Vi har alle meninger om diskriminering. Og stort sett er vi enige om at diskriminering er fy-fy og noe vi skal unngå.
FNs Menneskerettserklæring, Artikkel 7: “Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.”
Men nøyaktig hva er diskriminering? Jeg har flere ganger sett folk diskutere hva som egentlig er diskriminering, og andre som mener at noe er “tillatt diskriminering”. Den slags tyder på at diskriminering kanskje er et litt ullent begrep.
diskriminere (fra lat. ‘atskille’, besl med discernere, se *diskré): gjøre forskjell på, behandle (en person el. gruppe) urettferdig.
Ordoboksdefinisjonen er kort og grei, men kanskje litt for kort. For hva er vel her definisjonen på når noe blir “urettferdig”? Er det diskriminering å forskjellsbehandle de jobbsøkerne som er skikkelig utrivelige å omgås? Er det diskriminering å si opp en “nykonvertert” vegetarianer fra jobben som smakstester hos Gilde? Er det diskriminering av avisen Klassekampen å ikke ansette en mørkeblå kapitalist som daglig leder eller redaktør? Hva med den homofiendtlige menigheten som ikke vil ansette den homofile søkeren til prestestillingen? Eller bedriften som ikke vil ansette en røyker eller muslim fordi de trenger flere pauser til røyk/bønn enn andre jobbsøkere?
Wikipedia om diskriminering: “Forskjellsbehandling eller diskriminering er et sosialt og politisk fenomen som innebærer at en person eller gruppe av personer særbehandles eller behandles på særskilt vis kun eller hovedsakelig på grunn av gruppetilhørighet eller andre faste personlige egenskaper.”
Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd. Min egen foreløpige definisjon av diskriminering lyder omtrent som følger:
“Diskriminering er særbehandling på grunn av faste personlige egenskaper det er utenfor individets makt å endre, og som ikke er relevante for kvaliteten på pliktene som er nødvendige for å få retten det er spørsmål om.”
For å ta det siste først: “(…) pliktene som er nødvendige for å få retten det er spørsmål om.” er egentlig bare en detaljert formulering som presiserer at diskriminering ikke bare gjelder i en arbeidstagersituasjon, men også når andre goder skal deles ut, som trygd, stemmerett eller rettsvern. Det kunne vært et spørsmål om “aldersdiskriminering” når 16-åringer ikke har stemmerett, eller når 14-åringer ikke kan settes i fengsel.
Er vigsel eller dåp en slik rettighet? Jeg mener det er rimelig å nekte dåp eller vigsel om presten mener seremonien ikke er oppriktig ment eller har grunn til å tro at løftene ikke vil overholdes (jeg tviler på at en ateist vil kunne lære opp et lite barn på kristent vis). Men er homofili relevant for kvaliteten på gjennomføring av disse pliktene? Jeg kan egentlig ikke se det.
“Faste personlige egenskaper det er utenfor individets makt å endre” inkluderer blant annet “rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold” samt seksuell legning (de ovennevnte er tatt ut fra Menneskerettighetserklæringens artikkel 1).
Imidlertid forutsetter inklusjonen av “religion” på listen noe veldig viktig her: det må være utenfor individets makt å endre religionen sin. Veldig mange kristne jeg har pratet med mener at det bare er å velge å tro på Jesus (eller ikke), og så går resten av seg selv. Dersom det er tilfellet for alle kristne at man kan velge å stoppe og tro like enkelt som andre kan skifte undertøy, forsvinner i mine øyne grunnlaget for å kalle forskjellsbehandling på grunn av religion for diskriminering. Det samme gjelder for politisk overbevisning, men der er det langt færre som hevder politisk overbevisning er noe man kan velge vekk.
Noe lignende gjelder etter min mening for røyking: så lenge folk kan velge å ikke røyke, må det være tillatt å velge bort søkere som røyker (det koster en bedrift ca 30 000 i året å ha en røyker som ansatt pga hyppigere og lengre pauser, samt mer sykefravær). Dersom vi derimot har å gjøre med røykere som ønsker å slutte uten å klare det, har vi derimot å gjøre med en sykdom. I den alternative virkeligheten hvor sigaretter ble solgt over resept, ville det vært feil å forskjellsbehandle røykeren for noe det er utenfor hans makt å gjøre noe med.
…
(Det mest omstridte med diskriminering sorterer kanskje under “(egenskaper) som ikke er relevante for kvaliteten på (oppgaven)” og beskrives i neste post om emnet)
PS: Forhåpentligvis blir dette en av de siste postene på Ars Ethica som toucher innom homofili (vi trenger bare holde KrF og FrP ute av regjeringskontorene slik at avgjørelsen den 11. juni ikke reverseres av senere storting). Det er derfor fint om eventuelle kommentarer fokuserer på andre interessante aspekter ved diskriminering.
17 kommentarer
Hei! Fint det er mer aktivitet her igjen.
Som sosialpsykologisk student av stereotyper, fordommer og diskriminering (et triangel av begreper det ofte diskrimineres dårlig mellom) synes jeg wikipediadefinisjonen av diskriminering er god, og har noen innvendinger mot din definisjon.
Utgangspunktet er at nettopp den sosiale dimensjonen er viktig. Sosiale grupper har en god del med diskriminering å gjøre, og det tar man oppmerksomheten bort fra når man analyserer det på individnivå.
Dermed er jeg også – delvis – uenig i “utenfor individets makt til å endre”. For det kan godt hende at man har en sosial identitet man kan, men ikke ønsker, å endre. Og for å ta noen av eksemplene dine – hvorvidt feks forskning viser at man kan endre sin religiøse overbevisning, seksuelle orientering, osv., skal ikke være avgjørende for spørsmålet om man skal diskrimineres på disse områdene.
Når det gjelder egenskapens relevans for kvaliteten på oppgaven, er det litt for lett for en person som vil diskriminere, å trekke forbindelser mellom egenskap og oppgave, rett og slett fordi det er lett for mennesker å trekke forbindelser mellom hva det skal være. Hvis man skal ha en regel om at diskriminering er lov når det det diskrimineres for er et reellt hinder for en oppgave, må det legges en del arbeid i å finne (tilnærmet) objektive kriterier for hvordan en bestemt oppgave kan hindres av en bestemt egenskap – og man må kontrollere for det at sosiale gruppefenomener virker negativt på dømmekraften.
Det er en del sosialpsykologiske funn som nettopp tyder på at påstander om en gruppe som ser ut til å legitimere diskriminering av dem, er særlig lette å tro på.
Jeg burde nok tatt inn gruppetilhørighet også. Fordi det å tillegge et individ egenskapene som gruppen har, gjerne er å diskriminere (eks. “Ikke-vestlige innvandrere er mer statistisk sett mer kriminelle enn etniske nordmenn, derfor er Sahid mer kriminell enn Ola”). Hmmm… Hvorfor skrev jeg ikke ned det?
“Dermed er jeg også – delvis – uenig i “utenfor individets makt til å endre”. For det kan godt hende at man har en sosial identitet man kan, men ikke ønsker, å endre.”
Dette er noe jeg gjerne kunne tenkt meg å diskriminere, for jeg vet ikke nøyaktig hva jeg mener i denne saken :)
Jeg mener individer må være frie til å velge hvordan de selv skal være, men så lenge de faktisk har et valg og benytter seg av sin frie vilje til å ikke endre seg, synes jeg de også må kunne ta eventuelle konsekvenser av det. Eksempelvis, dersom du velger å ta fem minutter fri hver time for å be eller danse hallingdans, så kan du ikke forvente at din arbeidsgiver legger til rette for at det skal være mulig (om han ikke ansetter deg pga det mener jeg han ikke har diskriminert deg – med mindre vi ikke “kan noe for” overbevisningene våre).
Jeg har begynt å bli i stuss om den nye ekteskapsloven. Se diskusjonen under denne artikkelen:
http://www.liberaleren.no/2008/05/29/arven-etter-fane/#comments
Hva mener du om det? SandraHoratio oppfører seg som en dust, men jeg klarer ikke å nekte for at hun/han faktisk er inne på noe. Søren, ekteskap er noe herk! Samboerskap forever!
Jeg er usikker på om det kan kalles “noe man ikke kan endre” å være forelsket i flere personer samtidig, men i prinsippet ser jeg ikke noen i veien for at polygami burde bli lov. Imidlertid vil jeg forsvare den nye ekteskapsloven med at jeg tviler på at polygamien er godt nok utredet: blir det sunne oppegående familier som benytter seg av det, eller bare onde ytlendinger som tvangsgifter seg med alle kusinene sine? Blir det slik at en person er gift med flere, eller at alle er gifte med hverandre? Hvor stort er egentlig behovet for en slik ordning? Osv.
[Off topic Ang. ekteskapet: Jeg skjønner ikke helt hvorfor liberale ønsker å "avskaffe" ekteskapet. Det er jo lite frihet i å nekte folk å inngå avtaler med staten dersom de ønsker det? De liberale står jo fritt til å "gifte seg" med private kontrakter dersom de ønsker å holde staten ute av kjærlighetslivet sitt.]
Jeg mener nok at martinbg har et poeng naar han paapeker at “noe man ikke kan endre” blir kriterie. Poenget maa vel heller vaere at det er en del akser for menneskelig variasjon som et demokratisk samfunn blir enige om at man ikke burde behoeve aa endre for aa faa tilgang paa en rettighet.
Det er klart det er fysisk mulig for en muslim aa avstaa fra aa be i arbeidstiden, men anti-diskrimineringslovverket har som maal at eventuelle muslimer ikke skal maatte velge. Politisk overbevisning har vel noe av det samme i seg? Poenget er vel ikke at det ikke kan endres, men at det ikke burde ha noe aa si i de fleste jobber?
Fleksible loesninger som resultatstyring istedet for arbeidstidskontroll, eller en individuell tidskvote til utenomarbeids-aktiviteter ville loese problemet bedre enn ad hoc-loesnigner som ofte ser ut som omvendt diskriminering.
Hvilke “akser” av forskjeller som boer dekkes av diskrimineringslovgivning handler ikke bare om forskjeller som man ikke kan gjoere noe med.
At en egenskap ikke kan forandres av aktoeren er et svaert godt argument for at aksen av forskjellighet skal dekkes av anti-diskrimineringslovgivning. Men det er aapenbart ikke den eneste.
Hm. Kan du komme på noe (bortsett fra religion) som kan forandres og som det er ikke er greit å ta hensyn til ved ansettelse?
For den muslimske arbeideren er det klart at arbeidsgiver kan legge til rette. Men spørsmålet er om arbeidsgiver plikter å legge til rette eller om han kan si “vi skulle gjerne ansatt deg, men det blir for mye mas for oss å endre rutinene bare for deg – du velger jo selv å tro på religionen din lizm.”
Når det gjelder politisk overbevisning tror jeg man kan få aksept for at mange vil kunne si seg enig i at man ikke kan noe for sine politiske meninger. Hvor ofte har politiske diskusjoner endt med at noen endret mening? Jeg ville nesten hevdet det samme for religionene, hadde det ikke vært for at mange religiøse bruker det frie valget som unnskyldning for å sende oss ikke-troende lukt til helvete… :)
Flotters! La oss ta for oss lista di! (Denne kommentaren maa nesten vaere litt humoristisk for aa vaere prinsippiell. Noen av eksemplene er kanskje ekstreme, men det ligger et poeng under.)
rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold” samt seksuell legning
Rase: Rase er ikke en biologisk kategori som er relevant for Homo Sapiens. Den genetiske variasjonen innad i grupper er stoerre en variasjonen mellom grupper, saa vidt jeg har faatt med meg. Konklusjon: Rase er ikke en egenskap ved den som blir diskriminert i det hele tatt. Det er en fortolkningskategori hos den som diskriminerer. Ideer om rase knytter seg til en del av de andre elementene under her, saa la oss ta den neste:
Farge: Jeg antar at dette er hudfarge? Hudfarge endrer seg ved hvor mye man er i solen. Den hudfargen man har hvis man sitter inne i et moerkt rom hele livet er ikke mer “naturlig” enn spekteret av hudfarger man kan faa ved valg av livsstil etc. Naa har jeg ikke engang begynt aa snakke om solarium, eller pigmentoperasjoner. For aa stikke litt dypere, er jo saken med hudfarge at den enorme og glidende variasjonen av hudfarger som finnes paa kloden har blitt knyttet til ideer om rase paa en maate som har gjort diskriminering virke naturlig. Hudfargen var et tegn paa hvilken rase du tilhoerte, og til rase var det knyttet en hel rekke egenskaper. Konklusjon: Hudfarge varier fra et gitt utgangspunkt fra individ til individ, og kan til en viss grad viljestyres.
Kjoenn: Kan endres, selv om det er en komplisert prosess.
Spraak: Kan laeres, men tar tid. Man kan velge aa laere et spraak.
Religion: Baade prinsippielt og praktisk mulig aa endre. I praksis ofte en langsom prosess.
Politisk oppfatning: En stoerrelse som hos de fleste er i sakte, organisk endring kontinuerlig.
Nasjonal opprinnelse: foedsel er vanskelig aa endre, men statsborgerskap og tilhoerighet kan endres.
Sosial opprinnelse: Klassekultur kan laeres, og eiendom kan erhverves. Det er mange hindre i veien, men klassereiser er mulig.
Seksuell legning: Mennesker befinner seg paa et spenningsfelt i forhold til i hvor stor grad de foeler sin seksualitet er “satt.” Noen foeler seg helt homo, andre helt hetero. Noen kan foele seg tiltrukket av begge kjoenn. For noen fremstaar dette som “valg” for mange ikke.
Nuvel: Diskriminering handler vel egentlig ikke om egenskaper ved den som blir diskriminert. Det handler om verdensbildet til den som diskriminerer. Men dette var naermest en toeysekommentar…
En viktigere, og mer fruktbar innfallsvinkel, er at mange av disse elementene handler om noe man kan kalle enten “klebrige valg” eller “sakte laering.”
Politisk overbevisning, religion og spraak utover morsmaalet (for aa ta de som ikke krever utagerende postmodernisme for aa problematisere… ;) ) maa alle forstaas som valgt av individet, men det blir rart aa forstaa det som oeyeblikksvalg som kan gjoeres om og endres der og da.
“Klebrige valg” utgjoer masse av problemstoffet i rettighetsproblematikker, ettersom de befinner seg i en ambivalent graasone. Jeg har ingen veldig klare svar, annet enn at jeg ikke tror “uforanderlighet” kan vaere et kritere for diskriminering.
Det kan godt vaere at dagens konsensus om at vanlig religionsutoevelse ikke skal diskrimineres imot paa arbeidsplasser boer endres. Men jeg tror ikke du klarer aa definere deg frem til den konklusjonen ved aa flikke paa begrepet “diskriminering”. Valgene om hvilke uenighetsakser som blir valgt ut som “verdige” for aa dekkes av anti-diskrimineringslovgivning er politiske.
Jeg tror det er derfor menneskerettighetsformuleringene har en liste over ting man ikke kan diskriminere mot, i stedet for ett sett kritier.
Jeg haaper ideene mine er bedre enn rettskrivingen min! ;)
Heh :)
Jeg vil nok fastholde at “rase, farge, kjønn (legning), politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom” er alle ting du ikke selv/aktivt kan velge å endre (”klebrig oppfatning” var jo et fint begrep). Personlig tror jeg også religion hører hjemme her.
Enkelte personer kan også velge når de ønsker å føde (f.eks. uproblematisk forhold til abort), men om du ser på abort som drap (og ikke kan endre oppfatningen din) kan du ikke gjøre noe med det heller. At vi i Norge ikke kan spørre om ventende barn på intervju har vel heller å gjøre med at vi ser på det som en rettighet?
Når det gjelder språk, så har vel det heller å gjøre med at du ikke skal bli utelukket fordi du snakker et språk, og fordi disse gjerne er knyttet til folkegrupper. Ellers kan jeg vanskelig se for meg at man skulle bli diskriminert?
Men det er jo greit å ha en liste, problemet er vel bare at vi må ha noen kriterier for hva som skal inn. Hvis ikke blir det jo bare følerier om vi skal diskutere hvorvidt “legning” også burde stå der :-/
Å bare ta med faste personlige egenskaper synes jeg ikke holder. For hva med traumatiserte mennesker? Lege A. L. Kirkengen, som har forsket på overgrepsofre, beskriver i boka “Hvordan krenkede barn blir syke voksne” hvordan folk diskrimineres også ut fra “avvikende” livserfaringer:
Samfunnsinstitusjoner kan, på bakgrunn av en definisjon om hva som er normalt, ignorere enkeltmenneskers “avvikende” erfaringer ved å benekte at slik erfaring er reell eller relevant. Blikket rettes bort fra erfaringen og til den enkelte. Dette resulterer i en oppfatning om at vedkommende er eller ter seg “avvikende”. Dermed diagnostiseres vedkommende som “avviker”, og institusjonens behandlings- eller sanksjonstiltak blir deretter. Det betyr at et menneske som er blitt forstyrret i sitt leve-, kropps- og selvbilde som følge av sosialt tabuiserte og derfor “uakseptable” erfaringer, blir krenket igjen av samfunnets hjelpende institusjoner når vedkommende ønsker hjelp for sin krenkelsessmerte.
Du drøfter hva som er diskriminering. Men hvorfor henviser du i begynnelsen til FNs Menneskerettighets konvensjon?
Selv om Norge er konvensjonspartner, så sies det i Artikkel 2/ØSK at vi forplikter oss bare til at menneskerettighetene GRADVIS blir gjennomført.
Dersom det er tilfellet for alle kristne at man kan velge å stoppe og tro like enkelt som andre kan skifte undertøy,
Men det var ikke helt det dine venner sa var det vel?
Man kan enkelt velge Jesus, så vil det bli sannhet, fordi Ånden åpenbarer.
Når man først har funnet sannhet, så er det ikke like lett å gi slipp på den igjen.
Man må imidlertid velge å finne den.
Hva homofili og ansettelsesforhold angår er det ikke legningen som har satt en stopper på slike ansettelser. Det er hvorvidt man lever denne ut. Og det er, enten du liker det eller ikke, et valg.
På samme måte aksepterer heller ikke kirken (eller i alle fall deler av den) Prester som lever i hetrofile samboerforhold.
Det er også et valg.
(P.s, spurte nylig NAV om jeg kunne skrive “ikke røkere oppfordres til å søke” i en stillingsannonse.
Etter litt tenketid kom de frem til at det ikke var diskrimenerende.
Neste nummer av Humanist (som er til trykk) inneholder en artikkel av en jurist om forholdet mellom livssynsfrihet og retten til ikke å bli diskriminert. Den diskuterer også diskrimineringsbegrepet, om enn med et mer juridisk enn filosofisk utgangspunt.
Og der var reklamepausen over …
Viktor Viktorsen: Det er ikke videre omstridt blant jurister at Norge er grunnlovsforpliktet til å respektere menneskerettighetene, se grl. § 110c og her. At man kan strides om hvordan den enkelte bestemmelse skal tolkes – hva den beskytter og ikke – er en annen sak.
En kodefeil i kursiveringen, der. Det skulle stå “grunnlovsforpliktet. [fikset, bl.anm.]
Sigrun: med faste personlige egenskaper tenker jeg ikke bare på det medfødte. En sykdom – som posttraumatiske problemer må kunne kalles – er heller ikke noe man kan “gjøre noe med” selv.
Olec: hvis du har rett, så kan man vel fortsatt diskriminere oss ikke-troende som velger å ikke tro? :)
Ang. homofili og ansettelser, så kommer jeg til det i neste post.