Alle har hørt om placebo, men hvordan virker det egentlig? Forståsegpå’ere mener det har å gjøre med sjelen eller indre energier, men om vi skal holde oss til fakta og legge ønsketenkningen til side en stakket stund blir svaret “forventninger og adferdsendring”.
Forventninger (den “ekte” placeboeffekten)
Bevisst placeboeffekt: Vi vet at den bevisste placeboeffekten av smertelindring virker via naturlige endorfiner og hindrer trolig smertesignaler i å nå hjernebarken (denne effekten kan man derfor hemme med medisiner som blokkerer morfinreseptorene, som “heroinmotgiften” naloxon). Den bevisste placeboeffekten har også en viss effekt på kvalme, ubehag, svimmelhet. Noceboeffekten, altså effekten av negative forventninger, later på sin side til å virke via stress og nervøsitet, og det er kjent at mer stress gir dårligere placeboeffekt.

Her er det viktig å merke seg at alt som kan påvirke forventningene dine vil påvirke placeboeffekten. Kjenner du “noe” som tyder på at du ikke har fått placebo, for eksempel bivirkninger? Da styrkes placeboeffekten: på figuren ovenfor ser vi at forsøkspersoner som får beskjed om at det muskelavslappende medikamentet med bivirkninger er et stimulerende stoff, får langt større stimulerende virkning enn de som får en bivirkningsfri placebo.
I tillegg er behandlerens personlighet, forholdet mellom behandler og pasient (tidsbruk, empati, pedagogikk, inspirasjon), pasientens motivasjon, pasientens følelse av kontroll og ikke minst troen på at man blir behandlet er alle faktorer man mener kan påvirke pasientens forventninger. Som vi ser av figuren til høyre varierer altså placeboeffekten betydelig avhengig av om behandleren tror behandlingen virker eller ikke (selv om han forsøker å holde dette skjult for pasienten). Og dersom noen skulle være i tvil, påvirker placeboeffekten også virksomme behandlinger (se figuren nedenfor):

Ubevisst placeboeffekt: Den ubevisste/betingede placeboeffektens virkningsvei er foreløpig ukjent, men er trolig hormonell fordi den kan påvirke immunsystemet i positiv eller negativ retning (avhengig av kondisjoneringen). Det betyr at den ubevisste placeboeffekten faktisk kan virke helbredende, men problemet er at man først må utsette pasienten for en virkningsfull behandling før man kan få en lignende effekt med en placebo.
Positive forventninger kan altså redusere smerte og angst, mens negative forventninger på sin side kan øke smerte og stress/angst (ting tyder også på at kvalme, svimmelhet og ubehag også kan påvirkes av placebo). Så langt tyder imidlertid alt på at positive forventninger ikke påvirker immunforsvaret eller virker helbredende, med unntak av tilstander hvor stress påvirker sykdomsforløpet. Negative forventninger kan gjøre immunforsvaret svakere enn det normalt er.
Atferdsendring:
Som nevnt vil uvirksomme behandlinger kunne gi effekter som varer i mange år, og da er trolig atferdsendring vesentlig. En naturlig forløpseffekt eller forventningseffekt kan gjøre at personen endrer livsstil, vaner eller holdninger, og slike endringer kan i sin tur føre til at symptomene lindres eller sykdommen opphører.





9 kommentarer
Alltud lurt på dette - og endelig var det noen som tok seg bryet forklarte hva det dreier seg om. Bra post!
Men det er vel slik at placeboeffekter lettere blir borte enn effekter som er reelle, når den euforiske forventningseffekten også dabber av.
Husk askeavkok…
Kan ikke så mye om askeavkok, men forventninger vil nok ha en tendens til å dabbe av når den store effekten uteblir, ja…
Aha. Nå ser jeg at “hvordan kan man bruke placeboeffekten”, som er det jeg selv lurer på, er satt opp som egen artikkel… Men for å oppsummere: Placebo kan dempe smerter, og stimulere til atferdsendringer, men for at man skal bli frisk(ere) av det, må man ha fått aktiv behandling tidligere? At man med andre ord ikke blir frisk(ere) av placebo alene? Det vil jo redusere nytteverdien litt.
(Vet jeg bruker begreper som “frisk” og sånn upresist her.)
Det blir riktig å si at man kan lindre smerter og stimulere til adferdsendring vha forventninger. Men for å bli “frisk” (i tradisjonell forstand) må man enten ha en intervensjon (”behandling som hjelper”) eller et naturlig forløp med bedring.
Vil ikke effekten av placebo avta over tid, ettersom pasienten får en viss grad av tilvenning til preparatet?
F.eks. langtids bruk av alle sentralstimulerende midler har en eller annen grad for tilvenning. Justeres da ikke forventningene i samme takt?
Kroppen venner seg til mange stoffer, men det er (etter mine noe begrensede kunnskaper om farmakologi) på ingen måte noen allmenngyldig regel om at man etter hvert tilvennes stoffer, uansett om de er naturlige eller kunstige.
At forventninger forsvinner tror jeg nok (her spekulerer jeg) ligger mer på det “psykologiske plan”, dvs at forventningene må være av en viss størrelse for å gi noen skikkelig placeboeffekt. Problemet er jo bare at placeboeffekten ikke er så fryktelig stor (mener det var et gjennomsnitt på 1.5-2 i en 0-10 smerteskala), og når forventningene ikke “går i oppfyllelse”, da forsvinner kanskje også forventningene?
på ingen måte noen allmenngyldig regel om at man etter hvert tilvennes stoffer
Kanskje noe upresist av meg, men hva jeg mente var at effekten av preparatet avtar i en eller annen takt med tilvenningen.
jmf. f.eks. alkohol, amfetamin, kokain, heroin, nikotin, smertestillende midler som f.eks. paralgin forte osv osv.
Brukt over tid, må dosen/inntaket økes for å oppnå samme resulatat.
Så poenget mitt var: Dersom placebo effekten av f.eks. paralgin forte er 20% og etter noen ukers forbruk må kanskje pasienten ha 2 piller fremfor en for å oppnå samme type smertedempning. Hva skjer da med placebo effekten?
Eller kidzen som blir full av en flaske øl hvor sikkert placebo effekten er relativ stor, etter en tid trengs kanskje 2-4 flasker for å oppnå “samme type rus” Da må vel placebo effekten ha avtatt i takt med at forbruket må økes?? Eller??
Et godt eksempel er hvordan treg mage - vanligvis en bivirkning av morfin, men ved behandling av kronisk diaré en ønsket virkning - ikke bedres over tid. Du har helt rett i at mange stoffer har en tilvenningseffekt, men det er altså (slik jeg har skjønt det) ikke noen allmenngyldig regel.
Hvordan dette spiller inn på placeboeffekten har jeg ingen aning om, men jeg regner med det er vrient å forske på. For “forventninger” kan jo vel så gjerne dale med enkle psykologiske mekanismer (”håpet forsvinner”) som ved biokjemiske. Men det er uansett et godt spørsmål :)
2 Trackbacks/Pingbacks
[...] Hvordan virker placebo? [...]
[...] Ars Ethica kan du lese mere om hva placebo er og hvordan/hvorfor den virker). SHARETHIS.addEntry({ title: “Tro [...]
Send en kommentar