Ars Ethica

Hvordan kan det så ha seg at så mange mennesker forteller om effekt av behandlinger uten intervensjonseffekt? Og hvordan virker mekanismene? I hovedsak kan man si at placebo står for noe av den smertelindrende og angstdempende effekten (merk at sykdommer som astma og angina pectoris påvirkes av disse effektene) mens tre Post hoc ergo propter hoc

“Post hoc ergo propter hoc” (lat: etter dette, derfor på grunn av dette): Hva er forskjellen på utsagnene “før jeg ble frisk brukte jeg X” og “jeg ble frisk av X” eller “X virket for meg”? Det første er en observasjon, mens de to siste er uberettigede konklusjoner, uansett om behandligen er fotsoneterapi, antibiotika eller bønn. Fordi mennesker faktisk ikke kan se årsakssammenheng (at A forårsaker B), men bare at B skjer etter A, gjør vi A mange ganger etter hverandre og ser om B faktisk dukker opp oftere enn når vi ikke gjør A.

- Hvorfor knipser du?
- For å holde elefantene unna.
- Men det er jo ingen elefanter her til lands?
- Ja, der kan du se hvor godt det virker!

“Post hoc ergo propter hoc” har med andre ord ikke nødvendigvis noe med placebo å gjøre (oftere “naturlig forløp”), men handler mer om at man “ser” en årsakssammenheng som ikke er der, og som forsvinner når man forsøker å systematisere historiene fra flere enkeltpersoner (mao. forskningsfunn).

- Multiple behandlinger: De fleste kreftpasienter får ordinær behandling i tillegg til den alternative behandlingen (såkalt komplementær behandling). Og på samme måte som Hennes Kongelige Høyhet kronprinsesse Mette-Marit etter all sannsynlighet fikk samtidig behandling for nyrebekkenbetennelsen som prinsesse Märtha Louise “helbredet” med sine varme hender, har vi i utgangspunktet ingen grunn til å anta at den komplementære behandlingen spiller noen rolle når den kombineres med virksom behandling. Erfaring og forskningsresultater viser at kreft og nyrebekkenbetennelse i mange tilfeller kan helbredes med standardbehandlinger, og sykdommene vil da selvsagt også helbredes med standard behandling kombinert med enhver uvirksom prosedyre (akupunktur, applaus, homeopati osv). Da bør man (i dobbelt blindede forsøk) kunne vise at standard+komplementær behandling gir bedre resultater enn standard behandling alene. Når det ikke lykkes, er den eneste gyldige konklusjonen at “helbredelsen” skyldes en post hoc ergo propter hoc-feil.

- Bekreftelsesbias og “Dead men tell no tales” (Rapporteringsbias): Bekreftelsesbias er den psykologiske mekanismen vi alle påvirkes av som gjør at vi leter etter og husker det som bekrefter meningene våre, og lettere glemmer eller bortforklarer det som ikke passer oss så godt. Mens bekreftelsesbias har å gjøre med hva vi hører, har rapporteringsbias å gjøre med hva folk forteller. Hvis du benytter en omstridt alternativ behandling og blir frisk, er det mye mer sannsynlig at du forteller om det til folk enn om du benytter deg av den og ikke blir frisk. Resultatet av dette er at av alle som bruker uvirksom/alternativ behandling er det de som ville blitt friske uansett som forteller sine historier, mens de som ikke blir friske eller de som dør ikke gir så mye lyd fra seg. Bekreftelses- og rapporteringsbias er umulig å unngå og påvirker både skolemedisinere og alternative medisinere, men hvordan kan man redusere eller fjerne effektene deres? Ganske enkelt: man systematiserer informasjonen og er pinlig nøyaktig på å telle alle pasientene, uavhengig av om de går ut i avisen eller ei. Dette forklarer hvorfor man kan få inntrykk av at mange dårlige behandlinger hjelper langt bedre enn forskningen viser oss.

- Regresjon mot gjennomsnittet: En effekt av naturlig forløp er “regresjon til gjennomsnittet” (regression to the mean). Begrepet er lite intuitivt, men i denne sammenhengen er det ganske enkelt det fenomenet at desto sykere du er og desto lengre du har vært syk, desto mer desperat/tilbøyelig er du til å forsøke noe som skal hjelpe. Men ettersom veldig mange sykdommer går over, betyr det at desto sykere du er og desto lengre du har vært syk, desto mer sannsynlig er det også at naturlig helbredelse ligger rett rundt hjørnet. Regresjon til gjennomsnittet forklarer hvorfor så mange opplever å bli friske etter å ha fått behandlinger som ikke virker (f.eks. antibiotika ved virusinfeksjoner).