Hva er forskjellen på å være avhengig og å bare være hekta? Det siste er selvsagt ok å si om seg selv og noe man kan slutte med hvis man vil, mens den avhengige stort sett tror at han kan slutte når han vil. Sånn sett vet man vel gjerne ikke om man er hekta eller avhengig før man enkelt klarer å slutte, og da er man jo ikke hekta lenger.
Etter seksti timers arbeid på fem dager og en påfølgende hjemkomst til bopel med defekt internett og kabeltv har det blitt lite blogging. Jeg visste hele tiden at jeg i beste fall var hekta på blogging, men etter å ha kjørt cold turkey i en uke er liksom ikke driven til å blogge helt den samme.
Jeg kan huske at jeg prøvde World of Warcraft - cyberspaces versjon av crack - noen dager før jeg skulle på en lengre backpackende reise for noen år siden. Da ble jeg (som forventet) virkelig avhengig og det tok omtrent en ukes tid på reisefot før jeg hadde fått spillet ut av systemet og sluttet å tenke på det. Ganske skremmende i grunn. Og nettopp grunnen til at jeg skyr dataspill som pesten: ikke fordi det ikke er morsomt, men fordi jeg ikke har tid til å være hekta.
Mens WoW holder deg våken og gir deg opplevelser på løpende bånd, gir blogging deg så mange diskusjoner og samtaler du klarer å holde oversikt over. Det er som et evig vorspiel eller den virtuelle caféen som aldri stenger, og på din egen blogg er det du og dine meninger som er i oppmerksomhetens sentrum. Der WoW er opplevelsenes virtuelle crack, er blogging (og andre nettfora) diskusjonenes virtuelle dop. De aller fleste klarer å holde det gående uten at det går ut over det sosiale livet (meg selv inkludert, vil jeg påstå), men det føles unektelig underlig når jeg begynner å mistenke at driven min egentlig er avhengighet.
På den annen side: mange hobbyer kan vise lignende trekk. Trener man regelmessig er det vanskelig å komme inn i rytmen etter en uke uten fysisk fostring, uten at det gjør gleden av regelmessig trening mindre verdifull om vi ser bort fra de helsemessige gevinstene. Jeg har skrevet litt om det tidligere, men jeg ville kanskje vært over i avhengighet om jeg gjorde noe ikke fordi det var så morsomt i seg selv, men mest for å slippe å føle trangen til å gjøre det. På samme måte som man tar av seg de trange skoene fordi man ønsker å slippe ubehaget, ikke fordi det er så digg å gå uten sko.
…
PS: I påvente av mer akutt bloggtrang vil jeg trolig legge ut saker jeg har skrevet tidligere som ventet på publisering. Så tenker jeg at jeg tar det litt som det kommer :)
8 kommentarer
Det er interessant å høre om din WoW-avhengighet. Jeg har vært avhengig av WoW selv, men ikke mer enn at det gikk over etter en tid av seg selv. Grunnen var nok at jeg følte at utviklingen av rollepersonen stagnerte, og at det derfor ikke var spesielt spennende mer. Etter det har jeg spilt mer sporadisk, og i senere tid noe mer jevnlig igjen siden spillet igjen har fått nytt innhold.
Det er selvsagt ikke bra hvis et spill (eller noe annet) gjør oss så avhengige at det i stor grad går ut over andre livsberikende opplevelser eller nødvendige gjøremål, men jeg vil påstå at spill som WoW kan gi mye. For meg kan det sammenlignes med å reise til et annet sted for å oppleve nye ting og møte andre mennesker. Samtidig som det er interessant å delta i et virtuelt samfunn med utrolig mange aspekter, er det også en god avkobling.
Det er et interesant spørsmål du stiller. Jeg tror dog at det er fullt mulig å være klar over en avhengighet, ta røyking foreksempel. Jeg røyker, har gjort det de siste ni-ti åra, og jeg er så definitivt avhengig. Det samme gjelder kaffe, får jeg ikke kaffen min er det kraftig hodepine resten av dagen.
Definisjonen er kanskje litt mer flytende når det kommer til slike ting som blogging og spilling, men jeg tror også kanskje her at det kan forekomme en slags “bevisst avhengighet”.
Men nå skriver jeg mye rart her, og potensielt svada her. Jeg skylder på at det er sent.
Ha en gripende aften!
Jeg har gjort den tilleggsoppdagelsen at man kan bli hekta/avhengig av den rene og skjære blogglesing. Skal bruke litt tid nå på å finne ut om det er snakk om å slippe ubehaget med de trange skoene, eller ikke.
Uansett: Så fint med ny fase, det skulle da også bare mangle at det ikke kommer til et rytmeskifte etter en såpass intens jobbeperiode;-)
Pssst…
(Kunne du hjulpet meg med litt dekoding av fagterminologi borte hos meg tror du. Klem kan ventes i premie:) http://hvahunsa.wordpress.com/2008/04/12/hvilken-rase-er-du/)
Du er jo en av de beste norske bloggerne, kan du snart se til å blogge litt igjen?!
Slutter meg til foregående kommentar.
Og jeg!
Tusen takk for hyggelige kommentarer :) I påvente av mer inspirasjon la jeg just ut noe jeg har hatt liggende siden i vinter. Det er mer der det kommer fra (og da mindre poetiske tekster), så jeg satser på at det ikke blir like langt mellom postene denne gangen. Uten at jeg skal love noe.
Send en kommentar