Et vanlig (og dårlig) argument som brukes mot determinisme og til fordel for fri vilje, er at konsekvensene vil bli for store om folk “skjønner” at de faktisk ikke har fri vilje. Når jeg skriver at argumentet er dårlig, er det fordi moralske vurderinger ikke kan påvirke fakta. Likevel er argumentet interessant, fordi filosofien faktisk skal ut og ha konsekvenser i virkeligheten, og da er kunnskap om konsekvensen interessante.
“We are always ready to take refuge in a belief in determinism if this freedom weighs upon us or if we need an excuse.” (Sartre, 1943/1956, pp. 78–79) (…)
“What would happen if people came to believe that their behavior is the inexorable product of a causal chain set into motion without their own volition? Would people carry on, selves and behavior unperturbed, or, as Sartre suggested, might the adoption of a deterministic worldview serve as an excuse for untoward behaviors?” (Vols et al, 2008)
I litteraturen om determinisme har enkelte kommet determinismen (tanken om at alt som skjer i universet er forårsaket og derfor “forutbestemt”) til forsvar og hevdet at bekymringen er grunnløs. P.F. Strawson kom flere agrumenter som beskrives i Stanford Encyclopedia of Philosophy, hvorav jeg vil fremheve ett:
4.3.2 Strawson’s Psychological Impossibility Argument: Strawson argued that it would be psychologically impossible to stop holding persons morally responsible for their conduct since it would be psychologically impossible to stop having certain kinds of emotional responses to others, responses that are simply part of our very nature. Hence, arguing about whether or not determinism threatens moral responsibility is idle. There is no way to take seriously the threat that it does, since, were it taken to discredit moral responsibility, given the nature of the human condition, no one could simply opt out of all moral responsibility practices anyway.
Jeg skrev nylig om intuisjonspumper, og Strawsons ovennevnte argument fremstår både som fornfuftig og testbart. Nå skal man ikke anta at all verdens laboratorieforskning er overførbar til virkeligheten, men i dag snublet jeg (via BPS Research Digest Blog) over en spennende artikkel skrevet av forskere som har forsøkt nettopp dette.
30 studenter fikk lese tekster som var positive til fri vilje: “I am able to override the genetic and environmental factors that sometimes influence my behavior”, nøytrale: “Sugar cane and sugar beets are grown in 112 countries.” eller positive til determinisme: “Ultimately, we are biological computers—designed by evolution, built through genetics, and programmed by the environment.”. De ble deretter gitt en serie matteoppgaver, fikk beskjed om å sjekke fasiten selv og belønne seg selv med $1 per riktige svar. I en annen variant av oppgaven fikk forsøkspersonene beskjed om at de måtte hindre svaret i å komme opp på skjermen ved å trykke på en knapp. Det første eksperimentet målte aktiv juksing (eks. naske snop i butikken) mens det andre målte passiv juksing (eks. ikke si noe når du får for mye vekslepenger i butikken).
Hva fant de? Figuren under viser hvor mye penger deltagerne fikk i aktiv juks-oppgaven.
Forfatterne skriver det følgende om funnene sine (som forøvrig er signifikante, i tilfelle du lurte):
“The present findings raise the genuine concern that widespread encouragement of a deterministic worldview may have the inadvertent consequence of encouraging cheating behavior. Consistent with this view are recent trends suggesting both a decrease in beliefs in personal control and an increase in cheating.” (Vols et al.,2008)
Forfatterne understreker at dette ikke sier noe om hvorvidt fri vilje egentlig eksisterer, men bommer etter min mening på målet i siste avsnitt:
“If exposure to deterministic messages increases the likelihood of unethical actions, then identifying approaches for insulating the public against this danger becomes imperative.” (Vols et al.,2008)
Hvorfor det? Kan vi ikke bare lære opp folk i kompatibilisme, det vil si synet om at fri vilje og determinisme faktisk er kompatible? Jeg mente tidligere at vi ikke har fri vilje (fordi jeg tror verden er deterministisk), men det siste året har jeg kommet på andre tanker (noe det åpenbart vil blogges mer om på Ars Ethica senere). Det kan godt være at jeg krever for mye av folk om jeg ber dem forstå at de har fri vilje i en deterministisk verden - men er alternativet, å holde sannheten skjult, bedre?
…
Lenke: Vohs, Kathleen D. & Schooler, Jonathan W. “The Value of Believing in Free Will: Encouraging a Belief in Determinism Increases Cheating.” Psychological Science 19 (1), 49-54. doi: 10.1111/j.1467-9280.2008.02045.x
11 kommentarer
“The present findings raise the genuine concern that widespread encouragement of a deterministic worldview may have the inadvertent consequence of encouraging cheating behavior. Consistent with this view are recent trends suggesting both a decrease in beliefs in personal control and an increase in cheating.” (Vols et al.,2008)
Jeg har nå ikke peiling på slikt, men viser ikke studien bare at det går an å manipulere folks oppfatning av hva som er rett og galt og ikke nødvendigvis så mye mer enn det? I så fall ingen bombe. Men som sagt, jeg skjønner ingenting av fri vilje og determinisme.
Du har egentlig skjønt det helt riktig. Det er ikke noe mer magisk enn det :)
Problemet er at man kan manipulere adferden (negativt) ved å si noe som er “sant” (eksempelvis “Ultimately, we are biological computers—designed by evolution, built through genetics, and programmed by the environment.”) Det blir litt som å vise at å sette opp jesusfigurer og kors på hvert gatehjørne ville gjøre folk lykkeligere og mindre onde. Det sier ikke noe om hva som faktisk er sant, men det er likevel ganske interessant ut fra et praktisk perspektiv.
Dette kan umulig være det samme for de
intelligente og de uintelligente!?(Skillet går mellom enkle og avanserte, underforstått at alle kan avansere, at alle de avanserte kommer fra det enkle, og at måten man avanserer er ved erfaring — dvs. feiltak. - Gorm kommenterer lenger nede)Slike tester burde skille kvalitativt mellom dem som testes. For det er svært uheldig at man ledes til å tenke at “slik er mennesket”, når det faktisk bare er snakk om et gjennomsnitt av mennesker.
Forskningen sier jo ikke noe om det, men vi må regne med at dette er “vanlige folk” (i medisinsk/psykologisk forskning betyr det amerikanske college-studenter).
Uansett er jo resultatet interessant fordi det kan brukes for å argumentere for at enkelte ting bør holdes skjult for allmennheten. Men er ikke dette egentlig hva du mener da, Gorm? :) Du burde jo være storfornøyd :D
Jeg er veldig usikker, men standpunktet jeg for øyeblikket står på kaller jeg “gjennomsiktig paternalisme”. Systematisk hemmeligholdelse er problematisk i en tid så connected som vår, fordi det gjør det helt umulig å fremdyrke tillit. Og tillit er det eneste grunnlag paternalistisk politikk kan fungere godt på.
Med andre ord lar vi være å tipse Dagbladet-journalister om fri vilje, og overlater det til de som er villige til å oppsøke bibliotekene å få vite mer om det? :)
Dagbladet klarer nok å tipse seg selv. Men man kan da skattlegge tullemedier og subsidiere kvalitet.
Jeg bør skrive en post om dette, for det er et heller stort tema. Nok sagt i denne omgang: Jeg prioriterer folkeopplysning svært høyt.
jeg vil si det ligger en god del interessant på din blogg også. Jeg har noen vekttall filosofi, har pløyd gjennom de gamle grå (Ari, Kant, Hobbes, Hume osv, Wittgenstein osv.
Flott at du holder det gående med en filosofisk blogg :)
Veldig hyggelig å høre, Viljar :)
Selv er mine eneste vekttall i filosofi fra ex.phil., og der fikk jeg en skammelig E på den biten om filosofihistorien (veide opp med en B på logikk, men likevel…). Men, man lærer så lenge man lever :)
Kompatibilisme er bra, gleder meg til du presenterer din versjon av teorien.
Viktig presisjon av tidligere kommentar: Jeg vil gjerne trekke tilbake setningen hvor jeg skiller mellom intelligente og uintelligente, og erstatte den med en ikke-essensiell versjon: Skillet går mellom enkle og avanserte, underforstått at alle kan avansere, at alle de avanserte kommer fra det enkle, og at måten man avanserer er ved erfaring — dvs. feiltak.
Jeg skrev det like godt inn i kommentaren din, jeg. Regner med det var greit. Ang. kompatibilisme så forsøker jeg å lære meg litt enkel logikk à la den Simen forklarte i posten om Plantingas gudsbevis. Dennett har noen “folkelige” forklaringer som bør videreformidles, men han har selvsagt også formulert dem mer “strengt filosofisk”. Førstnevnte er nok viktigst i folkeopplysningens navn, men den andre er nok vel så interessant for oss spesielt interesserte :)
One Trackback/Pingback
[...] at vi later som om fri vilje finnes. Nå tyder enkelte ting på at deterministiske tanker faktisk påvirker adferden vår, men at spørsmålet om fri vilje er noe som opptar filosofer i langt større grad enn mannen i [...]
Send en kommentar