Svein: jeg tror ikke det er en dum tolkning. Jeg mener at det er noe materielt, men det kan jeg vanskelig se som tema for dette diktet. En materiell sjel er forsåvidt en redning fra problemet, ettersom materien neppe forandres fra dag til dag. En uforklarlig sjel som ikke opererer etter deterministiske regler er derimot helt uforutsigbar og derfor i stand til å muliggjøre selv de rareste scenarier. Som det at akkurat din sjel først ble til da du våknet i dag tidlig.

Men hva om tiden du opplever nå
er drømmer som faktisk er tomme?
Hva om du i sengen lå,
og tiden du drømte var omme?

Dette er sikker viten,
og ikke tid som ødes?
Tvilen er liten,
hvor “store tanker” fødes?

Du har vært her før
og du tør du ikke tvile?
Der drømmerne dør,
og det finnes ei hvile.

Hvis morgen er nå,
skal du ut av din dvale?
Endelig forstå,
at vi ikke var gale?

Skal du søke
ja lete for å finne?
Eller bare øke
et ego som finnes der inne?

Jeg føler meg heldig,
Du tar deg neppe nær?
Det er ikke tilfeldig,
at du er nettopp her.

Det var mine tanker,
du kan sikkert gjette resten.
Jeg håper du de sanker,
og blir med på himmelfesten.