Placebo kommer fra latin, betyr “jeg vil behage” og fikk muligens navnet sitt fordi det ble brukt om behandling leger ga for å gjøre sine pasienter fornøyde, ikke for å gjøre dem friske. Det var ikke før på 1950-tallet at placebo som konsept kom inn i stueren vitenskap, og ble da ansett for å være et uønsket fenomen som forstyrret målingene. De siste tiårene har det blitt gjort mye forskning på placeboeffekten, i motsetning til hva mange tror. Og selv om placeboeffekten har blitt brukt av behandlere til alle tider, har begrepet placebo og placeboeffekt blitt både misbrukt og misforstått etter at det kom inn i dagligtalen.
Det finnes flere måter å definere placebo og placeboeffekt på, men den jeg vil holde meg til her er at en placebo er en uvirksom behandling, og at placeboeffekten er effekten av en narrebehandling sammenlignet med det naturlige forløpet. Formuleringen her er viktig: dersom du ikke sammenligner med det naturlige forløpet - noe som i praksis er umulig på enkeltpersoner - snakker vi ikke nødvendigvis om placeboeffekten ved en observert bedring.
I hovedsak er det nemlig tre faktorer som kan føre til helbredelse:
Intevensjon: Intervensjon er det man kan kalle behandling; det er en effektiv inngripen i sykdomsforløpet og kan bestå av kirurgi, farmaka, terapi etc. Jeg vil her skille mellom intervensjon og behandling, ettersom alle regulære behandlinger påvirker pasientens forventninger uten at de trenger å være en intervensjon (dersom legen din gir deg en sukkerpille påvirker han bare forventningene dine uten å bruke det jeg kaller intervensjon).
Forventninger: Positive forventninger er det vi kan kalle den ekte placeboeffekten (de negative forventninger er det vi kan kalle noceboeffekt). Forventninger kommer i hovedsak av informasjon fra behandler, bekjente eller media (denne kan være verbal eller nonverbal), men kan også komme fra egne erfaringer (bevisste refleksjoner eller ubevisst betinging). Forventninger kan dempe/øke smerter og stress, men positive forventninger virke ikke helbredende.
Naturlig forløp: Naturlig forløp er det forløpet en sykdom ville hatt om du ikke fikk behandling. Naturlig variasjon er et enkelt konsept under det naturlige forløpet: de fleste sykdommer går over av seg selv eller har varierende forløp (noen gode perioder, noen dårligere perioder). Det er på denne måten du blir frisk av en forkjølelse legen bestemte seg for å “vente og se an”, eller når du får en annen ikke-virksom behandling.
Det er viktig å erkjenne at det hos enkeltpersoner kan være umulig å si hva som var årsaken til en spesifikk helbredelse. Ville du blitt kvitt forkjølelsen uansett om du tok solhatt eller ei? Umulig å si ut fra din historie alene. For å finne ut av om man ville blitt frisk uansett behandling eller ei må vi derfor behandle flere like grupper av tilfeldig fordelte personer:
- en gruppe får ekte behandling (intervensjon+forventning+naturlig forløp).
- en annen gruppe får en narrebehandling som pasient og behandler tror er ekte (forventning+naturlig forløp).
- en tredje gruppe får ingen behandling (naturlig forløp).
Dersom man i forskning skal vurdere effekten av en behandling, sammenligner man de to første gruppene. Dersom kun pasientene ikke vet hvilken behandling de får, kalles forsøket enkelt blindet. Dersom heller ikke behandleren vet hvilken behandling pasienten får, kalles forsøket dobbelt blindet. Fordi forventninger kan påvirkes mye av behandlerens holdninger til en behandling (selv om han gjør sitt beste for å holde den skjult!), er dobbel blinding alltid noe man bør forsøke å få til selv om det kan være vanskelig og noen ganger umulig.
Skal man derimot vurdere effekten av placebo, er det nødvendig å sammenligne den andre og den tredje gruppen. Et problem med en del ikke-eksperimentell placeboforskning, er at man ofte ikke tar med noen naturlig forløpsgruppe og dermed gir placeboeffekten æren for endringer i naturlig forløp.
10 kommentarer
Huff da… Og her har man gått rundt i villfarelsen at det var et band.
La meg gjøre det godt igjen med å oppklare et annet medisinsk begrep dine lesere nok er nyfikne på, nemlig fantomsmerter, som i mitt tilfelle er en dekkende betegnelse på hodepine.
Jeg håper det bøter på min åpenbare ignoranse. :-)
Hehe, bandet heter Placebo med stor P, vet du ;)
Og ignoranse er bra, for dersom det jeg skriver om i denne “føljetongen” var noe “alle” visste, betyr jo det at jeg må være ignorant som tror det ikke er noe spesielt med meg som lurer på disse tingene :)
Angående fantomsmertene: jeg tok den til slutt :D
Selv om jeg nok regner med at de fleste er innforstått med hva placebo er for noe, Ars Ethica, syns jeg det er flott at du bedriver litt folkeopplysning rundt emnet. For, selv om jeg ikke har rukket å lese posten ennå (jeg var nok primært ute etter å score billige, ikke engang morsomme, poenger), jeg antar at det er sammenhengen mellom effekten av naturmedisin og placebo du her er ute etter å poengtere. For den er der, i rikelig monn. Begge deler som utslag av psyke og tro, snarere enn preparatenes effekt — som i det alt vesentlige vel må kunne hevdes fraværende.
Men la oss ikke kaste vrak på alt som lukter alternativt. Tross alt fins det virkemidler i naturen som selv skolemedisinen nyttiggjør seg.
Sånn. Men jeg skal nok vite å få lest posten din, om jeg nå får tid (skjønt jeg innser at all denne kommenteringen har en selvmotsigende effekt i så måte). :-)
Makan… “virkemidler” skulle lyde “virkestoffer”. Jajajj.
De fleste tror de vet hva placebo er, men jeg tør påstå at selv mange med legeutdannelse har en upresis forståelse av hva placebo faktisk er. For de fleste er det en slags mystisk effekt som vi ikke helt forstår. Og det blir litt feil.
“jeg antar at det er sammenhengen mellom effekten av naturmedisin og placebo du her er ute etter å poengtere.”
Den kommer, ja. Men placeboeffekten er til stede i all behandling, og uavhengig av alternativ medisin burde skolemedisinen maksimere den så langt etikken lar seg strekke.
“Men la oss ikke kaste vrak på alt som lukter alternativt. Tross alt fins det virkemidler i naturen som selv skolemedisinen nyttiggjør seg.”
Jeg er så frekk at jeg benytter meg av følgende definisjonen av alternativ medisin: “alt uten demonstrert effekt (utover placebo) er alternativ medisin”. Så det som virker, har jeg ingen beef med. Og dette med naturlige virkestoffer er noe jeg nevner her.
Ja, hva hadde vi vel vært uten tro! ;)
Takk for mer interessant stoff, Ars Ethica.
En ting jeg lurer litt på: Du sier at forventninger er en årsak til helbredelse, så litt nedenfor sier du at “positive forventninger virke ikke helbredende”. Hva mener du egentlig? Mener du at forventninger i seg selv ikke er helbredende annet enn indirekte gjennom redusert stressnivå?
Her har jeg vært uklar. Det kommer mer om mekanismene i neste post, men du har skjønt det riktig. Stress kan svekke immunforsvaret, mens positive forventninger kan virke smertelindrende. I tillegg mener man fravær av stress vil virke positivt i forhold til det å ha stress.
Ah, placebo som lovet. Ser frem til fortsettelsen, om mekanismer. Vil antageligvis kommentere mer da.
- MBG, eksprofesjonspsykologifyr
(det med statistiske illusjoner når man plukker ut ting på sitt beste eller verste kan man forresten legge seg på minne i flere sammenhenger, så nettopp en reportasje om Oscar-forbannelsen på en eller annen nettavis)
Jeg ser frem til kommentarer :) Jeg har ikke hørt om oscarforbannelsen, men det kommer mer om “regresjon mot gjennomsnittet” i posten “hvordan virker medisiner som ikke virker” :)
2 Trackbacks/Pingbacks
[...] om alternativ medisin « Bilkjøring, hjernesvulster og mobilbruk Hva er placebo? [...]
[...] oppsummerer hun elegant de fleste misforståelser om placeboeffekten med noen få setninger. Utøvere av alternativ medisin elsker å vise til positiv [...]
Send en kommentar