<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:georss="http://www.georss.org/georss" xmlns:geo="http://www.w3.org/2003/01/geo/wgs84_pos#" xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til: Langt fra teori til praksis</title>
	<atom:link href="http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/</link>
	<description>tanker om etikk, religion og vitenskap</description>
	<lastBuildDate>Sat, 28 Jan 2012 22:07:58 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.com/</generator>
	<item>
		<title>Av: Ars Ethica</title>
		<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/#comment-8414</link>
		<dc:creator><![CDATA[Ars Ethica]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 04 Jun 2008 14:10:58 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://arsethica.wordpress.com/?p=380#comment-8414</guid>
		<description><![CDATA[&lt;i&gt;&quot;Selvsagt kan ingen religioner (med respekt for artenes bevarelse) forfekte homsexualitet som noe man ønsker. Tvert om har homosexualitet alltid truet artenes eksistens.&quot;&lt;/i&gt;

Nuvel. Dersom det finnes en biologisk komponent av homofili, vil det å undertrykke den (dvs be homofile leve som heterofile og derved få barn, ikke la dem adoptere osv) ØKE frekvensen av homofiles gener. Dersom det finnes en biologisk komponent av homofili vil det å la homofile adoptere (fremfor å få barn med kvinner) føre til at homofilien over tid &quot;dør ut&quot;. Ironisk, men sant.

På samme måte truer ikke homofili artens overlevelse selv om homofilien kunne &quot;smitte&quot; sosialt. Dersom homofili ble utbredt ville de som lett &quot;ble revet med&quot; få færre barn. Ergo ville genene for å være påvirkelig bli mindre vanlig. De som fortsatte å få barn, ville selvsagt få flere barn. Og igjen ville de som lot seg påvirke av homofilien bli færre. Å undertrykke dette ved å si at homofili er galt, ville derimot bare sørge for at egenskapen &quot;lettpåvirkelig&quot; ble mer utbredt.

Jeg skjønner godt at de ikke forstod dette da de tasset rundt i ørkenen for tusenvis av år siden, men vi vet altså bedre nå. Så &quot;alltid&quot;-et ditt er nok ikke helt gyldi ;)]]></description>
		<content:encoded><![CDATA[<p><i>&#8220;Selvsagt kan ingen religioner (med respekt for artenes bevarelse) forfekte homsexualitet som noe man ønsker. Tvert om har homosexualitet alltid truet artenes eksistens.&#8221;</i></p>
<p>Nuvel. Dersom det finnes en biologisk komponent av homofili, vil det å undertrykke den (dvs be homofile leve som heterofile og derved få barn, ikke la dem adoptere osv) ØKE frekvensen av homofiles gener. Dersom det finnes en biologisk komponent av homofili vil det å la homofile adoptere (fremfor å få barn med kvinner) føre til at homofilien over tid &#8220;dør ut&#8221;. Ironisk, men sant.</p>
<p>På samme måte truer ikke homofili artens overlevelse selv om homofilien kunne &#8220;smitte&#8221; sosialt. Dersom homofili ble utbredt ville de som lett &#8220;ble revet med&#8221; få færre barn. Ergo ville genene for å være påvirkelig bli mindre vanlig. De som fortsatte å få barn, ville selvsagt få flere barn. Og igjen ville de som lot seg påvirke av homofilien bli færre. Å undertrykke dette ved å si at homofili er galt, ville derimot bare sørge for at egenskapen &#8220;lettpåvirkelig&#8221; ble mer utbredt.</p>
<p>Jeg skjønner godt at de ikke forstod dette da de tasset rundt i ørkenen for tusenvis av år siden, men vi vet altså bedre nå. Så &#8220;alltid&#8221;-et ditt er nok ikke helt gyldi ;)</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: predikeren</title>
		<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/#comment-8413</link>
		<dc:creator><![CDATA[predikeren]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 Jun 2008 20:15:31 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://arsethica.wordpress.com/?p=380#comment-8413</guid>
		<description><![CDATA[Det er mange måter å forholde seg til ting på...
f.eks...naturen... man kan løpe ut i gresset, bade i havet og leke hele dagen, man kan studere fjellenes mineraler og lage datemaskiner av det, man kan dyrke poteter, man kan rase over myggen og fjerne brenneslene, forbanne maneten og jagte på....rådyr.
Så kan man kanskje spørre...
hvem gjør rett?
De som teller støvbærere eller de som spiser blåbær...
Er panteren ond? Er vepsen unyttig?
Den utrolige mangfoldigheten vi er en del av
er kompleks, vakker og utfordrende for all vår vitenskaplige innsats....

Det vi kan vite om Gud har han åpenbart i skaperverket sier romerbrevet.
I hans skaperverk jagtes det og parres det i en uendelig variasjon og mangfold.

Den smale, litt angstbiterske &quot;kirkesynet&quot; har en forhistorie, men ingen religiøs tyngde i sin begrunnelse...
og apropo Luther.. han brøt datidens klosterregler og hentet seg en nonne til kone..
Kort oppsummert er det noen &quot;tunge&quot; grunner til det trange &quot;kirkesynet&quot; på sexualitet :

1 Nødvendigheten av å distansere kristendommen fra de eksisterende naturreligioner, hvor sexualitet var en viktig del av naturreligionen, og som lett kunne fungere som fristende avgudsdyrkelse.

2 Behovet for samfunnsmessig stabilitet sikret ved fellestradisjoner i familiestrukturene.

3Kirkens enorme utbredelse, hvor prester og kirkens tjenere skulle lønnes av kirken. Da kunne man ikke ha forsørgerbyrde av barnerike prestefamilier. Man innførte sølibat og kyskhetstanker av økonomiske hensyn.

4. Selvsagt laget man også en teologisk syntese av jødedommens lovtekst og bergpreknens fullkommenhetskrav og hvor man
på en god måte ivaretar parforholdet,mann+ kvinne.

Selvsagt kan ingen religioner (med respekt for artenes bevarelse) forfekte homsexualitet som noe man ønsker. Tvert om har homosexualitet alltid truet artenes eksistens.
Ikke homosexualitet i liten målestokk. Den har fått være i fred (stort sett),
men som ved større utbredelse vil få arten mot seg av rent overlevelsesinstinkt.
Dersom vitenskapen nå har overvunnet denne uheldige bivirkning av homofilien, så vil nok sakte ... etterhvert.. denne beskyttelsesmekanismen avlæres... men det er ikke å vente at den forsvinner så raskt...

Men i kristendommen er det stor forskjell på den kirkelige samfunnsbyggeren ...
og den personlige kristnes frelse.........]]></description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det er mange måter å forholde seg til ting på&#8230;<br />
f.eks&#8230;naturen&#8230; man kan løpe ut i gresset, bade i havet og leke hele dagen, man kan studere fjellenes mineraler og lage datemaskiner av det, man kan dyrke poteter, man kan rase over myggen og fjerne brenneslene, forbanne maneten og jagte på&#8230;.rådyr.<br />
Så kan man kanskje spørre&#8230;<br />
hvem gjør rett?<br />
De som teller støvbærere eller de som spiser blåbær&#8230;<br />
Er panteren ond? Er vepsen unyttig?<br />
Den utrolige mangfoldigheten vi er en del av<br />
er kompleks, vakker og utfordrende for all vår vitenskaplige innsats&#8230;.</p>
<p>Det vi kan vite om Gud har han åpenbart i skaperverket sier romerbrevet.<br />
I hans skaperverk jagtes det og parres det i en uendelig variasjon og mangfold.</p>
<p>Den smale, litt angstbiterske &#8220;kirkesynet&#8221; har en forhistorie, men ingen religiøs tyngde i sin begrunnelse&#8230;<br />
og apropo Luther.. han brøt datidens klosterregler og hentet seg en nonne til kone..<br />
Kort oppsummert er det noen &#8220;tunge&#8221; grunner til det trange &#8220;kirkesynet&#8221; på sexualitet :</p>
<p>1 Nødvendigheten av å distansere kristendommen fra de eksisterende naturreligioner, hvor sexualitet var en viktig del av naturreligionen, og som lett kunne fungere som fristende avgudsdyrkelse.</p>
<p>2 Behovet for samfunnsmessig stabilitet sikret ved fellestradisjoner i familiestrukturene.</p>
<p>3Kirkens enorme utbredelse, hvor prester og kirkens tjenere skulle lønnes av kirken. Da kunne man ikke ha forsørgerbyrde av barnerike prestefamilier. Man innførte sølibat og kyskhetstanker av økonomiske hensyn.</p>
<p>4. Selvsagt laget man også en teologisk syntese av jødedommens lovtekst og bergpreknens fullkommenhetskrav og hvor man<br />
på en god måte ivaretar parforholdet,mann+ kvinne.</p>
<p>Selvsagt kan ingen religioner (med respekt for artenes bevarelse) forfekte homsexualitet som noe man ønsker. Tvert om har homosexualitet alltid truet artenes eksistens.<br />
Ikke homosexualitet i liten målestokk. Den har fått være i fred (stort sett),<br />
men som ved større utbredelse vil få arten mot seg av rent overlevelsesinstinkt.<br />
Dersom vitenskapen nå har overvunnet denne uheldige bivirkning av homofilien, så vil nok sakte &#8230; etterhvert.. denne beskyttelsesmekanismen avlæres&#8230; men det er ikke å vente at den forsvinner så raskt&#8230;</p>
<p>Men i kristendommen er det stor forskjell på den kirkelige samfunnsbyggeren &#8230;<br />
og den personlige kristnes frelse&#8230;&#8230;&#8230;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Norwonk</title>
		<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/#comment-8412</link>
		<dc:creator><![CDATA[Norwonk]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 Jun 2008 18:45:38 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://arsethica.wordpress.com/?p=380#comment-8412</guid>
		<description><![CDATA[Tenk så mye greiere det ville vært hvis ikke Gud hadde bestemt seg for å endre reglene sine. Eller om han hadde gitt oss en oppdatert versjon, slik at vi slapp å diskutere hvilke deler av Bibelen han faktisk mente alvorlig. Kommunikasjonsstrategien hans er ikke uproblematisk...]]></description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Tenk så mye greiere det ville vært hvis ikke Gud hadde bestemt seg for å endre reglene sine. Eller om han hadde gitt oss en oppdatert versjon, slik at vi slapp å diskutere hvilke deler av Bibelen han faktisk mente alvorlig. Kommunikasjonsstrategien hans er ikke uproblematisk&#8230;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: tankekorset</title>
		<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/#comment-8411</link>
		<dc:creator><![CDATA[tankekorset]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 Jun 2008 17:10:11 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://arsethica.wordpress.com/?p=380#comment-8411</guid>
		<description><![CDATA[Til Lairslard: Det er like sikkert at det blir selektivt, fordi det er sikkert at vi er alle individer. Vi har forskjellige tolkninger, vi ser stykkevis og delt. Så får vi følge vår overbevisning, hva annet kan vi gjøre? Den kan endres såklart eller forandres litt i det minste. Det gjør en ikke automatisk &quot;ikke bibeltro&quot;. For hva er det å være &quot;bibeltro&quot;? Når man snakker om å tolke, er det jommen ikke lett å få oppgaven til å dømme dèn saken..

Forøvrig er det vel mye som kan gå inn under å &quot;leve i synd&quot;? Er det ikke å leve i synd om man oppfører seg som en drittsekk? Er det ikke å leve i synd om man lever med overflod uten å gi noe som helst? Osv..

Du skriver: &quot;Men ingen vil nekte aa ansette en prest om det viser seg at han eller hun har en grisedyr og forurensende bil. Litt synd, egentlig. Det ville vaert en morsom debatt aa foelge!&quot;

True, true... (^_^) haha]]></description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Til Lairslard: Det er like sikkert at det blir selektivt, fordi det er sikkert at vi er alle individer. Vi har forskjellige tolkninger, vi ser stykkevis og delt. Så får vi følge vår overbevisning, hva annet kan vi gjøre? Den kan endres såklart eller forandres litt i det minste. Det gjør en ikke automatisk &#8220;ikke bibeltro&#8221;. For hva er det å være &#8220;bibeltro&#8221;? Når man snakker om å tolke, er det jommen ikke lett å få oppgaven til å dømme dèn saken..</p>
<p>Forøvrig er det vel mye som kan gå inn under å &#8220;leve i synd&#8221;? Er det ikke å leve i synd om man oppfører seg som en drittsekk? Er det ikke å leve i synd om man lever med overflod uten å gi noe som helst? Osv..</p>
<p>Du skriver: &#8220;Men ingen vil nekte aa ansette en prest om det viser seg at han eller hun har en grisedyr og forurensende bil. Litt synd, egentlig. Det ville vaert en morsom debatt aa foelge!&#8221;</p>
<p>True, true&#8230; (^_^) haha</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: larslaird</title>
		<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/#comment-8410</link>
		<dc:creator><![CDATA[larslaird]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 Jun 2008 15:51:03 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://arsethica.wordpress.com/?p=380#comment-8410</guid>
		<description><![CDATA[OK, hvis jeg har forstaatt diskusjonen over her, saa er situasjonen omtrent slik: Joededommen hadde paa Jesu tid (og har fortsatt) en tanke om at loven skal vaere praktisk mulig aa overholde, og at dette er en reell frelsesvei for mennesker. Saa kommer Bergprekenen, hvor Jesus stiller mye mye strengere krav. Umenneskelige krav, rett og slett, til hva som er etisk rett. Det Guddommelige er fundamentalt annerledes enn det menneskelige, synden handler ikke om enkelthandlinger men om et brudd mellom mennesker og Gud.

Paa sett og vis flytter altsaa Bergprekenen etikken ut av frelsesspoerslmaalet. Naa er det bare tro alene som gjelder.

SAA! Etter at denne Lutherske tankegangen er komplett, kommer syndebegrepet tilbake til etikken igjen, og gir en veiviser til hva som er rett og galt. Riktignok en veiviser som man ofte feiler i, men det finnes anger, bot og tilgivelse.

Saa kommer dette begrepet, &quot;Aa leve i synd.&quot; Som stort sett blir brukt om sex. Det er greit aa bli revet og med og angre, men aa velge aktivt et syndig liv er et problem, ettersom det er en indikasjon paa at troen ikke er ekte? Er det saann det henger sammen?

Saavidt jeg skjoenner er det vanskelig aa stikke under en stol at livsstilen til folk i Norge, og en del av de politiske og oekonomiske strukturene som muliggjoer denne livsstilen systematisk driver rovdrift paa naturen og holder fattige land nede. All den tid jeg ikke bruker all min tid, og all min kraft paa aa gjoere noe med denne situasjonen (og det gjoer jeg ikke), og all den tid jeg ikke helhjertet angrer og gjoer bot for mitt oekonomiske overforbruk, saa lever jeg i synd.

Naa, hvis jeg var en insider i Kristendommen, saa ville jeg sagt at 1)enten saa maa vi forkaste linken mellom syndsbegrepet og etikken. 2) ellers saa maa alle vestlige kristne gjoere oekonomisk og oekologisk rettferdighet til grunnpillarer i sitt liv, og endre radikalt paa det aller meste i sitt liv.

Som en som staar utenfor, kan jeg noeye meg med aa si at de sosiale markoerene for hva som er &quot;god kristendom&quot; er valgt fra en bred meny av mulige markoerer man kan finne i Bibelen, og den er valgt ganske selektivt.

Dag Hareide tok seg bryet og telle en gang, og han kom frem til at Jesus snakket 8 ganger saa mye om oekonomi som om sex og helvete tilsammen.

Men ingen vil nekte aa ansette en prest om det viser seg at han eller hun har en grisedyr og forurensende bil. Litt synd, egentlig. Det ville vaert en morsom debatt aa foelge!]]></description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>OK, hvis jeg har forstaatt diskusjonen over her, saa er situasjonen omtrent slik: Joededommen hadde paa Jesu tid (og har fortsatt) en tanke om at loven skal vaere praktisk mulig aa overholde, og at dette er en reell frelsesvei for mennesker. Saa kommer Bergprekenen, hvor Jesus stiller mye mye strengere krav. Umenneskelige krav, rett og slett, til hva som er etisk rett. Det Guddommelige er fundamentalt annerledes enn det menneskelige, synden handler ikke om enkelthandlinger men om et brudd mellom mennesker og Gud.</p>
<p>Paa sett og vis flytter altsaa Bergprekenen etikken ut av frelsesspoerslmaalet. Naa er det bare tro alene som gjelder.</p>
<p>SAA! Etter at denne Lutherske tankegangen er komplett, kommer syndebegrepet tilbake til etikken igjen, og gir en veiviser til hva som er rett og galt. Riktignok en veiviser som man ofte feiler i, men det finnes anger, bot og tilgivelse.</p>
<p>Saa kommer dette begrepet, &#8220;Aa leve i synd.&#8221; Som stort sett blir brukt om sex. Det er greit aa bli revet og med og angre, men aa velge aktivt et syndig liv er et problem, ettersom det er en indikasjon paa at troen ikke er ekte? Er det saann det henger sammen?</p>
<p>Saavidt jeg skjoenner er det vanskelig aa stikke under en stol at livsstilen til folk i Norge, og en del av de politiske og oekonomiske strukturene som muliggjoer denne livsstilen systematisk driver rovdrift paa naturen og holder fattige land nede. All den tid jeg ikke bruker all min tid, og all min kraft paa aa gjoere noe med denne situasjonen (og det gjoer jeg ikke), og all den tid jeg ikke helhjertet angrer og gjoer bot for mitt oekonomiske overforbruk, saa lever jeg i synd.</p>
<p>Naa, hvis jeg var en insider i Kristendommen, saa ville jeg sagt at 1)enten saa maa vi forkaste linken mellom syndsbegrepet og etikken. 2) ellers saa maa alle vestlige kristne gjoere oekonomisk og oekologisk rettferdighet til grunnpillarer i sitt liv, og endre radikalt paa det aller meste i sitt liv.</p>
<p>Som en som staar utenfor, kan jeg noeye meg med aa si at de sosiale markoerene for hva som er &#8220;god kristendom&#8221; er valgt fra en bred meny av mulige markoerer man kan finne i Bibelen, og den er valgt ganske selektivt.</p>
<p>Dag Hareide tok seg bryet og telle en gang, og han kom frem til at Jesus snakket 8 ganger saa mye om oekonomi som om sex og helvete tilsammen.</p>
<p>Men ingen vil nekte aa ansette en prest om det viser seg at han eller hun har en grisedyr og forurensende bil. Litt synd, egentlig. Det ville vaert en morsom debatt aa foelge!</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: predikeren</title>
		<link>http://arsethica.org/2008/06/01/langt-fra-teori-til-praksis/#comment-8409</link>
		<dc:creator><![CDATA[predikeren]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 Jun 2008 14:08:51 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://arsethica.wordpress.com/?p=380#comment-8409</guid>
		<description><![CDATA[Vel, jeg har bare grunnfag i kristendom,men fikk høyeste karakter den gangen jeg tok det.. Jeg vet at det er helt tradisjonell kristendomskunnskap jeg skriver til deg.
Vinklingen min er helt ordinær, religionshistorie.
I utøvende religion  forutsettes dette  kjent fra skole/undervisning.
Jeg opplever ofte at man ved å sammenblande de to religionene får et pressiseringsbehov:

GT,det gamle testamentet, er jødenes hellige bok. Den er hovedboken i Jødedommen.
Kristendommen definerer  kunnskapen om denne som svært nyttig for å forstå forutsetningene for kristendommen, og de deler jødedommens syn på at GT er hellig skrift. Den blir de historiske røttene i kristendommen.

Du sier at alt som blir tilbake er connection til Gud, med fripass til å tolke og gjøre som man vil...
Da keiser Konstantin vedtok kristendommen som romerrikets religion, ble en liten ,ung og forfulgt religion plutselig kjempestor...
Den fikk behov for å definere seg tydelig.
Kirken brukte de første 600 årene på å definere seg. Slik utviklet de dogmene våre og ble en verdslig politisk maktfaktor hvor den overtok rollen til cæsar i et ødelagt romerrike. Vår tusenårige mellomalder formet en verdsligherskende kirke.
I denne politiske struktur kom både loven og bergpreknen til å bli gode instrumenter til å skape en felles lovforståelse i de mange romerske samfunn.. i europa...
Vi fikk gjennom kirken , felles referanser til samfunnsnyttig/religiøst byggende virksomheter ved felles forpliktelse på loven og bergpreknen i en kristen oppdragende samfunnsbyggende tjeneste.
Men dette var ikke det enkelte menneskets frelsesvei. Her måtte Luther reformere sin kirke, nettopp på dette punktet. Dette var så
betent at man støtte Luther ut..og han dannet
protestantismen...med ny giv i nettopp:
Troen alene...Nåden alene....

Håper det ble klarere nå?

Resten kan du lese hos Luther.]]></description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Vel, jeg har bare grunnfag i kristendom,men fikk høyeste karakter den gangen jeg tok det.. Jeg vet at det er helt tradisjonell kristendomskunnskap jeg skriver til deg.<br />
Vinklingen min er helt ordinær, religionshistorie.<br />
I utøvende religion  forutsettes dette  kjent fra skole/undervisning.<br />
Jeg opplever ofte at man ved å sammenblande de to religionene får et pressiseringsbehov:</p>
<p>GT,det gamle testamentet, er jødenes hellige bok. Den er hovedboken i Jødedommen.<br />
Kristendommen definerer  kunnskapen om denne som svært nyttig for å forstå forutsetningene for kristendommen, og de deler jødedommens syn på at GT er hellig skrift. Den blir de historiske røttene i kristendommen.</p>
<p>Du sier at alt som blir tilbake er connection til Gud, med fripass til å tolke og gjøre som man vil&#8230;<br />
Da keiser Konstantin vedtok kristendommen som romerrikets religion, ble en liten ,ung og forfulgt religion plutselig kjempestor&#8230;<br />
Den fikk behov for å definere seg tydelig.<br />
Kirken brukte de første 600 årene på å definere seg. Slik utviklet de dogmene våre og ble en verdslig politisk maktfaktor hvor den overtok rollen til cæsar i et ødelagt romerrike. Vår tusenårige mellomalder formet en verdsligherskende kirke.<br />
I denne politiske struktur kom både loven og bergpreknen til å bli gode instrumenter til å skape en felles lovforståelse i de mange romerske samfunn.. i europa&#8230;<br />
Vi fikk gjennom kirken , felles referanser til samfunnsnyttig/religiøst byggende virksomheter ved felles forpliktelse på loven og bergpreknen i en kristen oppdragende samfunnsbyggende tjeneste.<br />
Men dette var ikke det enkelte menneskets frelsesvei. Her måtte Luther reformere sin kirke, nettopp på dette punktet. Dette var så<br />
betent at man støtte Luther ut..og han dannet<br />
protestantismen&#8230;med ny giv i nettopp:<br />
Troen alene&#8230;Nåden alene&#8230;.</p>
<p>Håper det ble klarere nå?</p>
<p>Resten kan du lese hos Luther.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

