Ars Ethica

“De ønsker seg et døvt barn: Skal Paula Garfield og Tomato Lichy få lov til å velge et embryo med hørselsskade?” - Aftenposten.no

For noen dager siden blogget jeg om hvorfor det kan være bedre å ikke bli født enn å bli født med en funksjonshemming. Og noen dager senere blogget jeg om hvorfor foreldre ikke kan bruke “jeg er glad for at jeg gjorde X” som argument når X har å gjøre med hvordan personer utviklet seg.

Og i dag skriver altså Aftenposten.no om folk som tar nettopp de logiske feilsprangene. Tegnspråksekspert Steve Emery ved Heriot-Watt University sier det følgende om den britiske statens automatiske abortering fjerning av døve fostre embryoer:

- Det sender ut beskjed om at den britiske regjeringen mener at det er best for døve at de ikke blir født.

Ja, Emery. På en måte kunne man sagt at regjeringen gjør dette, men premisset ditt er at det er bestialsk å mene at det er bedre for noen å ikke bli født. Det er det ikke. Det eneste som trengs er at du er enig i at det er objektivt bedre å ha hørsel enn å ikke ha det. Selektiv abort av døve fostre er mulig selv om vi mener at døve mennesker er nøyaktig like mye verdt som friske mennesker.

Foreldrene til døve Molly tar også feil når de (tilsynelatende) tror at man må hate døvhet (og dermed en del av sin egen identitet) for å kunne ønske seg en hørende datter. Er man stolt og døv må man derfor ønske seg et døvt barn. For mange døve er nettopp stolte og glade for at de er døve, uten at de skjønner at det ikke er selvmotsigende å ønske seg et hørende barn.

- Vi feiret da vi fant ut at Molly var døv. Å være døv handler ikke om å være funksjonshemmet, det handler om å være del av en språklig minoritet. Vi er stolte, ikke av det medisinske aspektet ved å være døv, men av språket vi bruker og samfunnet vi lever i.

Derfor ønsker foreldrene nå at også deres neste barn skal være ikke-hørende.

(Merk at foreldrene gjerne må kunne ønske seg et døvt barn, og det eneste jeg argumenterer mot er tankegangen jeg på bakgrunn av avisartikkelen antar at de benytter seg av. Spørsmålet om det er objektivt bedre å være hørende enn døv er selvsagt åpent for diskusjon.)

Saken er forvirrende for steinalderhjernene våre som aldri ble stilt overfor slike dilemmaer. Men den logisk holdbare konklusjonen er enkel: Ville det vært greit å påføre deres naturlig fødte barn døvhet? Hvis ikke burde det også være galt å velge ut et døvt foster, og ikke galt å velge vekk døve fostre.

Og lurer du på hvordan i all verden jeg kan argumentere for noe slikt må du nesten lese begrunnelsene mine.

• Hvorfor det være greit å hindre en person som f.eks. er døv i å få leve
• Hvorfor det er feil av foreldre å ønske seg et døvt barn

…

PS: jeg kommer til å slette sinte kommentarer fra folk som helt åpenbart ikke har lest begrunnelsene mine. Ønsker du retten til å legge igjen kommentarer på denne posten forlanger jeg med andre ord at du bruker tid på å sette deg inn i saken.