Haikuparadokset: En ku føder sitt avkom, men uvanlig nok er avkommet på en prikk – atom for atom – som en hai, både innvendig og utvendig. Det oppfører seg som en hai, det lukter som en hai, og det smaker som en hai. Den eneste forskjellen er at haiens DNA er helt vanlig ku-DNA. Er så avkommet en ku? Eller en hai? Eller en mellomting?
Svaret er selvsagt at haikuen er en umulighet: du kan enkelt og greit ikke se ut som en hai og ha DNAet til en ku (en mellomting er kanskje mulig?). Den slags er – om ikke en logisk umulighet – faktisk ikke mulig i virkeligheten. Ingen har noen gang sett en haiku. Likevel er det dessverre fullt ut mulig å sammenhengende bevisrekker basert på et slikt tankeeksperiment, og filosofer kunne arbeidet med dets like gjennom hele karrierer. Vi kan se for oss haikuologer som er eksperter på haikuologi, og som ler overbærende av enhver som forsøker å demonstrere at haikuologi basert på feilaktige premisser (haikuologi kunne vært “utenfor vitenskapens rekkevidde”, eller noe i den duren). Og alt dette uten at tankeeksperimentet har noe som helst å gjøre med virkeligheten, eller kan fortelle oss noe nyttig om den.
Filosofen Daniel Dennett er mannen bak haikuparadokset og kaller denne typen tankeeksperimenter – tankeeksperimenter hvor konklusjonen er basert på intuitive svar – for intuisjonspumper. Intuisjonen pumper og pumper, men gjør ikke nødvendigvis noe nyttig arbeid, selv om det kanskje føles sånn. Omtrent som å løpe på tredemølle kan man bli veldig svett uten at man kommer av flekken. Det virker på meg helt umulig (rent intuitivt) at bordet foran meg kan bestå av 99,99% tomrom. Det virker på meg (rent intuitivt) helt umulig at jorden kan være rund. Det virker på meg (rent intuitivt) helt umulig at jeg’et mitt kan oppstå av noe annet enn en ikke-materialistisk sjel. Og det virker på mange mennesker (rent intuitivt) helt umulig at Gud ikke skulle finnes. Listen er lang. Og mennesker har en tendens til å trekke konklusjoner basert på intuisjoner (det fungerer ofte godt i dagliglivet), selv om naturvitenskapens fremgang forlengst burde ha lært oss at verdien av intuisjon faktisk er begrenset [1].
Dennett mener spesifikt at flere av tankeeksperimentene som brukes blant bevissthetsfilosofer kun er intuisjonspumper [2] (forslag om identifikasjon av flere intuisjonspumper mottas med takk). Tankeeksperimenter er utvilsomt av stor verdi [3], men kun om vi ikke legger for stor vekt på intuisjonen og husker å sjekke premissenes gyldighet i virkeligheten. Hvis ikke er faren stor for at vi bare konstruerer en intuisjonspumpe for å bekrefte synet vi hadde fra før av. Det er trolig kun med en stor dose sunn skepsis til egen intuisjon at man kan unngå å kaste vekk tid på å ubrukelig kukeluring.
…
[Tilbake til 1]: Faktum er at selv om den høyverdige kunsten filosofi kan oppfattes som “overlegen vitenskapen”, er mange (alle?) filosofiske argumenter basert på premisser om hvordan virkeligheten er. Og feiler noen av premissene, feiler også argumentet – derfor må filosofer ta inn over seg hvordan virkeligheten faktisk er før de konstruerer sine argumenter.
[Tilbake til 2]: Noen eksempler er Zombieargumentet (som jeg vil ta opp i en egen post senere), Mary The Color Scientist, The Chinese Room og Swampman. Alvin Plantingas argument mot materialisme er etter min mening et annet godt eksempel på en intuisjonspumpe.
[Tilbake til 3] Einstein sies å ha startet utviklingen av relativitetsteorien basert på et tankeeksperiment om å lyse på en lommelykt mens man beveger seg med lysets hastighet. Fordi lyshastigheten er absolutt, må lyset fra lommelykten bevege seg med lyshastigheten c sett fra han som lyser med lommelykten. Men i så fall må lyset fra lommelykten bevege seg mye raskere enn andre lysstråler i universet, og lyshastigheten er likevel ikke absolutt. Løsningen er som enkelte vet (blant annet) at tiden går saktere for den som beveger seg med ≈lyshastighet. På den måten vil det virke som om lommelyktlyset (som sett fra vår posisjon snegler seg avgårde fra lykten) egentlig beveger seg med “vanlig” lyshastighet, ettersom hastighet er lengde per tidshenhet.
…
9 kommentarer
En slik intuisjonspumpe som avstedkom en massiv, flere tusen poster lang tråd i et forum jeg er medlem av, er dette:
For det første er tankeeksperimentet teoretisk umulig, jmfr. kvantemekanikk.
For det andre leder det alle mulige veier om du lar intuisjonen guide deg. Anta at du ikke dreper originalen, men lar begge leve. Nå har du to versjoner av deg, en original på jorda og en perfekt replika på andre siden av galaksen. Om du antar at begge er deg, så får du åpenbart inkonsistente påstander som “Jeg er på jorda og jeg er ikke på jorda.” Og om du ikke gjør det…Hva da? Hvordan forholder du deg til identitet da?
Kort sagt, intuisjonen leder deg på ville veier. Altså må materialismen være feil. Eller?
Menneskelig intuisjon er ikke laget for å tenke over slike spørsmål og dens konklusjoner om emnet er derfor ikke til å stole på.
Det er, som nevnt i sitatet over, et tankeepseriment fremmet i fysikeren Roger Penroses bok The Emperor’s New Mind. Jeg har ikke lest den, men jeg har forstått at den er et forsøk på å vise at bevissthet ikke kan reduseres til utregning (altså kan ikke en datamaskin være bevisst, og det virker på meg som om dette også fører til at rent biologiske maskiner, slik som mennesker er om en form for materialisme stemmer, heller ikke kan være bevisste).
Jeg har brukt det samme tankeeksperimentet selv. Men det er altså umulig ihht kvantefysikk? Jeg vet ikke om jeg klarer slå meg til ro med vitenskapelige begrunnelser jeg ikke har full forståelse for… :P
Og det slår meg at hovedargumentet mot determinismen (den onde ånden(?) som kan vite hva vi velger før vi gjør det) også trolig er en intuisjonspumpe. Den onde ånden som vet alt om atomenes posisjon, retning og hastighet kan jo enkelt og greit ikke eksistere (der har du i alle fall kvantefysiske begrunnelser).
Nja, du har for eksempel usikerhetsprinsippet: du kan ikke vite posisjon og fart nøyaktig, samtidig. Dette er kunnskap som er nødvendig for å nøyaktig rekonstruere et menneske.
Men så kan det innvendes at bare den logiske muligheten av en slik maskin motbeviser materialismen. Og det er innvendingen om intuisjonspumper kommer inn: når du pumper intuisjonen inn i usikkert farvann den ikke var skapt for, så kan du ikke stole på hva den tror. “Sunn fornuft” var ikke skapt for å tenke på identitet i slike situasjoner, og dermed er ikke konklusjonene verken sunne eller fornuftige.
Bra post, og enda bedre timing!
Altfor mye filosofi, spesielt amerikansk filosofi, sløses på labyrintinske forsøk på apologetikk for ortodokse og reaksjonære standpunkter. Dette er faktisk mitt alvorligste ankepunkt mot dagens filosofi.
Svaret mitt på identitetsproblemet med duplikasjon: Identitet er en illusjon som kommer av at informasjon ikke så lett flyter fra hjerne til hjerne — Språk er tungrodd, derfor er hver mann en øy.
Resultatet fra denne identitetsteorien blir som følger: Du blir begge duplikatene, men ikke samtidig. Hver av de to kopiene opplever seg selv som fortsettelsen av originalen, og den andre som en tvilling.
Enda videre følger at når vi med bedre teknologi nærmer oss telepati, vil smelte sammen til én identitet.
Teorien får også følger for dødens realitet, men jeg er foreløpig usikker på hvordan jeg skal argumentere overbevisende for dette.
Men akk, jeg klarer ikke la være! — Det har med den paradoksale ‘ikke-samtidige begge-væren’ jeg ender opp med i duplikasjons-tankeeksperimentet å gjøre: Alles bevissthet er den samme, men ikke samtidig (og heller ikke etter hverandre, snarere parallelt). Dette perspektivet forutsetter innsikten i at jeget er en illusjon (som jo også enkelte vitenskapelige folk er enige i: Susan Blackmore, Christof Koch [tror jeg], Thomas Metzinger). Først da kan man begynne å identifisere seg med det å være bevisst (som er felles for alle) heller enn utvalgte ting blant det man fyller bevisstheten med (kropp, omstendigheter). Konklusjon: Jeg kan se både filosofisk og vitenskapelig belegg for å bli en hippie.
(Beklager. Det er vanskelig å slutte å skrive når jeg først begynner.)
Teleporteringsgreia… dersom det nå skulle være slik at jeg ikke likte tanken på at en kopi av meg skulle avlives rett etter at jeg ble kopiert, hvorfor er det et bevis på at jeg har en sjel? Det er vel i beste fall et bevis på at jeg tror jeg har en sjel?
Hadde egentlig tenkt å svare med en haiku, men så kom jeg på at jeg ikke kan skrive haiku, så da.
Simen: jeg kjente til Heisenbergs(?) usikkerhetsprinsipp, og du har vel rett i at det er nødvendig å forholde seg til… :)
Gorm: jeg må si meg skeptisk til den bevissthetstolkningen du har, men det ser jo også ut som om du er uenig med Simen i at det er en intuisjonspumpe :)
Jeg skal ikke si for mye om Blackmore, men Dennett har i alle fall vært klar på at når han sier bevisstheten er en “Illusjon”, så betyr ikke det at vi ikke har bevissthet, men bare at den er noe annet enn den gir seg ut for å være (damen som sages i to er ekte, hun sages bare ikke i to). Når det gjelder “jeg’et” har man også Damasio, som mener at følelsen av et kontinuerlig jeg enkelt og greit kommer av at hjernen hele tiden snakker med (den samme) kroppen.
Martin: jeg er enig med deg i at det er et bevis på at man “tror” man har en sjel og ikke mer, men Alvin Plantinga bruker det faktisk som ledd i et argument mot materialismen. Et dårlig argument sådan…
Neida, jeg er helt enig i at tankeeksperimentet er en intuisjonspumpe, idet Penrose formulerte det som et argument mot computationalism. Brukt uavhengig av Penroses formål (som jeg gjorde), er tankeeksperimentet likevel interessant.
Dennett glemte jeg ja, han kunne jeg nok også skrevet opp blant mine vitenskapelige alibier. Damasio har jeg ikke hørt om, men skal finne ut mer om straks! (Tipset ditt om Blackmore var forresten meget verdifullt, takk for det.)
Noe som slo meg, om det ikke sier så mye om intuisjonspumper: Man kan kanskje ikke ha genmaterialet til en ku og se ut som en hai, men er det ikke slik at man kan ha genmaterialet til en mann og se ut som en kvinne? (Som i den House-episoden?)
Haha, jo det er sant Martin :) Men her må det sies at “mannen” ikke hadde vanlig manngenmateriale, han var jo “immun” mot testosteronet. Så helt vanlig manne-DNA hadde han ikke :)
4 Trackbacks/Pingbacks
[...] Hopp over navigasjon Om Ars EthicaMerkelapperEtikkAbortHomofiliBevissthet og viljeEvolusjonAlternativ medisinMyter om alternativ medisin « Intuisjonspumpen og haikuparadokset [...]
[...] filosofien er et tankeeksperiment som er logisk mulig men praktisk umulig kalt en intuisjonspumpe, mens Strawsons ovennevnte argument fremstår både som fornuftig og testbart. Hva skjer da når [...]
[...] hos barnet. Det jeg har forsøkt å vise ovenfor er at dette argumentet ikke er annet enn en nyttig intuisjonspumpe som ikke burde brukes i diskusjoner om abort, fordi argumentet utelukkende er gyldig om man ser på [...]
[...] mistenker at “hvorfor er jeg meg” i bunn og grunn er et svært godt eksempel på en intuisjonspumpe. Spørsmålet kiler nysgjerrigheten, selv om det egentlig ikke er noe spesielt med [...]