Dette kommer av at du bruker stråmenn når du argumenterer. Den slags tyder på at du kan stoffet ditt ganske dårlig.

“I vitskapsteorien snakkar ein om eit teoretisk gap mellom det som kan forklarast naturvitskaplig, og det som forklarast gjennom samfunsvitskapane.”

Ja, slik har tradisjonene vært i mange år. Og mange samfunnsvitere og humanister misliker at biologien og de harde vitenskapene trenger seg inn på deres område. Daniel Dennett er mitt favoritteksempel på hvordan man kan drive med filosofi samtidig som man ikke overser det den andre vitenskapen har oppdaget. Skillet er i mine øyne bare et praktisk skille, og ikke mer fundamentalt enn det.

Ellers er jeg helt enig med deg i at vi ikke kan gå fra ER til BØR. Imidlertid er virkeligheten ganske viktig når vi skal konkludere “bør”, ettersom “vi bør ikke sparke eselet” f.eks. baserer seg på en rekke antagelser om verden og eselet som faktisk er testbare, og dermed påvirke konklusjonen vår.

Arv og miljø har vore eit omstridt emne ganske lenge, og eg må nok innrømme at knuten framleis er knytt, også etter dette blog-innlegget.

Eg skulle vel ønske å få nokre grunnar til kvifor Arsetica får inntrykk av at eg sit med for lite kunnskap om biologi. Det eg kan seie, er at grunnen til at svært mange biologar ikkje legg stor vekt på Sosiobiologien, er fordi den har eit særdeles spekulativt preg. Den er i svært mange tilfelle ikkje gangbar etter dei standarane ein set opp for forskning. Slutningane om homofile, mødre, barnegråt etc. hadde de ikkje fått publisert i illustrert vitenskap ein gong med dei resonementa de har her.

I vitskapsteorien snakkar ein om eit teoretisk gap mellom det som kan forklarast naturvitskaplig, og det som forklarast gjennom samfunsvitskapane. Historia har vist at det er svært vanskelig å trekke lærdom frå adferdsbiologien over i menneskelig adferd. Det er ikkje det same som å sei at slike ting ikkje finnast i menneskelig adferd, men heller at blandinga mellom kulturell påverknad og genetisk disposisjon er ein særdeles samansatt mix.

Her er ingen enkle løysingar, og det er nett det som irriterar meg med debattar som er på denne sida her: det at ein held på dei enkle forklaringsmodellane er eit teikn i seg sjøv på at det er andre agendaer ute å går, og eg mistenker at mange har den agendaen å hente støtte for sine allereie etablerte syn i biologien, for slik å kunne gå frå ER til BØR. Dette er uredelig debatteknikk, og ein grunn i seg sjølv til å vere mistenksom på slike argument.

Eg anbefalar folk til
- å lese ei god formidlingsbok i molekylærbiologi og/eller evolusjon, slik at ein får eit begrep om kor mykje ein eigentlig kan seie utifrå desse faga. Kva ein ikkje kan seie er ofte like viktig som kva ein kan seie.
- Lese litt på dei faga som faktisk studerer rolle-og adferdsmønster hjå menneske. Nei, ikkje Dawkins. Prøv sosialantropologi eller sosiologi.

Ha ein framleis fin dag!

Det er et vanskelig spørsmål.

Her må man holde tunga rett i munnen: en mann som er pedofil og aldri gjør en flue fortred og har det greit med det (han tenker og fantaserer om unger, men han ville aldri forbrutt seg mot dem) kan neppe sies å være “syk” iom at han ikke trenger noen behandling. For å fungere godt sammen med oss andre. For en pedofil som ikke klarer å la være å ha seg med unger - eller for en som bruker veldig mye krefter på å holde seg i skinnet - er derimot “legningen” hans et problem, og da kunne man kalle det sykdom (lidelse), som han kanskje trenger hjelp med å håndtere (ett eller annet sted mellom psykologhjelp og kastrering).

Jeg har hørt at det er et evolusjonært fortrinn med homofili, og det er en spennende tanke. Uansett er det trolig en eller annen fordel med homofili:
- kanskje er det en indirekte fordel slik du påpeker (to nevøer/nieser arver jo ca like mye arvemateriale som ett avkom)
- kanskje er det en fordel ved å være “litt homo” (å være bærer av sigdcelleanemi er svært nyttig mot malaria, selv om å arve ett sigdcelleanemigen fra hver av sine foreldre i fortiden kunne vært dødelig)
- kanskje er homofili bare en normal konsekvens av hvordan genene for tiltrekning er utformet.

Uansett: at noe er mer eller mindre nyttig for videreføring av genene er jo uvesentlig for moral (er ≠ bør). Tendensen til voldtekt har utviklet seg fordi det er en fordel for menns gener å voldta når de ikke kan bli tatt. Det betyr imidlertid ikke at voldtekt på noen måte er greit - om noe er naturlig eller ei kommer bare som premisser for den moralske konklusjonen vår, uten å erstatte den.