Hvorfor er det egentlig galt å drepe spedbarn?
Spørsmålet virker skrekkelig banalt. Kun et fåtall filosofer mener det burde være greit å avlive spedbarn - blant dem Peter Singer [1] - samtidig som det er sikkert at synet vekker avsky hos de aller, aller fleste andre.
Peter Singers argument er at det ikke er noen egenskaper ved spedbarn som skiller spedbarn fra kuer[2]. Da har man umiddelbart valget mellom å gjøre som abortmotstanderne og tro på potensiale (at det er moralsk betydningsfullt at et foster kan bli til en person), man kan godta eutanasi (“aktiv dødshjelp”) av friske spedbarn på foreldrenes ønske, eller man kan gjøre som Singer selv gjør personlig og opphøye kua til spedbarnets etiske nivå (dvs. bli vegetarianer). Og er du aborttilhenger må du enten bli vegetarianer, akseptere spedbarnsdrap eller leve med et selvmotsigende etisk syn. Selv var jeg på randen til å bli vegetarianer. Men jeg er fortsatt tilhenger av abort, og mener faktisk at jeg har et konsekvent etisk syn.
For de aller fleste av oss er det helt kontraintuitivt at en befruktet eggcelle (zygote) har moralsk status. Det er også for de aller fleste av oss moralsk akseptabelt å drepe dyr når vi har behov for det. For mange føles også konseptet “potensiale” veldig intuitivt riktig, samtidig som selvbestemt abort ikke føles galt. Nedenfor vises de to problemområdene: at konsekvente abortmotstandere må være mot angrepiller som dreper små celleklumper, mens konsekvente aborttilhengere må være vegetarianere.
Disse observasjonene av hva folk faktisk føler må danne utgangspunktet for den humanistiske etikken vår. Men hvorfor er så folks oppfatninger så viktige? For oss humanister som ikke har gudegitte morallover kan svaret formuleres slik:
“(E)tikkens oppgave (…) kan sees på som å først og fremst skulle gi en begrunnelse for “common sense”-oppfatninger, og korrigere disse i de få tilfellene vi kommer fram til at de er feil.” - Morten, Morbus Norvegicus
Det utgangspunktet de aller fleste av oss er enige om kan vi formulere slik:
I: Både spedbarn og kuer har moralsk status. Men skade (“harm”) på spedbarn betyr mer (moralsk) enn lignene skade på kuer. (eks: et spedbarndødsfall er moralsk viktigere for oss enn et kudødsfall)
Utgangspunktet vårt - altså grunnlaget for etikken vår - kan settes opp i en slik figur:
Nedenfor har jeg stilt opp de to koherente synene, og satt ring rundt punktet jeg mener de strider med den observerte moralen:
Imidlertid finnes det en annen vei enn abortmotstanderens og Peter Singers, nemlig den skissert av den amerikanske filosofen Elizabeth Harman[3]. Den gjør det mulig å være tilhenger av selvbestemt abort, ikke ad hoc definere mennesket som unikt utover hvordan kvalitetene vi har som gjør oss unike - og samtidig kunne spise sin biff med samvittigheten i behold.
“How I learned to stop worrying and love potentiality”
Løsningen ligger i at vi ikke trenger anta at det finnes forskjeller i moralsk status - og å godta potensiale! Grunnen til at det er verre å drepe et spedbarn enn en ku, er ikke at spedbarnet har høyere moralsk status, men at drapet skader spedbarnet mer. Et spedbarn har potensiale til å få et voksent liv med gleder, opplevelser og selvbevissthet, og mens det sikkert er fint å være ku er det nok mye bedre å være menneske. Døden er derfor verre for spedbarnet enn kua på grunn av deres ulike potensiale, ikke på grunn av ulik moralsk status. Dette kan sies slik:
II: Potensiale øker skadelighet (eks: spedbarns ptoensiale til å bli friske voksne gjør at skader på dem er mer skadelige enn de samme skadene mot kuer.)
III: Moralsk verre hvis mer skadelig: hvis skader på to individer er moralsk viktige, er den skaden med verst konsekvenser for en av individene den mest skadelig. (eks: Det er moralsk verre om jeg brekker armen enn om du skrubber kneet)
En konsekvens av II og III er at den samme skaden på et spedbarn og en ku ikke nødvendigvis går i spedbarnets favør. Om vi må velge mellom å nekte kua eller spedbarnet kraftfôr, kan dette få langt verre konsekvenser for kua enn barnet. Får vi valget mellom å drepe kua eller la spedbarnet sulte, blir bildet derimot vanskeligere og mer en skjønnsvurdering av hvor mye potensiale en ku har: akkurat slik vi ser at det ikke er svart/hvitt-svar på når det er greit å drepe dyr (og hvilke!), og når det er uakseptabelt.
IV: Moralsk status er av/på (med II og III har vi ikke lenger behov for å anta at moralsk status varierer)
Mange ting kan oppleve skade. Når du setter ut piknikstolen i hagen, skader du flere gresstrå på plenen - men dette betyr ikke at det er moralsk galt å sette seg ut i hagen, for gresstrå har ikke moralsk status. [4] Det samme gjelder fostre: et foster som blir abortert forvoldes stor skades ved selve aborten og at det frarøves muligheten til å bli et voksent menneske (ref II), men dette er moralsk like viktig som skaden av gresstrået (ref III og IV). Det er enten galt (i en eller annen grad) å skade noe, eller ikke galt i det hele tatt. Hvor galt det er avhenger av II og III. Men hva foreslår er så kriteriet for å få moralsk status?
V: Bevissthet: et individ har moralsk status vet tidspunktet t dersom det noen gang er bevisst. [5]
Dermed får vi dette[6] bildet:
Jeg mener altså at Harmans etiske syn er overlegent de tradisjonelle etiske synene. Ved å sette moralsk status til noe binært (enten/eller) får vi et system som løser problemene med zygoter og spedbarn, samtidig som vi får et etisk system som også kan vurdere den moralske viktigheten av flere arter enn bare mennesket. I tillegg løser Harmans etikk en rekke etiske paradokser i forhold til abort, som jeg tar opp i posten “Å elske sitt foster som seg selv”.
…
Foto: “Blue Eyes” av ThroughTheViewFinder, tilgjengelig under Creative Commons-lisens.
[Tilbake til 1]: Peter Singer er en australsk filosof som også arbeider ved Princeton. Han har blitt utskjelt og til dels demonisert blant abortmotstandere for å være positiv til spedbarnsdrap, selv om mitt personlige inntrykk er at han ikke vil behøve å følge disse reglene om spedbarnsdrap fordi han selv ikke synes det er greit å drepe dyr. Du kan lese en svært kritisk gjennomgang av Singers etikk på Morbus Norvegicus. Se også wikipedia om Peter Singer.
[Tilbake til 2]: det er faktisk ingenting som tyder på at spedbarn har mer bevissthet eller intelligens enn kuer. Man kan si at det er noe unikt og spesielt ved mennesket som ikke finnes ved kuer (f.eks. en “sjel”), men foreløpig har ingen klart å demonstrere eller beskrive nøyaktig hva sjelen egentlig er. En slik skreddersydd løsning for mennesker betyr også at drap av romvesenbabyer vil måtte være helt ok.
[Tilbake til 3]: Elizabeth Harmans er filosof ved Princeton University, og posten er hovedsakelig basert på hennes (”The Potentiality Problem,” Philosophical Studies, May 2003). Last ned og les originalartikkelen gratis herfra om du ønsker.
[Tilbake til 4]: Mange moralske filosofer mener “skade” forutsetter at objektet for skaden har moralsk status.
[Tilbake til 5]: dette er sannsynligvis det svakeste punktet i Harmans teori, ettersom hun ikke begrunner hva hun mener med “bevissthet”. Min forståelse av tekstene hennes tilsier at det hun mener med “bevissthet” svarer til Antonio Damasios “core consciousness”, som er noe ganske annet enn Daniel Dennetts “consciousness”. Likevel er ikke den nøyaktige definisjonen av bevissthet i V så avgjørende som man skulle tro: du kan enkelt se for deg at “moralsk status” er det magiske trekket som gjør at vi mener det til en viss grad er galt å trampe på dyr A (en katt?), men ikke dyr B (en mygg?). Selv om det finnes de som mener at man heller ikke skal drepe mygg, vil det store flertall i vår kultur kunne enes om omtrent hvilke arter som har moralsk status.
[Tilbake til 6]: Merk at figuren er en forenkling. Moralsk status i illustrasjonen er vurdert som om spedbarnet, kua og zygoten faktisk dør ved vurderingstidspunktet. Fordi argument V sier at man har moralsk status gjennom hele livet hvis man noen gang har hatt bevissthet, vil zygotens verdi avhenge av om den noen gang får bevissthet, noe som er usikkert hvis vi vurderer en tilfeldig zygote. En mer korrekt figur vil derfor ha følgende tall på Zygoten: skadelighet: “10″, moralsk status: “1 eller 0″ og viktighet:”10 eller 0″, men jeg har valgt å lage denne figuren enkel og beskrive det tilsynelatende problemet i mer detalj under “Å elske sitt foster som seg selv”.
11 kommentarer
Det får en til å tenke. Men gresstrå overlever jo. Verre med kjøring og fluer.
Interessant monolog, men har litt vanskelig for å komme til samme konklusjon. Eller, å godta den veldig forenkla “konkluderande” tabellen.
Kva med ein sterkt psykisk utviklingshemma person, gammal dement person, hjernedød person, etc. Korleis passer dei inn i skjemaet ditt? 1 bevissthet, 1 potensiale = 1 i viktighet, eller uansett - under eller på nivå med kua…?
“Kva med ein sterkt psykisk utviklingshemma person, gammal dement person, hjernedød person, etc. Korleis passer dei inn i skjemaet ditt?”
Du bruker veldig vage termer, så det er umulig å tallfeste noe om den utviklingshemmede og den demente (hvor “sterkt utviklingshemmet” og hvor demente er de?). Folk mener jo også ulike ting med “hjernedød”.
Gitt den hjernedødes potensiale på 0 blir den moralske viktigheten 0. Han er den siste vi evakuerer fra sykehuset, skulle det begynne å brenne. Grunnen til at vi behandler ham godt er a) et implisitt løfte vi gir dem når de er i live b) av hensyn til de pårørende og c) at vi kan bruke organene hans til å redde liv.
På norske sykehjem vil alle disse tre personene kunne blitt merket med “skal ikke gjenopplives”. Dvs at om hjertet stanser å pumpe begynner man ikke med livredning. Det er nemlig viktig å huske at selv om vi vurderer noens liv som lavere “viktighet”, betyr ikke det at det nødvendigvis er greit å påføre dem smerte, lidelse eller frarøve dem resten av livet.
Som Peter Singer mener jeg at vi må gi hjelp etter behov, og ikke “viktighet”. Både den demente og den utviklingshemmede vil kunne ha stor nytte av god behandling og nærvær. Det er ekstremt viktig å ha i mente.
Uansett vil jeg nesten påstå at mennesker flest rent inuitivt mener at friske babyer og andre mennesker opp til toppen en gang man er voksen har større moralsk viktighet enn psykisk utviklingshemmede eller gamle (eks. demente) mennesker. Dette kommer av ulikt potensiale og skadelighet ved død. Ville ikke mange reagert dersom brannvesenet begynte evakueringen av geriatrisk avdeling og fødeavdelingen samtidig, og ikke prioriterte fødeavdelingen? Det er ubehagelig å innrømme at andre mennesker kan ha større moralsk viktighet enn meg selv (”jeg er jo tross alt viktigst her i verden…”), men så lenge vi har i bakhodet at vi gir hjelp som sykehjemsbehandling, nærhet og støtte etter behov og ikke verdi går det stort sett greit.
Livet er for kort til å påpeke skrivefeil i hytt og pine, men akkurat denne har potensiale til å skape misforståelser:
“Men jeg er fortsatt tilhenger av abortmotstander, (…)”
Ut fra innholdet i resten av posten regner jeg med at du mener “tilhenger av abort”, men ved første øyekast kan det også se ut som du mener “abortmotstander”.
Forøvrig tror jeg også at Peter Singer er abortmotstander, i tråd med resten av etikken hans. Mye av kritikken av ham tror jeg kommer av en mistolkning av hans argumentasjon for spedbarnsdrap. Jeg oppfatter denne som et angrep på et av de vanligste argumentene mot abort, ikke som et forsvar for spedbarnsdrap som sådan.
Apropo skade/bevisshet osv. En overlege på Rikshospitalets nyfødtavdeling (Ola Didrik Saugstad) sier at det utføres fosterkirurgi helt ned til 16uke i utlandet. Og at de har kommet frem til at fosteret kan føle smerte så tidlig på grunn av fosterets reaksjon ved kirurgiske inngrep.
Hva er dette da? Opplever fosteret mer smerte enn vi tror? Hvorfor disse reaksjonene på slike inngrep?
Så er det dette med potensiale, da. For meg kjennes det absolutt ikke intuitivt riktig at potensiale skulle gjøre noen moralsk forskjell.
Det er også dette som er så frustrerende med etikkdebatter: det finnes ikke noe fundament. Det blir litt som å bygge luftslott, men av en type vi ikke kan la være. I bunn og grunn kan vi ikke grunngi grunnmuren i våre etiske systemer med annet enn “det kjennes riktig at”, “det kjennes galt at”, og så videre. Og dermed blir det vanskelig å si noe fra eller til. Men vi kan ikke bare slutte, heller; for de aller fleste vil det å slutte å komme med moralske bedømninger være umulig.
Arvid: I Rethinking Life & Death er det vanskelig å se at han er mot abort, men det kan jo være han bare bruker hele abortsynet sitt som et ad absurdum-argument mot det å ikke være vegetarianer.
Kari: Skal du ha svar på spørsmålet ditt må du først finne svar på spørsmålet “hva er det å føle smerte”? Dette er fortsatt et mysterium for selv eliten av vitenskapsmenn, selv om vi sakte nærmer oss svaret. Poenget er at du kan reagere på smerte selv om du er “bevisstløs” og ikke merker den. Det samme kan gjelde fostrene. Når det gjelder reaksjonene på inngrepene blir logikken din sirkulær: du mener jo at fostre er personer, og da får du selvsagt reaksjonen du spør om forklaringen på.
Simen: jeg er helt enig i at dette er litt som å bygge luftslott. Når det gjelder potensiale ser jeg ingen annen koherent løsning på problemet med fosterdrap versus vegetarianisme. Sitter du på en må du gjerne dele den :)
Nei, en slik løsning sitter jeg ikke på. En retning å gå i er selvsagt å gå grundigere etter i sømmene det Singer påstår (at kyr ikke er kvalitativt forskjellige fra menneskebabyer). I de senere år har det jo kommet fram at spedbarns bevissthet overgår det en kanskje skulle tro.
Nicolas: Ja, det vet jeg ikke så mye om. Hvordan reaksjonen til fosteret var. Det kan være en slik bevisstløs reaksjon som du beskriver, men det kan også være en reaksjon der fosteret er mer bevisst enn vi tror og kjenner smerten. Hvordan kan vi egentlig vite det helt sikkert?
Men disse forskerne konkluderte altså med at barnet kan føle smerte så tidlig pga reaksjonen. De får svare for det de som har satt seg inn i det.
——————————————————————————————
Abortspørsmålet er uhyre viktig. Hva en mener om dette… Og jeg tror at folk flest aksepterer abort pga alle andre forhold som spiller inn.(Vanskelige livssituasjoner o.l) Og at mange derfor kommer til den konklusjonen som de gjør. Men legger man 1 og 1 sammen så vet alle mennesker hva abort egentlig er. Det er min påstand. En trenger ikke være professor i anatomi for å vite det. Et barn på 7 kan se det. Men vi er gode til å pakke ting i, og få det til å høres greit ut. Hvis en forteller en løyn flere nok ganger så tror folk på det til slutt. (->Sagt av Hitler) Det er jo ikke så galt. Det er folkene som påstår at fosteret er et liv som er problemet…
Vi husker ikke hva vi kjente/ikke kjente da vi var 16uker gamle. Hadde vi gjort det kunne vi kanskje ha kommet med viktig informasjon. Nå får vi som selv har overlevd de ukene være talsmenn for de som kanskje ikke gjør det. Eller hva?
Og jeg kan ikke lar vær å undre meg.. Når det blir forsket på og funnet medisinske årsaker som taler imot abort. Tar vi imot disse funnene med åpne armer? Neppe. Jeg tror en blir ekstra skeptisk, og det skal ekstra mye til for at en tar det som god fisk. Hvorfor?
-> Fallgrøften er så stor. Er det en sjanse for at vi tukler med menneskeliv her? Nei, det kan det ikke være. Det må finnes en annen grunn..
-> De som kjemper for naturvern forstår hvorfor egget i ørnereiret er fredet. Et ørneegg har samme vern som ørnen, fordi et ødelagt egg er en tapt ørn. Hvorfor skal rovfuglegget i reiret ha større beskyttelse i norsk lov enn barnet i mors liv?
Vi har tatt denne diskusjonen før og vi kommer nok ingen vei nå heller. Men disse sakene kan det ikke ties om. Det er altfor mange som tier og alt for mange som lider. Mens samfunnet forsvarer det..
“Det kan være en slik bevisstløs reaksjon som du beskriver, men det kan også være en reaksjon der fosteret er mer bevisst enn vi tror og kjenner smerten. Hvordan kan vi egentlig vite det helt sikkert?” Vi kan ikke vite det sikkert. Og dersom du mener vi må la tvilen komme fosteret til gode, må du enten bli vegetarianer eller forklare hvorfor vi ikke skal la tvilen komme kua til gode. Eller du kan omfavne “potensiale” som konsept.
“Men disse forskerne konkluderte altså med at barnet kan føle smerte så tidlig pga reaksjonen. De får svare for det de som har satt seg inn i det.” Jeg har satt meg inn i det, og kan forklare deg at man ikke har noen grunn til å tro at så små barn “føler” eller “opplever” smerte. Vi vet bare at barn i en viss alder kan reagere på “smertefull” stimuli. Barn kan neppe oppleve smerten tidligere enn omkring 25 uker, fordi nervebanene ikke går opp til hjernebarken som er nødvendig for bevisste opplevelser.
“Og jeg kan ikke lar vær å undre meg.. Når det blir forsket på og funnet medisinske årsaker som taler imot abort. Tar vi imot disse funnene med åpne armer? Neppe.” Hva er det du tenker på her? Depresjon ifm abort? Problemet med dette feltet er at det er stappfullt av ideologi. De som oppdager problemer med abort er gjerne de samme som fra før av er støttet av religiøse penger.
“-> De som kjemper for naturvern forstår hvorfor egget i ørnereiret er fredet. Et ørneegg har samme vern som ørnen, fordi et ødelagt egg er en tapt ørn. Hvorfor skal rovfuglegget i reiret ha større beskyttelse i norsk lov enn barnet i mors liv?” Fordi ørneegget har potensiale til å bli en ørn. Bruker du dette som abortargument omfavner også du potensiale.
Jeg har satt meg inn i det, og kan forklare deg at man ikke har noen grunn til å tro at så små barn “føler” eller “opplever” smerte. Vi vet bare at barn i en viss alder kan reagere på “smertefull” stimuli. Barn kan neppe oppleve smerten tidligere enn omkring 25 uker, fordi nervebanene ikke går opp til hjernebarken som er nødvendig for bevisste opplevelser.
Her skal jeg ta deg på ordet. Du har sikkert nokså god peiling på det ettersom du studerer medisin. Ellers er jeg veldig glad for og enig i ordvalget ditt. -> “så små barn..” ..
“Og jeg kan ikke lar vær å undre meg.. Når det blir forsket på og funnet medisinske årsaker som taler imot abort. Tar vi imot disse funnene med åpne armer? Neppe.” Hva er det du tenker på her? Depresjon ifm abort? Problemet med dette feltet er at det er stappfullt av ideologi. De som oppdager problemer med abort er gjerne de samme som fra før av er støttet av religiøse penger.
Jeg tenker mer generelt sett. Hvor villige er vi til å ta imot funn som skulle tale imot? Er det noe vi forsker mye på, eller må slik forskning finansieres av “religiøse penger” (som du sa)? Vil avisene sette fokus på det? Ta feks depresjon etter en abort; Fortelles det til kvinner som vurderer å ta abort på sykehuset? At flere sliter med depresjon o.l etter en abort. Når slike undersøkelser blir gjort og en finner ut at dette har skadet flere for resten av livet. Setter en da fokus på dette? Eller lar en det gå forbi i stillhet?
- Når barnet er 16-17uker gammelt da er: Armer, ben, indre organer og skjelett er nesten ferdig utviklet. Fosteret oppfatter lyder som morens hjerteslag og stemmen hennes. Bevegelsene virker mer målrettede. Kjønnet er tydelig.
Taler dette for abort? Neppe, heller tvert imot. Bryr vi oss om det?
Eller hva er med å styrer i abortspørsmålet? -> Det vi vet fra medisinsk hold? Eller livssituasjonen til moren og faren? At det ble lovlig i norske lover et par tiår tilbake? Eller “Alle andre gjør det” = derfor må det være greit/ok..? Hva veier tyngst? Og hva skal vi ta mest hensyn til? Og hvem <vil vi ta mest hensyn til? Oss selv eller fosteret som er på god vei å utvikles i magen? Lenge leve selvrealismen og egoismen? -> “Lev som du vil” / Unngå konsekvensene. Ta en “snarvei” ut av det..?
“Fordi ørneegget har potensiale til å bli en ørn.”
I motsetning til fosteret mener du? Fosteret mangler dette potensiale.. ?
Send en kommentar