Ars Ethica i dette inlegget!
Og det å bruke de australake aboriginals som eksempel her blir jo helt feil. De er helt klart et eksempel på hvordan vi KAN ødelegge en urkultur, men det er jo også et eksempel på hvor feil man kan ta kontakt med disse befolkningene på og. Måten møte mellom hvite mennesker og aboriginals ble gjort på (med våpen, voldtekter og slaveri)er nok ikke samme måten man ville tatt kontakt med enne sivilisasjonen. Og som Ars Ethica presiserer flere ganger her, “Hvis den innledende kontakten ivaretas på en fornuftig og forsiktig måte, kan urfolk ha stor nytte av verden utenfor”, kunne jeg ikke vært mere enig i.
Skal vi dømme også disse menneskene?
Vår “sivilisasjon” har allerede slukt de fleste opprinnelige urbefolkninger. Jeg blir oppriktig lei meg når de fleste av dere finner gode grunner for å fortsette med disse forbrytelsene. Hvem faen er vi som skal få dømme at deres levesett er feil? Verden blir så jævelig mye fattigere. Og til dere som mener at disse menneskene kunne nyte godt av vår teknologi og “viten”: Disse menneskene har overlevd i utallige generasjoner før oss i fullstendig harmoni med naturen. Høy krybbe- og fødselsdød inkludert. Det er en del av deres balanse, i motsetning til oss som skal finne en kur mot alt og utbytter vårt ressursgrunnlag på en måte som fjerner både vårt og tragisk nok også andres livsgrunnlag. Det gjør meg flau å være en del av dette.
forsåvidt også enig med Ars Ethica her. men det er jo ett problem da … og det er sykdommer vi bærer med oss som deres kropper ikke er kjent med i det hele tatt. hvordan faller det inn i beregninga om å opprette kontakt?
Habba: poenget er ikke at vi skal overta noe som helst, vi skal kun la det moderne samfunns mange goder, slik som moderne medisin, få komme også disse folkene til gode. Jeg er ganske sikker på at de ville sagt ja til redskaper og medisiner som ville gjort livene deres bedre, om de faktisk forsto hva det gikk ut på. Det blir idiotisk å si at de ikke har noen nytte av ting de har nytte av. Er det ikke nyttig å få ned spebarnsdødelighet, få opp levealder, avlaste arbeid som kunne gjøres mye lettere? Er det ikke nyttig å i det minste ha valget om en ønsker å benytte disse, eller ikke?
Poenget med denne posten som jeg ser den var at det er når vi nekter å ta kontakt at vi gjør oss til overmennesker som tar beslutninger på vegne av andre kulturer, for da tar vi beslutningen for dem: de vil ikke få nytte av vår kulturs goder. Ved å ikke ta kontakt og gi dem valget har vi bestemt at de ikke skal få disse godene for dem.
Godt innlegg. Og også godt formulert av Simen hvordan han leser posten.
Jeg synes det er barnslig å sidestille det å ville ta kontakt og kunne hjelpe andre kulturer med “kulturimperialisme”, slik Habba her gjør. På helt grunnleggende områder er vi i vesten overlegne en del andre kulturer.Dette gjelder menneskesyn, men også medisin som Ars Ethica skriver om her.
Spørsmålet blir da om vi skal tvinge vår kultur og tenkemåte på dem, eller presentere vårt for dem og gi dem et valg. Er det et valg, er det ikke kulturimperialisme.
Og de som hevder at det er kulturimperialisme, nedvurderer grovt disse urfolkene (ironisk nok) og deres evne til å ta selvstendige valg.
Har lyst til å tipse om den boken som har “forført” oss(som liker naturen) totalt, og som handler nettopp om dette dilemmaet og som tar oss med i et forferdelig oppgjør over de sterke motsetningene mellom deres og vår kultur.
Gert Nygårdhaug s “Mengele Zoo”.
Det har i alle år vært diskutert gradene av kontakt, hjelp og kulturimperalisme. Man står i et dilemma her, og for ethvert “inngrep” er det umulig å “skru klokken tilbake”, late som om ikke noe har hendt.
Endringene skjer, det må man bare se i øynene.
Derfor er mitt ønske at man dokumenterer så mye som mulig av det opprinnelige. Som forskning, på film, hva som helst, bare vi får en dokumentasjon på dette folkets unike levemåte. Deres kunnskaper om alt i deres nærmiljø.
Denne dokumentasjonen vil kunne gi oss mye, men først og fremst gi dem identitet senere , når de strever med en tilvenning til en verden de vil “drukne” i.
Predikeren: jeg tror det er essensielt å lære av de folkeslagene som allerede har blitt utsatt for vår sivilisasjon. Forteller vi ikke skogbeboerne om ulempene ved vår sivlisasjon og om ting andre har angret på tidligere (utvanning av kultur osv), tar de ikke et selvstendig valg. Likevel, jeg har inntrykk av at en del mennesker ser på urinnvånere som søte, små dyr som må fortsette å leve slik de gjør nå fordi vi synes det er romantisk å se dem leve.
Men jeg er kanskje ikke spesielt romantisk av meg. Mange synes det er trist at så mange språk dør ut. For min del har språk en verdi i det at vi kan lære mer om menneskets utvikling ved å vite mer om hvordan språk er bygd opp rundt omkring, men utover nytteverdien et språk har (f.eks. å forstå gamle inskripsjoner el.l.), har de ingen verdi for meg.
PS: Iom at alle andre bemerkninger jeg så ovenfor ble tatt tak i av andre kommentatorer, lar jeg være å skrive mer her. Påpek det gjerne om det er andre påstander som har fått stå uimotsagt :)
“Det blir idiotisk å si at de ikke har noen nytte av ting de har nytte av.” (Ha ha ha) “Jeg synes det er barnslig å sidestille det å ville ta kontakt og kunne hjelpe andre kulturer med “kulturimperialisme”, slik Habba her gjør.” Ja, ja. Dette var intelligente kommentarer gutta. For min del synes jeg det er søtt og barnslig naivt at dere virkelig tror at vår propaganda-pr-og-totalt-virkelighetsfjerne-verden vil gi disse menneskene et oppriktig valg som de kan ta stilling til på nøytralt grunnlag. Men det er forsåvift uinteressant. Jeg mener imperialismen den vestlige vedren uansett har bedrevet opp gjennom historien, og fortsatt bedriver gjennom altomfattende globalisering er grunnleggende ødeleggende for vårt livsgrunnlag og sivilisasjon. Og jeg mener fortsatt at deres levesett er vårt langt overlegent, til tross for krybbedød, mangel på mat, stammekrig og alle andre problemer. Vi har ingenting til felles og ingenting å lære disse menneskene. Eksempel: Hvis vi lærer dem hvordan alle overlever vil de selvfølgelig raskt forstyrre den naturlige balansen, bli for mange, og overskatte sitt livsgrunnlag, som oss. Dette bør være mulig å fatte. Men for all del, jeg forstår at dere trenger noe å tro på. Det hadde jeg også hatt behov for hvis jeg skulle forsvart hvordan vi lever.
Det er kanskje ikke kulturimperialistisk å ta kontakt med disse folkene, men det er kulturelitistisk å sitte og forbarme seg over “de stakkars, underutviklede menneskene” fordi vår kultur av en eller annen mystisk grunn skal være så veldig mye bedre.
For å ta spedbarnsdødelighet som et eksempel: noen her påsto at det var nyttig. Ja, det er nyttig. I vår kultur, hvor vi har vårt syn på dette med liv og død. For alt vi vet, så kan det tenkes at det for dem betyr lykke at deres førstefødte dør tidlig.
Jeg stiller meg bak Habba her.
Deilig at noen er enig. Ser forresten at jeg var fryktelig arrogant i forrige meld. Det får gå. Et poeng til jeg føler er viktig: Dersom vi tar kontakt med disse menneskene vil de selvfølgelig (hvis de ikke dør av smitte) kunne nyte godt (utifra vårt perspektiv) av vår utvikling, hver av dem som enkeltindivider. Problemet er bare at deres kultur utvilsomt vil opphøre å eksistere. All kontakt med urbefolkning gjennom historien har ført til en rask eller langsom og naturlig “utvanning” av deres særegenhet. Vår “kultur” opphøyer individet på en måte som for meg er umulig å rettferdiggjøre i forhold til feks dyr og planter, men også som i dette tilfellet andre kulturer og sivilisasjoner. Jeg ser ikke hva som er positivt med et slikt livssyn. Hvis vi kan redde en rase/kultur/sivilisasjon eller hva man ønsker å kalle det ved å la de leve isolert er det for meg mye viktigere enn å redde et enkeltindivid fra sykdom eller død. Igjen, dette er min mening.
Enig med Habba.La de leve sitt liv.(og hvor lang reise har de ikke til apoteket…)
Jeg mener dere setter opp en falsk dikotomi her: mitt mål er ikke at de skal innlemmes i min sivilisasjon, men at de skal få velge. De fleste velger da også å gi opp tradisjonene sine, men noen stammer blir jo faktisk værende (selv om de bruker medisiner hvis de kan). Uansett tror jeg Habba setter fingeren på det som er den prinsipielle forskjellen mellom mitt og hans syn:
“Hvis vi kan redde (sic!) en rase/kultur/sivilisasjon eller hva man ønsker å kalle det ved å la de leve isolert er det for meg mye viktigere enn å redde et enkeltindivid fra sykdom eller død. Igjen, dette er min mening.”
For meg er kultur og sivilisasjon ikke et mål i seg selv, men et redskap for at folk skal ha det bra. Mennesker er målet for sivlisasjonen, de er ikke et redskap som kan ofres for å opprettholde den av dens egen verdi.
Til Habba:
Synes du virkelig menneskeliv og velvære er så lite verd slik du framstiller det i dine kommentarer?
Les Ishamel av Daniel Quinn.
Synes du virkelig menneskeliv og velvære er så lite verd slik du framstiller det i dine kommentarer?
Jeg svarer på ingen måte for Habba, men hadde allikevel lyst til å kommentere.
Hva mener du med at menneskeliv er “så lite verdt”? Finnes det en universell skala, hvor vi troner på toppen og skuer ned på de stakkars barbarene? Eller er det slik at et menneskelivs verdi er helt og holdent definert av kulturen og samfunnet rundt det?
Og velvære er så subjektivt at det er meningsløst å snakke om i kulturell sammenheng.
Prinsippielt er jeg enig at en god og gjensidig kontakt vil øke valgmulighetene til ukontaktede grupper.
Rent praktisk, derimot, er jeg veldig pessimistisk. Jeg tviler på at “vi” kommer til å gjøre dette noe særlig bedre enn ALLE de andre kontaktpunktene med urbefolkningene. Som hittil, uten unntak, har vært befengt med undertrykking, utnytting, helserisiko og minst like store lidelser som nyttig.
Jeg er enig med at “vår kultur” har gjort mange bra ting, men de som er nederst på rangstigen i “vår kultur” har lite glede av disse godene.
Men jeg skal innrømme at det ikke er gitt at historien kommer til å gjenta seg. Jeg bare tror det er ganske sannsynlig.
Jeg mener at det å tro at man kan velge er en illusjon.
Svært mye av vår “fortjenestekultur” og “teknokultur” er naturfremmed og naturutbyttende. Men den appellerer sterkt til oss fordi den “øker vår selvfølelse” og “forsterker våre sanser”. Eks. Sykkel, bil forsterker vår mulighet til bevegelse og øker vår følelse av kontroll.
Eks.: Tlf. radio, TV og data forsterker vår
evne til å se og høre, og til kommunikasjon,
og øker vår følelse av kontroll.
Vi kan ikke klare å “velge oss tilbake” til tiden før data, mobil eller bil, fordi det blir å ,på en måte , “amputere våre forsterkede sanser”.
Alle våre tekniske hjelpeapperater som er typiske tegn på vår velstand og høyteknologiske kultur, som vi er stolte av, er vi også avhengi av. Vi er hjelpeløse uten.
Vi ville miste vår selvfølelse om vi mistet denne teknoforsterkeren av oss selv.
Poenget er at det vil også skje med dem.
Man velger ikke bort sykkelen, bilen som hjelpemiddel når man først har prøvet den.
Det skjer med alle…. fordi det er så sterk “magi” i den “hvite manns” kultur…
Vi vet vi har mistet noe underveis.. vi ser at andre kulturer mister mye av sin egenart underveis…
Dette er ikke et spørsmål om det skal skje,…det bare skjer… etterhvert.
Fordi man vet om noe som gjør noe i hverdagen enklere enn det var før, bedre enn det var før, tryggere enn det var før.
Derfor, fordi denne utviklingen ikke er klare valgsituasjoner, vil vår kultur “velges”….
den vil vokse seg sammen med den i det tempo som passer dem (forhåpentligvis).. selvom starten på utviklingen vil være så beskjeden som å ta ibruk Mustad fiskekroker…som eks på en svært fin forbedring i evnen til å fiske…
For oss er det viktig å ikke drukne dem i altfor mye på en gang…. og å dokumentere deres kunnskaper i størst mulig grad.
Vi har et stort ansvar i å dokumentere så mye som mulig av den kunnskapen de har/hadde for å leve sin kultur.
Det er kjempeviktig for oss alle at kunnskapen taes vare på selv om kulturen forsvinner…
HenrikWL: Mulig jeg misforstår deg nå, men jeg tar sjansen. Hvis du faktisk mener dette med at velvære og lykke er så forskjellig fra vår og deres kultur, faller ikke-kontaktargumentet på sin egen urimelighet. Dersom disse fremmede kulturene ikke er opptatt av f.eks. å redde sine egne barn fordi de har et annet syn på liv og død, hvorfor skulle de da bli fristet av vår sivilisasjon?
Larslaird: Jeg tror nok også at det praktiske argumentet er viktig. Jeg tar på en måte høyde for det i teksten ved at jeg mener vi kun skal introdusere dem for valget om vi vet det kan gå ryddig for seg. Går ikke det, må vi nesten la dem leve i uvitehet.
Predikeren: “Poenget er at det vil også skje med dem.
Man velger ikke bort sykkelen, bilen som hjelpemiddel når man først har prøvet den.”
…og dette er det bare vi som er kloke nok til å forstå, de stakkars små urmenneskene vil ikke ha innsikten til å fatte dette og ender opp med å kjøpe seg sykkel alle sammen. Hvis du faktisk ser på urmenneskene som voksne og i stand til å ta et informert valg, burde du kunne overlate valget til dem.
Jeg har bare skummet gjennom denne posten men jeg tror denne videoen er veldig relevant.
http://svevendeord.blogspot.com/2008/02/david-attenborough-first-contact-with.html
“Jeg tviler på at “vi” kommer til å gjøre dette noe særlig bedre enn ALLE de andre kontaktpunktene med urbefolkningene. Som hittil, uten unntak, har vært befengt med undertrykking, utnytting, helserisiko og minst like store lidelser som nyttig.”
For det første: Fortiden sier sjelden alt om fremdtiden. Det har skjedd en radikal bevisthetsendring på dette feltet bare de siste ca. 50 årene. For 50-100 år siden ble samer og tatere utsatt for ganske brutale fornorskingskampanjer – men jeg er rimelig trygg på at om det dukket opp en hittil ukjent folkegruppe på Svalbard så ville de ikke bli utsatt for det samme nå.
Det er også ganske tvilsomt at selv eldre kontakt har medført “minst like store lidelser som nyttig.” Slike påstander baserer seg oftest på romantisering av det “opprinnelige” levemåten, og glemmer f.eks at det overalt i verden har vært interne kriger også før europeere kom. Det er også et problem i vurderingen at de “innfødte” som klarer seg best ofte ikke lenger telles som innfødte, fordi de assimileres i storsamfunnets kultur.
For det andre: “Vi” som i myndigheter og anstendige mennesker kan preike så mye vi vil, hvis ikke vi gjerder disse stammene inne vil de før eller senere støte på tømmerhuggere, gullgravere, kokainsmuglere, eller fanatiske misjonærer. Som David Attenborough er inne på i slutten av videoklippet Helge linker til taler dette for å ta forsiktig kontakt med dem nå på et ansvarlig nivå, og hjelpe dem til å møte disse utfordringene i fremtiden. For utfordringene kommer, det er helt sikkert.
For det tredje: Her, som i all annen (normativ) kulturrelativisme, støter man på problemet at samfunnet man snakket om ikke er 100% homogent. De har normalt, gjennom indirekte kontakt, hørt om “vår” verden. Og det kan da være ueniget dem i mellom om hva slags kontakt de bør ha med “hvite”. Vi kan tenke oss at denne stammen har en sjaman som føler sin stilling truet av det han har hørt om vestlig teknologi og medisin, mens unge mødre ville gjerne skulle hatt bedre medisiner for ungene sine. De kan ha kontakt med en smarting fra en nabostamme som ønsker å opprettholde sitt monopol på handel mellom dem og omverdenen, og derfor forer dem med skrekkhistorier om omverdenen. Å si at vi ikke skal ta kontakt er å plassere oss på de konservatives side.
Johan:
Svar på for det første: Jeg er helt enig i fremtiden ikke trenger å være som fremtiden. Jeg sier bare at jeg er pessimist. Alle tidligere tider har hatt (eller i hvertfall hevdet) gode intensjoner. Jeg tenker at bevisbyrden ligger på de som vil ta kontakt, ikke på de som er kritiske til det. Poenget med romantisering er jeg enig med. Dette går jo begge veier her. Urfolk-vennlige sammenligner det beste med tradisjonelle levesett med det værste fra vestlige levesett, og storsamfunnsentusiaster gjør det motsatte. HVIS jeg var trygg på at en inngripen brakte med seg det beste av vestlig kultur til nye grupper, så ville jeg vært positiv – såpass fornøyd med mitt eget liv er jeg! ;) Men det anser jeg rett og slett som usannsynlig.
For det andre: Praksis i dag er en slags “inngjerding” allerede, der gruppene du advarer mot ikke har lov til å komme inn. “ikke-kontakt” er allerede en aktiv politikk, ikke bare et fravær av initiativ.
For det tredje: Dette argumentet går jo begge veier: Hvis “de” vet om “oss,” så har de jo allerede friheten til å ta kontakt. For å bryte igjennom de konservative mekanismene du snakker om, så må det uansett en ganske annen kontakt til enn den forsiktige manøvren som argumenteres for, da må det jo rett og slett gjøres inngripener. Det går forsåvidt ann å argumentere for det også. Men det er en mye sterkere form for intervensjon, som IHVERTFALL ikke gjør meg tryggere på at “vi” har lært så mye mer nå enn ved tidligere kontaktpunkter.
Hvis vi tar som utgangspunkt at “de” vet om “oss,” da forsvinner det sterkeste argumentet for motparten, nemlig at valgfriheten til de involverte øker.