Ars Ethica

Dersom du hadde forsøkt å finne en pasient med hjernesvulst i Norge i dag som ikke har pratet i mobilen, tror jeg du ville fått problemer. Forskningen viser at mobilstråling ikke gir økt risiko for hjernesvulster (det er ikke snakk om at”vi må vente og se” her). Og likevel trekker Dagbladet i dag frem en historie om en enkeltperson som snakket mye i mobilen og fikk hjernesvulst. Hvorfor ikke i samme slengen lage en sak om at det i fremtiden kan bli bevist at bilkjøring eller akupunktur gir kreft? Vi kan jo ikke utelukke det heller. Og kanskje klarer vi å gjøre enda flere mennesker ubegrunnet bekymret samtidig som lesertallet går opp.

Dagbladetjournalist Aud Dalsegg har de siste månedene fått en god vane med å lenke til abstracts på PubMed i artiklene sine (noe Ars Ethica virkelig hilser til lua for!), men da er det dumt at hun vrir enkeltskjebner til å handle om en sak hun later til å brenne for – spesielt når hun faktisk burde visst bedre. Jeg begynner nesten å lure på om hun egentlig leser abstractsene. Dette er hva hun skriver om hjernesvulstpasienten:

“Han pleide å føre lange samtaler i mobilen mens han fartet land og strand rundt som musiker. Han ble ofte varm på den siden han holdt telefonen, og fikk ofte hodepine.”

Men hvis vi leser sammendraget av artikkelen hun lenket til da hun skrev om mobilbruk, søvn og hodepine, hva finner vi da? Jo, at de som får hodepine av å være i nærheten av mobilstråling hovedsakelig er de som ikke rapporterer å få hodepine av mobilbruk. Det samme sammendraget forteller oss at hverken de som får eller ikke får hodepine av mobiltelefoner klarer å merke om de blir utsatt for mobilstråling. Og at eventuelle hudsymptomer har sammenheng med om du tror du blir utsatt for stråling, ikke om du faktisk blir utsatt for stråling. Noe som kanskje ikke er så rart: man kan jo bli svett i øret av ting som er langt mindre skummelt enn å få kreft i hodet.

“The results showed that headache was more commonly reported after RF exposure than sham, mainly due to an increase in the non-symptom group. Neither group could detect RF exposure better than by chance. A belief that the RF exposure had been active was associated with skin symptoms. The higher prevalence of headache in the non-symptom group towards the end of RF exposure justifies further investigation of possible physiological correlates.”

Å gå fra at “han hadde symptomer når han pratet i mobilen” til “mobiltelefonen forårsaket symptomene” er noe journalist Dalsegg vet er uberettiget, for hun har jo formodentlig lest abstractet hun lenker til. Men hvorfor trekker hun det frem da, og attpåtil i en nyhetssak om kreft? Si det. Hun nevnte i alle fall ikke de beroligende funnene med ett ord i artikkelen sin. Kanskje hun er mer opptatt av å bruke forskningsfunn når det passer henne enn å faktisk meddele sannheten? Hvem vet.

Det krever mye mer av en journalist å skrive en god og interessant sak om det å være ung og leve med kreft – som er Kreftforeningens kampanje og tilsynelatende bakgrunnen for at kreftpasienten i det hele tatt gikk ut i pressen – men det er samtidig langt enklere å plukke fakta her og der når man skal lage en god historie. Problemet er bare at nyhetsbildet burde domineres av historier som først og fremst er sanne, dernest spennende.

Ikke omvendt.

…

PS: Se også Sprøytvarsleren om det opprinnelige svenske funnet av stråling og søvnpåvirkning.