Jeg har skrevet ferdig flere artikler som omhandler et tredje abortsyn som kort sagt ser helt annerledes ut enn det tradisjonelle aborttilhengersynet, men samtidig lar aborttilhengerens praksis være akseptabel (og det uten å trekke inn pragmatisme). Jeg fant artiklene svært interessante og har vel sett noen svakheter i argumentasjonen, men håper på tilbakemelding når jeg får lagt dem ut :)

Jeg er selvfølgelig aborttilhenger, og er helt med på den grønne grafen — men jeg vil hevde at vel så viktig som den gradvise stigningen til platået, er at det også går en gradvis fortsettelse fra det. Under dramatiske omstendigheter hvor kun et lite utvalg av alle mennesker kan sikres, må eksepsjonelle folk prioriteres. Og omvendt, hvis omstendighetene var utopiske (eller også hvis vi hadde et stort behov for å utvide flokken) ville selv jeg ha vært abortmotstander.