Hopp over navigasjon

Abortmotstand og potensiale

Jeg har tidligere hevdet at det som skiller abortmotstandere fra tradisjonelle tilhengere av selvbestemt abort (heretter “aborttilhengere”) er at abortmotstanderne mener den befruktede eggcellen og fosteret har potensiale til å bli et menneske. Det var ikke alle enige i.

Både i personlig korrespondanse og på nettet har enkelte avfeid oppdelingen jeg trakk mellom tradisjonelle motstandere og tilhengere av selvbestemt abort. Abortmotstanderne tror nemlig ikke at “den befruktede eggcellen” (zygoten) har potensiale til å bli en person, den er jo en person!

Jeg skiller her mellom personer og mennesker: et menneske er enhver samling av menneskeceller som er levende og som har vært eller har potensiale i seg til å bli det vi intuitivt anerkjenner som menneske. En person er et menneske med betydningsfull moralsk verdi. Alle er enige om at et levende menneske som er hjernedød ikke lenger er en person; det er greit å drepe et slikt menneske for å bruke organene et annet sted. Å hevde at en zygote er et menneske er ukontroversielt i etisk forstand, det er påstanden om at zygoten er en person som er kontroversiell. [1]

Hva er så en person, dersom vi skal inkludere zygoter i denne definisjonen? Sagt på en annen måte: hva er det egentlig vi har felles med zygoten? Det har i alle fall ikke noe med det å ha (hatt) bevissthet, å kunne føle smerte eller glede eller nevronaktivitet (som vi kan anta er en forutsetning for om celleklumpen skal ha en annen opplevelse av verden enn en hjernedød). Det vi har til felles med en zygote er i utgangspunktet genomet vårt og cellestrukturen. Likevel er det ingen som tillegger enhver human celle personstatus, eksempelvis hudceller på en Q-tip, eller en human celle med en liten genfeil som gjør at den deler seg kontinuerlig [2]. Det eneste[3] gode kriterium jeg har hørt om som kan tillegge en zygote verdi, er at det en gang vil kunne bli det vi alle er enige om er en person, altså at den har et iboende potensiale til å bli en person.

Jeg oppfatter at den største motstanden mot det å innrømme at man mener zygotens potensiale gir den moralsk status (hvis vi antar at man tenker at zygote = menneske = person), er at dette potensialet ikke oppleves som en iboende egenskap ved zygoten. Det er jeg uenig i. Forskjellen på en zygote med potensiale og en kreftsvulst vil kunne være helt minimale om man kun ser på zygoten her og nå, men ett år inn i fremtiden vil de være helt opplagte. Jeg fastholder derfor at tradisjonelle abortmotstandere benytter seg av det helt intuitive konseptet “potensiale” for å begrunne at zygoten har menneskeverd, og at dette er et konsept som tradisjonelle aborttilhengere skyr som pesten, trass i at det er så intuitivt.

[tibake til 1]: Morbus Norvegicus hevder at det vil sjokkere aborttilhengere at de mer reflekterte tilhengerne (formodentlig inkludert undertegnede) er enige i at fostre er mennesker. Dette sjokket tror jeg bare beror på at “folk flest” ikke er klar over at person og menneske kan ha ulik betydning. Jeg tviler på at noen aborttilhengere vil bli sjokkert av avsnitt nummer tre.

[tibake til 2]: En kreftsvulst i et menneske er en samling av humane celler som deler seg uavbrutt. Kreftsvulsten har menneskelige gener med noen forandringer som gjør at den fortsetter å dele seg. Henrietta Lacks sin kreftsvulst har overlevd henne med mange år, og det er nå flere kilogram av Rosetta Lacks’ celler i verden enn det noen gang var da hun levde.

[tibake til 3]: Jeg kjenner til to andre utveier som kan kombineres eller brukes hver for seg:

a) Å hevde at alle mennesker er personer. Man må da komme opp med en annen definisjon av “menneske” enn jeg har servert ovenfor, ettersom jeg inkluderte potensiale i min definisjon. I tillegg betyr dette at en marsboer som på alle vis er lik et menneske ikke har krav på moralsk status, ettersom h*n ikke er et menneske og statusen er tilknyttet noe så vilkårlig som artstilhørighet.

b) Å hevde at hva som kreves for å være en person eller menneske ikke kan defineres. Man har da resignert til å si at “det jeg kaller et menneske er et menneske, og påstanden min er ikke falsifiserbar”. Denne utveien er veldig lite intuitiv, og minner vel aller mest om en ad hoc-konklusjon for å redde andre konklusjoner som bygger på denne.

About these ads

  1. Publisert 21.02.2008 kl 21:22 | Permalenke

    Jeg liker disse illustrasjonene du lager. Finnes det et spesielt program som gjør dette enkelt, eller bruker du Photoshop e.l?

    Jeg er selvfølgelig aborttilhenger, og er helt med på den grønne grafen — men jeg vil hevde at vel så viktig som den gradvise stigningen til platået, er at det også går en gradvis fortsettelse fra det. Under dramatiske omstendigheter hvor kun et lite utvalg av alle mennesker kan sikres, må eksepsjonelle folk prioriteres. Og omvendt, hvis omstendighetene var utopiske (eller også hvis vi hadde et stort behov for å utvide flokken) ville selv jeg ha vært abortmotstander.

  2. Publisert 22.02.2008 kl 10:04 | Permalenke

    Jeg lager dem enkelt i «Skitch«. Funker bare på Mac, men er en gudegave.

    Jeg har skrevet ferdig flere artikler som omhandler et tredje abortsyn som kort sagt ser helt annerledes ut enn det tradisjonelle aborttilhengersynet, men samtidig lar aborttilhengerens praksis være akseptabel (og det uten å trekke inn pragmatisme). Jeg fant artiklene svært interessante og har vel sett noen svakheter i argumentasjonen, men håper på tilbakemelding når jeg får lagt dem ut :)


One Trackback/Pingback

  1. [...] spedbarn fra kuer[2]. Da har man umiddelbart valget mellom å gjøre som abortmotstanderne og tro på potensiale (at det er moralsk betydningsfullt at et foster kan bli til en person), man kan godta eutanasi [...]

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: