Vi vet AT mennesker har bevissthet. Vi vet bare ikke hva det er. Derfor kan bevissthet brukes som premiss. Og ettersom jeg skiller gradvis mellom spedbarn, kuer og zygoter er poenget at vi har en gradvis utvikling av bevissthet mellom dyreartene. Det går bare ikke eksplisitt frem fordi hovedpoenget med posten er å argumentere for abortsaken.

“Du vil sikkert være enig i at de kan se det på den måten, men vil du, som menneske, gjøre det? Vil du godta at de dreper og spiser oss fordi de er oss overlegne?”

Selvsagt ikke. Men jeg vil hevde at vi ikke mener det er greit å spise kuer fordi de har “50%” av vår “viktighet”, men heller fordi de har en verdi X på en slags objektiv skala. Dvs at moralske dyr som var midt mellom ku og menneske på skalaen for “viktighet” ikke ville la være å spise ku fordi den var for lik dem.

“Jeg tror det er så enkelt som at enhver føler størst fellesskap med sin egen art, og at vi reagerer sterkere på skade på egen art enn på andre arter. Kanskje spesielt vi som er flokkdyr og avhengige av andre medlemmer av vår art for selv å overleve.”

Jeg ser heller ikke bort fra at det er slik magefølelseetikken har utviklet seg.

“Og det var ikke meningen å være irrelevant i forhold til posten, men jeg synes premissene som danner utgangspunktet for konklusjonen er dårlig begrunnet og lettvinte.”

Grunnen til dette er trolig at Harman selv definerer “bevissthet” svært dårlig, slik jeg påpeker i fotnote 5 (jeg har sent henne en epost med spørsmål om det, uten å få svar…).

Jeg valgte også bevisst å gå utenom det, fordi bevissthet er et helt enormt emne å ta tak i. Etter å ha lagt ned bloggepennen for en stund driver jeg nå og flikker på en femposters sak om Fri Vilje, som er tenkt å legge utgangspunktet for flere skriverier om bevissthet. Ang. bevissthet har jeg imidlertid bare fått lagt ut to ganske grunnleggende poster [1, 2], mens resten kun er på skissestadiet og neppe blir ferdige før utpå høsten en gang. Det tar tid å skrive om kompliserte ting som man må lese seg relativt grundig opp på… :)

“Jeg synes forøvrig det er pussig at du har som utgangspunkt inntil det motsatte er bevist, at alt av følelser, bevissthet etc. er forbeholdt mennesker når vi vet at evolusjonen har foregått gradvis.”

Her er du nok litt for kategorisk i din gjengivelse av mitt syn: jeg tror også at dyr har en form for bevissthet, men det kommer helt an på hva du legger i begrepet “bevissthet”. Med enkelte definisjoner vil jeg hevde at ingen andre dyr enn mennesket har bevissthet, med andre definisjoner vil jeg hevde at de fleste patterdyr har det.

Et tankeeksperiment: En ny art ankommer jorden fra verdensrommet et sted. De er oss overlegne i alt av kognitiv og emosjonell kapasitet og er i tillegg 100% fredlige og solidariske. I deres samfunn er det ingen krig, sult eller utnytting, slik man ofte ser i menneskesamfunn. De liker dog å spise mennesker, fordi det er så uimotståelig godt. De ser ingen grunn til å ikke drepe oss, fordi det er da ingen tvil om at det er bedre å være dem enn oss. Vi har et begrenset potensiale (i forhold til dem), så de dreper oss ikke uten grunn, men vi smaker jo så godt, tross alt. Du vil sikkert være enig i at de kan se det på den måten, men vil du, som menneske, gjøre det? Vil du godta at de dreper og spiser oss fordi de er oss overlegne?

Jeg tror det er så enkelt som at enhver føler størst fellesskap med sin egen art, og at vi reagerer sterkere på skade på egen art enn på andre arter. Kanskje spesielt vi som er flokkdyr og avhengige av andre medlemmer av vår art for selv å overleve.

For ordens skyld: Jeg mener ikke at alle dyrearter er like bevisste, og jeg mener også at ikke alle menneskeindivider er like bevisste. Jeg tror ingen dyr er like bevisste som mennesker. Og det var ikke meningen å være irrelevant i forhold til posten, men jeg synes premissene som danner utgangspunktet for konklusjonen er dårlig begrunnet og lettvinte.

Jeg synes forøvrig det er pussig at du har som utgangspunkt inntil det motsatte er bevist, at alt av følelser, bevissthet etc. er forbeholdt mennesker når vi vet at evolusjonen har foregått gradvis.

Det er denne “graderingen” av bevissthet – som er et ganske utbredt syn – som ligger til grunn for Harmanns teori, som jo er relevant for denne posten. Dersom du mener at alle dyr er like bevisste og har det like bra som mennesker, kan vi godt diskutere det ettersom det er relevant. Men hvorvidt dyr i det hele tatt er (delvis) bevisste, kan vi heller diskutere i en annen post ettersom jeg også mener at noen dyr – på enkelte måter – er bevisste, bare ikke på en måte som ligner menneskers måte å være bevisste på. (jeg beklager om dette kom litt dårlig frem i f.eks. det første svarinnlegget mitt) (denne teksten er trolig et godt utgangspunkt for problemet, selv om den stiller flere spørsmål enn den gir svar).

Det siste sitatet ditt tror jeg viser til Skinners behaviorisme, og det er på ingen måte noe jeg påstår stemmer :)

Referansen til religion kommer av at man bør kunne begrunne påstandene bedre enn å bare si “slik er det”. Gir man dyrene tvilen til gode er det helt greit, men da må man heller ikke servere påstander som går lenger enn det.

Til sist, kan jeg ikke se noen kildehenvisning i stortingsmeldingen. Det gjør det veldig vanskelig å vurdere gehalten. Jeg mener, det hadde vært utrolig spennende dersom vi (uten at jeg var klar over det) faktisk visste om dyr var bevisste og hvor dyp bevisstheten deres var… lenge før vi har snøring om hva menneskelig bevissthet egentlig er :)

Som sagt, det forskes masse på dette, og å sammenligne det med troen på den kristne gud er en billig måte å avfeie en ubehagelig tanke på.

Til slutt: “Tidligere var det en vanlig oppfatning at dyr kun var styrt av medfødte, uforanderlige handlingsmønstre som ble utløst spontant av gitte stimuli eller påvirkninger. Dette ble kalt instinkter. I dag har forskerne en annen forståelse av atferd, og instinktbegrepet brukes sjelden.”

Dine holdninger er med andre ord avleggs innen forskning på dette området.

At dyr er bevisste på samme måte som mennesker er (dvs at de tenker, reflekterer og opplever) er ekstremt lite sannsynlig.

Påstanden din i det forrige innlegget var “De aller fleste dyr må kunne sies å ha potensiale til et liv med gleder og opplevelser.” Dette er en påstand som du gjerne må få tro på – på samme måte som jeg lar kristne tro på sin gud – men begrunne den kan du ikke. Det holder ikke helt å si at “dyr er sultne” om du ikke kan vise at dyret faktisk opplever sult, og ikke bare reagerer på sulten slik kneet ditt reagerer på en reflekshammer.