Hva skal vi egentlig med religionsfrihet? Jeg har tenkt litt på saken (etter å ha lest denne bloggposten) og har vel konkludert med at vi kan fjerne religionsfriheten. Hvorfor skal vi egentlig gi en unik beskyttelse til religion?
“Artikkel 18: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”
Religionsfrihet er dermed formulert som følger: “frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”
Er dette noe vi har bruk for? Jeg mener vi ikke har det.
Se hva vi får om vi reviderer artikkel 18, og ser den i sammenheng med artikkel 19 og 20:
Revidert frihet til tanke og samvittighet: “Artikkel 18a: Enhver har rett til tanke-, samvittighetsfrihet.”
Ytringsfrihet: “Artikkel 19: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”
Forsamlingsfrihet: “Artikkel 20. 1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. 2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.”
Faktum er at vi ikke har bruk for religionsfriheten, behovet dekkes inn av de andre paragrafene. Resultatet er at religion bør ikke stå i noen særstilling, hevet over andre tanker og meninger. Som religiøs kan du si og tenke hva du vil om meg og min tro (Nicolas, du kommer til å brenne i Helvete), men det medfører også at jeg har rett til å si og tenke hva jeg vil om deg og din tro ([sett inn valgfri, blasfemisk tegning av din guddom her]). Men hvorfor er dette viktig? Fordi det understreker at du ikke har rett til å kreve mer tilrettelegging for din tro enn enhver annen mer eller mindre rasjonell overbevisning. Eller burde vi hatt egne setninger som beskrev Frihet Til Å Ha En Yndlingsfarge, Frihet Til Å Foretrekke Enkelte Typer Mat og Frihet Til Å Tro På Rykter?
De Mange religiøse vil selvsagt reagere her: vi skal få lov til å tro, men ikke praktisere? Faktum er at religiøs praksis fra før av ikke er noe som kan trumfe de andre lovene våre. Mener du det er din religiøse rett å drepe, mishandle, diskriminere eller mobbe homofile? Det var dumt, for her i landet godtar vi ingen av delene. I enda mer opplagte saker som Jehovas vitners ønske om å nekte barn blodoverføring er det åpenbart at vi ikke lar religionsfrihet trumfe de andre rettighetene. Og på grunn av religionsfriheten får vi inkonsekvensene vi ser i Den Norske Kirke om ansettelser av homofile, ved at diskusjonen dreies over fra å handle om diskriminering til å handle om religionsfrihet. I Norge er det ikke tillatt å gjøre opplagt ulovlige handlinger i religionsfrihetens navn, men på grunn av respekten for religionsfrihet blir det diskusjon om handlinger som er “litt ulovlige”.
I et moderne samfunn som vårt er alle sikret ytrings-, tanke- og forsamlingsfrihet. Å fjerne religionsfriheten fra menneskerettighetene vil neppe ha noen konsekvens i de samfunnene som allerede respekterer dem, eller i samfunnene som ikke respekterer dem. Likevel ville en slik endring presisert synet vi allerede har: tro er noe personlig som det er din rett å få tenke på og prate om med andre, men det er ingen menneskerett å få praktisere alle aspektene ved den.
21 kommentarer
Jeg er enig. Friheten til å utøve sin religion er allerede dekket av 19 og 20. 18 er en unødvendig spesifisering som, slik du skriver, skaper inkonsistenser.
Nicolas, du skriver: “De religiøse vil selvsagt reager her: vi skal få lov til å tro, men ikke praktisere?”
Slike generaliseringer gir nok bare et fordummende bilde av religiøse. Dersom du ønsker en seriøs debatt er det alltid en fordel å unngå generaliseringer og fortegninger. Bare så det er sagt.
Men ditt hovedpoeng er jeg for så vidt kanskje faktisk muligens enig i. Og min begrunnelse for å beholde dagens ordlyd er, i alle fall i denne omgang, rent pragmatisk. Men først det mer prinsipielle:
Det er så vidt meg bekjent slik at det er vanlig å tolke religionsfrihet også som frihet til ikke å tro. Dermed er også alle ateister beskyttet i samme grad som religiøse, etter det som er internasjonalt er vanlig fortolkning av arikkel 18. Din tilynelatande frykt for at religiøse skal ha flere rettigheter enn du mener jeg er ubegrunnet.
Også din frykt for at religiøse skal få praktisere alle aspektene ved religionen er ubegrunnet. Det er vanlig å tolke menneskerettighetsnormene å ha status av ufravikelige normer, uansett om vi snakker om Norge eller Kina. Men de er ikke vanlig å tolke dem somabsolutte i betydningen ubegrensede. Det er klare, gode, menneskerettslig kodifiserte grunner til å gripe inn mot religiøs begrunnet praksis:
a) Hvis inngrepet er begrunnet i hensynet til å beskytte statens sikkerhet. Eller for å beskytte folks helse eller sunnhet. Blant annet.
b) For å beskytte andres rettigheter og friheter.
(Kilde: Tore Lindholm, Norsk senter for menneskerettigheter.)
Og så det mer pragmatiske: I en del land der religionsfriheten blir brutt, har jeg inntrykk av at man må ha det inn med teskje. Enhver har rett til tanke- og samvittighetsfrihet kan, tror jeg, i enkelte stater med lite god vilje for frihet innsnevres til tanke- og samvittighetsfrihet innenfor majoritetsreligionen/så lenge det ikke bryter med majoritetsreligionen. Og ikke bli forundret over der.
Men man kan sikkert argumentere rent pragmatisk også for det motsatte syn: At ved å endre ordlyden i artikkel 18 kan man både få mer forståelse for og respekt for religiøs tro på linje med andre tanker og ytringer. Og det synes det vel å være et behov for etter oversvømmelsen av bøker av Dawkins med flere i det siste:-)
“Slike generaliseringer gir nok bare et fordummende bilde av religiøse. Dersom du ønsker en seriøs debatt er det alltid en fordel å unngå generaliseringer og fortegninger. Bare så det er sagt.”
Godt poeng, så endret “de” til “mange”.
“Det er så vidt meg bekjent slik at det er vanlig å tolke religionsfrihet også som frihet til ikke å tro. Dermed er også alle ateister beskyttet i samme grad som religiøse, etter det som er internasjonalt er vanlig fortolkning av arikkel 18. Din tilynelatande frykt for at religiøse skal ha flere rettigheter enn du mener jeg er ubegrunnet.”
Jeg vil nok ikke si at jeg frykter at religiøse skal få flere rettigheter, men det var et godt poeng at man kan beskyttes fra religiøs praksis. Jeg burde nok sjekke om det er noen andre paragrafer som gjør at man ikke kan tvinges til den slags.
“Det er vanlig å tolke menneskerettighetsnormene å ha status av ufravikelige normer, uansett om vi snakker om Norge eller Kina. Men de er ikke vanlig å tolke dem somabsolutte i betydningen ubegrensede.”
Nei, det er det ikke. Men jeg mener som sagt at den pågående debatten om homofili og kirken dreies over fra å handle om hva diskriminering er, til å handle om religionsfrihet. Det mener jeg er en blindgate.
“I en del land der religionsfriheten blir brutt, har jeg inntrykk av at man må ha det inn med teskje.”
Det er meget mulig at vi må ha en slik pragmatisk tilnærming. Mitt poeng er da uansett at stater gjør selv som de ønsker, og at en enkelt artikkel i menneskerettighetene trolig betyr svært lite fra eller til: det er internasjonal kritikk som betyr noe. Arrogant som jeg er, vil jeg hevde at enkelte land har kommet “lenger”, så det er selvsagt mulig at vi må ta inn over oss at de problemene artikkel 18 gir oss er prisen vi må betale for å unngå verre problemer i andre land ved hjelp av nettopp artikkel 18.
“Men man kan sikkert argumentere rent pragmatisk også for det motsatte syn: At ved å endre ordlyden i artikkel 18 kan man både få mer forståelse for og respekt for religiøs tro på linje med andre tanker og ytringer. Og det synes det vel å være et behov for etter oversvømmelsen av bøker av Dawkins med flere i det siste”
Nuuuvel… Jeg vil vel heller si at nyateistene krever nettopp dette: at religiøse tanker og hypoteser behandles helt likt med andre tanker og hypoteser. Se f.eks. Daniel Dennett som helt eksplisitt sier dette. At Dakwins & co kritiserer religion som irrasjonelt grunner delvis i at en slik menneskerettsendring er umulig å få igjennom nettopp fordi mange mener religion står i en særstilling. Men om noen ønsker å endre artikkel 18 fordi de ønsker å trasse Dawkins er det helt greit for meg :)
Jeg vil vel heller si at nyateistene krever nettopp dette: at religiøse tanker og hypoteser behandles helt likt med andre tanker og hypoteser.
I bunn og grunn ser det ut til at vi er enige om ditt hovedpoeng. Selv om jeg utrolig nok altså er både religiøs og kristen:-)
Jeg er nok også enig i at denne særbehandlingen av religion ikke er nødvendig lenger. Jeg tipper at det er noe som henger igjen fra tidligere tider hvor det ikke var så selvsagt at alle skulle få utøve sin religion. Dengang var det kanskje på sin plass å si tydelig ifra om at spesielt religion var tillatt. Men i disse dager er det ganske overflødig, i alle fall her i Norge.
Likevel kan jeg tenke meg en (ganske så hypotetisk) situasjon hvor det kunne vært greit at religionsfrihet er skilt ut i egen lov, og det er hvis det skulle bli en form for unntakstilstand (f eks ved krig). Da kan det fort skje at det blir nødvendig å innskrenke generell ytringsfrihet m.m. for en kortere eller lengre periode. Religionsfriheten ville da kunne stå urørt. Men det blir altså ganske så hypotetisk, og man kunne lett latt religiøse ting og tang være tillatt selv om andre former for ytringer var innskrenket ved å spesifisere dette i unntakserklæringen.
Da får man jo den morsomme utfordringen med å avgjøre hvilke ytringer (eller møter) som er av religiøs karakter og hvilke som ikke er det. Iom at det ikke går noen skarp linje der - “religiøst” er subjektivt og derfor er bløff vanskelig å skille fra ekte intensjon - ville jeg nok heller vurdert alle ytringer for det de var. Det er nok også det som ville blitt praksisen - man ville neppe godtatt religiøse ytringer som var til fare for rikets sikkerhet (”Gud ba meg fortelle fienden hvor styrkene våre er stasjonert”).
Jeg har tenkt litt på saken
Bra, men har du tenkt nok?
Det som tilsynelatende er en “smør på flesk” lov gir nemlig grunnlag for andre lover også.
Lovverket er faktisk fullt av slike.
Grunnen til at religionsfrihet nevnt eksplisitt er at den f.eks. danner grunnlaget for lov om diskriminering.
Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.
Kan vi ha en lov som hindrer meg i å f.eks. unlate å ansette ateister og muslimer i et land hvor deres tro ikke er beskyttet eksplisitt?
Hovedtanken blandt mang av “smør på flesk” lovene er at det ikke skal være noen smutthull.
Diskrimineringsloven kan med enkelhet oppsummeres som “alle er like, like mye verd og skal behandles likt”
Problemet er at dette kan tolkes hit og dit, også i vendinger lovgiver ikke har ønske om.
Problemet med lov om religionsfrihet er at den til en viss grad brukes som argumentasjon for handlinger de fleste av oss anser som gale. Dette er imidlertid ikke så stort problem, da lovverket stort sett hindrer disse handlingene i en annen lov. (jmf. J.vitner og blodoverføring til barn)
“Grunnen til at religionsfrihet nevnt eksplisitt er at den f.eks. danner grunnlaget for lov om diskriminering.”
Men har vi egne artikler i menneskerettighetserklæringen om “etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk”? Hvis ikke er jo begrunnelsen din gal.
“Diskrimineringsloven kan med enkelhet oppsummeres som “alle er like, like mye verd og skal behandles likt””
Jeg valgte bevisst å holde diskriminering utenfor fordi jeg har skrevet et par andre poster om nettopp det. Men pga min policy på å bare poste så sjeldent som mulig (ca annenhver dag) kommer de ikke før neste uke. Noe som passer fint fordi jeg da ikke vil få skrevet noe som helst, bare lagt ut gammel materiale.
Hvis ikke er jo begrunnelsen din gal.
Jeg tror ikke den er så gal skjønner du.
Imidlertid burde det stått: …”en del av diskrimineringsloven”
Etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning og hudfarge er spesifisert godt nok. Tro går på kryss av alt dette, og kommer som et tillegg. Altså, du kan ha blå hudfarge OG være troende.
“Humanisme er et livssyn (som jeg våger å påstå at veldig mange ateister deler) som er basert på vitenskap, uten at det er vitenskap. Så du kan delvis si at det har med “tro” å gjøre, men jeg vil heller si at menneskeverdet finnes fordi vi mennesker bestemmer at det er et helt essensielt konsept å bruke for at mennesker skal kunne leve lykkelig sammen.”
Her er en kommentar fra deg på Martin sin blogg - Jeg må si jeg synes det er høyst underlig kommentar, og spesielt din begrunnelse for menneskeverdet. Mener du at vi ikke kan leve lykkelige sammen uten et konsept som menneskeverd? Mener du mennesker fra steinalderen ikke kunne leve lykkelig sammen, på tross av at de ikke hadde såkalte menneskerettigheter? Du virker nesten religiøst hjernevasket med disse påstandene dine. Har du forresten en vitenskapelig begrunnelse for moral for meg? Ditt forhold til humanisme minner meg nemlig mer og mer om religion.
Når ateistene kommer til makta så blir det alltid som det alltid har vært. Bare se på Kina i dag eller gamle Sovjet…
Viktigere spørsmål stilles her, men det blir kansje for vanskelig for deg, Nicolas? Det kommer fra en Fysiker:http://yrvaken.wordpress.com/2008/03/28/argument-for-guds-existens-del-2-overlevnad/
Rudie: en virkelig latterlig sammenligning. Du vet like godt som meg at kommunister ikke er for hverken artikkel 19, 20 eller en redusert artikkel 18.
Du lenker til en kommentator som spør: “En av mina kommentarer löd då: “på vad skall man basera moral och samhällsregler på?…Det räcker inte med en allmän rättskänsla””
Dette finner du svar på i posten “rett og galt uten absolutt moral“. Dersom du har noen argumenter mot min måte å tenke på, kan du poste dem der. Inntil da regner jeg med du har fått svar på de vanskelige spørsmålene dine.
(Forøvrig er det kanskje ikke så rart at han er fysiker, for metaetikk har han sannelig ikke peiling på.)
Rettedal: “Jeg må si jeg synes det er høyst underlig kommentar, og spesielt din begrunnelse for menneskeverdet. Mener du at vi ikke kan leve lykkelige sammen uten et konsept som menneskeverd?”
Ja, jeg mener at vi ikke kan leve lykkelige sammen uten et konsept som har den samme funksjonen som “menneskeverd” har i vårt språk. Dvs ett eller annet som tilsier at mennesker er verdt mer enn ting.
“Mener du mennesker fra steinalderen ikke kunne leve lykkelig sammen, på tross av at de ikke hadde såkalte menneskerettigheter?”
Selvsagt ikke, men konseptet “menneskverd” er intuitivt, så jeg tipper de hadde det. “Menneskerettighetene” er da også bare en grov formalisering av etikken alle mennesker deler. Den er ikke noen “bibel” eller autoritet, da ville jeg jo ikke kunnet kritisere den slik jeg gjør her.
“Har du forresten en vitenskapelig begrunnelse for moral for meg?”
Vitenskap forteller oss hvordan verden er, har vært og kommer til å bli. Moral handler om hvordan verden burde være. Når jeg sier “basert på vitenskap” mener jeg bare det, nemlig at moralen tar utgangspunkt i hvordan verden faktisk er. Så noen vitenskapelig begrunnelse for moral kan jeg ikke gi deg, ei heller har jeg hevdet å ha det. Hvis du lurer på hva jeg mener med moral basert på hvordan verden faktisk er, kan du lese mer her.
“Ditt forhold til humanisme minner meg nemlig mer og mer om religion.”
Man kan få inntrykk av mye rart ut fra løse fragmenter. Men om jeg skal oppklare dette for deg trenger jeg først å få vite hva du mener med religion, og en avklaring på om du mener at det er visse ting mennesker bør og ikke bør gjøre.
Jeg kan kanskje komme med en saksopplysning som jeg ikke var klar over selv da jeg skrev posten det refereres til. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonne, så er ikke religionsfriheten absolutt i betydning at du kan kreve alt mulig:
***************
Article 9 – Freedom of thought, conscience and religion
1. Everyone has the right to freedom of thought, conscience and religion; this right includes freedom to change his religion or belief and freedom, either alone or in community with others and in public or private, to manifest his religion or belief, in worship, teaching, practice and observance.
2. Freedom to manifest one’s religion or beliefs shall be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.
Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, Rome, 4.XI.1950
http://conventions.coe.int/treaty/en/Treaties/Html/005.htm
************
Altså, religionsfriheten har ikke vært ment å være et fritt fram for alle ekstremister. Problemet, og altså grunnen til at jeg skrev den posten i utgangspunktet, er at folk tror at hvis det er “religionsfrihet”, ja da betyr det at det er fritt frem.
Blå skriver dette:
“Også din frykt for at religiøse skal få praktisere alle aspektene ved religionen er ubegrunnet.”
Det er nok ikke så ubegrunnet. Jeg tok bare for meg tre eksempler i min bloggpost, men en amerikaner har satt opp en blogg med “The things that offend muslims”.
http://amboytimes.typepad.com/the_amboy_times/2007/02/the_list_of_thi.html
Alt med kilder. Der ser du hvordan religionen ikke er privat lenger, men forventes å få offentlig respekt under dekke av religionsfrihet m.m.
Dette gjelder ikke bare muslimer. Sikher har gått til sak i USA for å få gjøre uten hjelm på moped (pga. turbanen) og i England har det vært en del saker der de har krevd å gå rundt med en dolk. Så var det noen hinduer som ikke ville avlive en ku med Kreutzfeldt-Jakobs.
Kristne har i det store og hele “intellektualisert” religionen sin, så det er ikke de helt store kravene fra den kanten. Bortsett fra utilbørlig misjonering hvor som helst, når som helst - på jobb f.eks.
http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=25236
Jehovas Vitner har dette blodoverføringstabuet, noe som Staten faktisk ikke respekterer. JV-foreldre blir midlertidig fratatt foreldreretten om barna deres trenger blod. (Vet ikke hvordan det er med voksne selv.)
Men: jeg så for eksempel en post på Kristenblogg.no som tok til orde for at kristne måtte begynne å være like pågående som muslimer. Nå er Kristenblogg midlertidig nede, så jeg får ikke tak i posten, men et slikt religionskappløp er i alle fall ikke noe å ønske velkommen, hverken for ateister eller for de aller fleste religiøse i Norge.
Så dette handler ikke spesifikt om muslimer, men om at samfunnet vil tape på at alle slags religioner skal ha særrettigheter. Det blir helt uforutsigbart, og hvis jeg hadde vært arbeidsgiver ville jeg selvsagt ha foretrukket folk som arbeider hele dagen. Altså kan man tenke seg at dette vil bidra til diskriminering, fordi arbeidsgiveren kan heller ikke spørre om en søker har en religion som gjør at han ikke kan utføre jobben så dermed finner han bare på en annen unnskyldning.
Det eneste som jeg har tenkt litt på er det der med bønn for muslimer, for det oppfatter jeg som et gyldig ønske i motsetning til å nekte å selge alkohol. Men samtidig er det altså slik at heller ikke ytringsfriheten gir deg rett til å drive propaganda på jobben, og spesielt ikke om det går ut over arbeidsinnsatsen.
JA! Du har helt, fullstendig, utvetydig rett. Venn-diagrammet ditt forteller jo egentlig alt. Gratulerer med glimrende blogg, har lagt en lenke til deg i min egen, lettere satiriske “Synne synes” (synnestarvik.wordpress.com).
Dag W: strengt tatt er det Strappado (Dagens Ateist/Daily Atheist) som har utvetydig rett ettersom det var han som skrev (og laget) Venn-diagrammet… ;)
Strappado: veldig fin oppklaring, jeg synes den europeiske oppklarte den misforståelsen veldig fint. Hvis smør på flesk er veien å gå, ville jeg heller utvidet paragraf 18 med noe slikt :)
Angående voksne JV, så har de (som alle andre voksne) lov til å takke nei til behandling om det er en rasjonell beslutning.
Og angående bønn for muslimer, så mener jeg at det selvsagt må kunne være greit der det fungerer. På ungdomsskolen hadde vi besøk av en muslim som fortalte at man kan samle opp bønnene og ta det når det passer om man er forhindret fra å be (f.eks. sitter på fly eller er i krig), og om bønnen da kommer i konflikt med arbeidet kan man jo bare utsette den. Dersom det er så viktig for en å be at man ikke godtar å tilpasse seg, så får man finne en jobb hvor det er mulig. Ingen ateister føler seg diskriminert om de ikke får la være å snakke om Gud i jobben som prest. Da finner man seg heller en jobb som passer med preferansene sine.
Nicolas: “På ungdomsskolen hadde vi besøk av en muslim som fortalte at man kan samle opp bønnene og ta det når det passer om man er forhindret fra å be (f.eks. sitter på fly eller er i krig)”
OK ja. Jeg visste i alle fall at det ikke var nødvendig med bestemte klokkeslett. Har ikke satt meg noe inn i dette spørsmålet. Problemet er selvsagt at muslimer ikke er en ensartet gruppe, og at det som for noen er greit er ugreit for andre.
Mitt inntrykk er at nødvendigheten av å be på arbeidstiden er noe som har kommet i det siste. På 60-tallet og 70-tallet, da de første pakistanerne kom, og de kom fra et veldig tradisjonelt miljø, så var ikke dette noe krav så vidt jeg vet. Men i takt med økende religiøsitet, så kommer det stadig nye krav. Det er disse kravene jeg er opptatt av å sette en stopper for, at vi ikke automatisk skal bøye oss baklengs for å tilfredsstille et hvert krav med henvisning til religion.
Men samtidig er det slik, som jeg nevnte i min post, at dagens religiøse avvikere er morgendagens ortodokse, så det blir helt umulig å snakke om “ekte” og “uekte” religion, slik mange gjør angående islam. Dermed må vi ha et “flatt” krav om tilpasning til samfunnet, snarere enn at samfunnet tilpasser seg “ekte religioner” men ikke de “uekte”. Ekte religion er noe folk tror på, og da er wahhabienes grenseløse Jihad like ekte som liberale kristnes homovennlighet. (Endelig en brukbar anvendelse av postmodernisme!)
“Problemet er selvsagt at muslimer ikke er en ensartet gruppe, og at det som for noen er greit er ugreit for andre.”
Jeg er helt enig. Og kritikk av islam kan ikke gjøres uten å ta med den setningen.
“dagens religiøse avvikere er morgendagens ortodokse”
Det vet jeg ikke om jeg tror helt på. Jeg vil heller argumentere ut fra at immuniteten mot religionskritikk som de liberale religiøse gis også dekker de mer fundamentalistiske.
“Ekte religion er noe folk tror på, og da er wahhabienes grenseløse Jihad like ekte som liberale kristnes homovennlighet. (Endelig en brukbar anvendelse av postmodernisme!)”
Hehe, postmodernismen kom endelig til anvendelse, ja :)
Rettedal spør Nicholas: “Mener du mennesker fra steinalderen ikke kunne leve lykkelig sammen, på tross av at de ikke hadde såkalte menneskerettigheter?”
Historisk sett har moralsystemer en tendens til å dele opp i “oss” og “dem”. Rettigheter og beskyttelse har vært knyttet til medlemskap i en gruppe, mens folk utenfor gruppen har vært “fritt vilt”.
Etterhvert har gruppene vokst, fra stammer til bystater til land, og er nå i moderne tenkning knyttet til selve det å være menneske.
Frem til for ca. 150 år siden var det greit å holde slaver, bare de hadde en annen hudfarge enn deg selv. Frem til for ca. 50 år siden var det greit for stater å gå til krig for å erobre naturressurser fra andre stater.
Tilbake til spørsmålet: Vi kjenner få detaljer om samfunnslivet i steinalderen, men steinaldermennesker levde antagelig sammen innenfor stammen og dro på plyndringstokt mot nabostammene. Om det er å “leve lykkelig” får du definere selv. Men moderne mennesker lever sammen på en helt annen måte - fordi vi har utviklet ideer om menneskeverd og menneskeretter.
Strappado skriver: Dermed må vi ha et “flatt” krav om tilpasning til samfunnet, snarere enn at samfunnet tilpasser seg “ekte religioner” men ikke de “uekte”.
Det er jeg enig i, og det er en av de viktigste grunnene til at en spesifikk religionsfrihet er problematisk. Det er uholdbart at samfunnet skal “teste” om bestemte praksiser er ekte religion eller “bare” en kulturell tradisjon eller en fiks ide.
Johan: det ser ut som at F. Rettedal har tatt kritikken til seg, han har iallfall ikke gitt mer lyd fra seg etter at han fikk svar på spørsmålene sine… ;)
“Det vet jeg ikke om jeg tror helt på. Jeg vil heller argumentere ut fra at immuniteten mot religionskritikk som de liberale religiøse gis også dekker de mer fundamentalistiske.”
Jeg satte det litt på hodet, men kan snu litt på det så det blir klarere hva jeg mener: dagens ortodokse var gårsdagens avvikere. Hverken Luther, Jesus eller Muhammed startet stod for ortodoksi i sin tid. De var alle noen uekte avkom av majoritetsoppfatningen.
One Trackback/Pingback
[...] Ars Ethica har skrevet om hvorvidt vi trenger religionsfrihet som en egen rettighet. Jeg er enig med ham: det gjør vi ikke. Det er imidlertid mye som tyder på at vi trenger en sterkere lov mot kvakksalveri. Scientologi-kirka er kyniske svindlere, og bør behandles som det. [...]
Send en kommentar