Ars Ethica

Det finnes mange myter og halvsannheter om placeboeffekten, og her forsøker jeg å korrigere noen av dem:

“Placeboeffekten finnes ikke”: De danske forskerne Hróbjartsson og Gøtzsche har i to artikler gått gjennom 156 kliniske studier med over 11 000 pasienter for å vurdere placeboeffekten. De fant varierende placeboeffekt (placebo versus naturlig forløp) i de ulike studiene, men totalt fant man kun statistisk signifikante effekter av placebo på kontinuerlige mål på smerte og frykt. Man fant ingen signifikante effekter på forhåndsdefinerte enten-eller-kriterier hvor det er mindre rom for at behandleren overvurderer behandlingseffekten. I figurene under ser man placeboeffekten i de ulike studiene, og vi ser at desto mer nøyaktige studiene er (større studier er mer nøyaktige), desto nærmere midten er de. I og med at man her har vurdert placeboeffekten på mange ulike tilstander, er det fristende å tenke at høyreforskyvningen skyldes placeboeffekten på smerte.

Hróbjartsson og Gøtzsche tolker resultatene sine som at det ikke finnes bevis for noen generelt stor placeboeffekt bortsett fra smerte og at placeboeffekten derfor ikke har noen klinisk relevans. Denne konklusjonen er dog omstridt, fordi man vet at placeboeffekten blir mindre når pasienter tviler på at de får ekte behandling. Funnene er likevel interessante fordi de viser at placeboeffekten ikke er noen mirakelkur som kan fikse alt.

“Placeboeffekten virker bare på psykiske plager”: Så langt har man bare klart å bevise placeboeffekt på smerter og angst, mens det skorter med bevis på helbredelser som ikke har å gjøre med de to nevnte effektene. Likevel tyder forskningen på at forventningene kan ha effekt på langt mer enn bare “psykiske plager” – men det er på ingen måte noen vidunderkur! Det er nemlig ikke snakk om at man blir “frisk”, men at man blir fri fra plagene sine (“naturlig forløp” står trolig for helbredelsene).

“Placeboeffekten er kroppens naturlige helbredelsesmekanisme og virker mot alt”: Man har ikke klart å vise at placeboeffekten har noen helbredende effekt utover atferdsendringer. I de fleste anekdoter handler det derfor trolig om effekter av naturlig forløp. Virkningene vi finner er altså knyttet til smertelindring og angstdemping. Eventuelle svake kurative/helbredende effekter i enkelte studier (sammenlignet med naturlig forløp-gruppen; ca 3% hos kreftpasienter) kan skyldes svak blinding, dvs. at pasient eller behandler skjønner om behandlingen er placebo eller ei (noceboeffekten hos placebopasientene vil da svekke immunforsvaret deres).

“Placebo gir ingen bivirkninger”: Man kan oppleve bivirkninger på grunn av forventninger, men da kaller vi det en noceboeffekt. Det er rapportert om abstinenser når pasienter stopper å bruke placebomedisiner, og 10%-60% av kreftpasienter opplever bivirkninger på kreftbehandlingen selv om de kun får et placebo.

“Placeboeffekten er alltid kortvarig”: Skuffelsen over at behandlingen ikke er fullstendig helbredende påvirker forventningene, slik at effekten av bevisste og ubevisste forventninger vanligvis vil gå over. Likevel har man ved noen få tilstander sett en ekte placeboeffekt som har gitt redusert smerte eller ubehag i flere år, og disse varige forandringen skyldes trolig atferdsendringer (man begynner å trene el.l.) eller varige kognitive endringer.

“Bare 30% av befolkningen kan påvirkes av placebo”: Effekten av placebo varierer betydelig fra tilstand til tilstand: mange sykdommer påvirkes ikke av forventninger, mens f.eks. fant en gruppe at 80% av pasientene med angina pectoris fikk lindring av narreoperasjon. I tillegg er det forskjeller avhengig av hvilke forskere som gjør forsøkene. Vi vet enda ikke hva dette kommer av, men en kandidat er at det skyldes faktorer vi ikke måler, som behandlerens individuelle evne til å øke forventningene hos den spesifikke pasienten.

“Effekten av placebo er bare 30% av totaleffekten”: effekten av forventninger kan variere betydelig, fra en helt ubetydelig del av effekten til å være hele effekten. Dette kommer med andre ord an på hvor stor resten av totaleffekten er, samt at det er avhengig av den underliggende tilstanden.