Bloody Sunday (Irish: Domhnach na Fola) is the term used to describe an incident in Derry, Northern Ireland, on 30 January 1972 in which 26 civil rights protesters were shot by members of the 1st Battalion of the British Parachute Regiment (…) during a Northern Ireland Civil Rights Association march in the Bogside area of the city. Thirteen people, six of whom were minors, died immediately (…) Many witnesses including bystanders and journalists testify that all those shot were unarmed. Five of those wounded were shot in the back. (wikipedia: bloody sunday)
For et halvår siden slumpet jeg uforvarende over filmen “Bloody Sunday” på svensk tv. Uten noe bedre å gjøre så jeg den fra start til slutt, og det er muligens den filmen som har gjort størst inntrykk på meg (jeg fikk lyst til å grine og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, noe filmer vanligvis ikke gjør med meg). Delvis fordi det var en god film, men først og fremst fordi jeg satt laptopen på fanget og måpende oppdaget at scene for scene stemte med det historiske forløpet av søndagen. Og etter hvert går det opp for en at veldig mange mennesker, kanskje til alle tider, har opplevd lignende ting. Uskyldige dør, og man står fortvilet igjen, uten å vite hva man skal gjøre.
Og jeg som er så langt unna aner ikke hva jeg skal gjøre. Gå i demonstrasjonstog? Skrive brev “til” statsledere? Sende kjede-SMS om å ta avstand fra ditt eller datt? For så å sette meg ned foran TVn og slappe av litt. Eventuelt blogge om hvor mye jeg bryr meg om andre som lider og hvor lite jeg gjør med det.
I can’t believe the news today
I can’t close my eyes and make it go away.
How long, how long must we sing this song?
How long, how long?
‘Cos tonight
We can be as one, tonight.Broken bottles under children’s feet
Bodies strewn across the dead-end street.
But I won’t heed the battle call
It puts my back up, puts my back up against the wall.Sunday, bloody Sunday.
Sunday, bloody Sunday.
Sunday, bloody Sunday.
Sunday, bloody Sunday.
Oh, let’s go.And the battle’s just begun
There’s many lost, but tell me who has won?
The trenches dug within our hearts
And mothers, children, brothers, sisters
Torn apart.Sunday, bloody Sunday.
Sunday, bloody Sunday.How long, how long must we sing this song?
How long, how long?
‘Cos tonight
We can be as one, tonight.
Sunday, bloody Sunday.
Sunday, bloody Sunday.Wipe the tears from your eyes
Wipe your tears away.
I’ll wipe your tears away.
I’ll wipe your tears away.
I’ll wipe your bloodshot eyes.
Sunday, bloody Sunday.
Sunday, bloody Sunday.And it’s true we are immune
When fact is fiction and TV reality.
And today the millions cry
We eat and drink while tomorrow they die.The real battle just begun
To claim the victory Jesus won
On…Sunday, bloody Sunday
Sunday, bloody Sunday..
10 kommentarer
Jeg har hatt en lignende opplevelse.
http://svevendeord.blogspot.com/2007/02/skal-vi-bry-oss.html
To kommentarer. Du skriver så bra. Er du singel?
To svar. Tusen hjertelig takk. Og min sivilstatus er ikke noen hemmelighet, men så lenge du ikke vet hva jeg egentlig heter (fornavn+etternavn) og dermed kan sjekke meg opp i Facebook, kan jeg ikke helt se hvorfor det skulle rake en som oppgir epostadressen sin som “denfaardu@ikke.gitt” ;) (forresten morsomt at spørsmål om sivilstatus vanligvis kommer fra folk som synes jeg kaster bort tiden min på bloggen. Pussig det der)
Fniiis! (Ikke til innlegget altså…)
hehe,, vel rent personlig tror kanskje “Berit” er hakke coolere sjekkenavn en “tøffen” Eller hva tror du Ars Ethica?
(og husker du tøffen forøvrig?)
Jeg husker tøffen godt. Og iom at han var så skjødesløs/dum at han la igjen samme informasjon om seg selv som a) “tøffen” b)”gilberto” c) en fiktiv NRK-journalist og d) seg selv, vet jeg til og med hvem det er. Man skulle egentlig tro at folk i politiske stillinger mente at ærlighet varer lengst… eller kanskje de bare tar med seg jobben hjem? :)
Du burde ha litt mer info om deg selv, synes jeg. *hint hint*
Sterk historie, sterk musikkvideo og sterk sang. Det er skremmende å se hvordan folk kan få seg til å skyte på “sine egne”. Konflikten i Nord-Irland er en lang og tragisk historie.
@Berit: min mor har overtalt meg til å ikke gi noe informasjon om meg selv via bloggen, for man vet jo aldri hva slags gærninger jeg kan finne på å provosere, lissom (sticks and stones can hurt my bones, actually). Så det er nok helt bevisst at jeg er gnien på info :) Det er dog ikke hemmelig at virkeligheten-meg blogger, men jeg foretrekker å holde det vanskelig å gå fra “Ars Ethica” til virkeligheten-meg :) Dersom du tror du kjenner virkeligheten-meg og lurer på om jeg og “Ars Ethica” er samme person, kan du jo ta kontakt via kontaktskjemaet på “Om Ars Ethica”.
@lothiane: enig i det du skriver. Men samtidig bør vi se på den historien som et eksempel på at fred faktisk er mulig i løpet av relativt få år. Selv om folk må ha følt et helt intenst hat mot hverandre med alle anslagene mot sivile.
Her kommer et par usorterte tanker
1) Berit er på sjekkern…hi hi
2) De gangene jeg er innom bloggen din og leser, og de bloggpostene du skriver som ikke gjør narr av min Herre og Mester gir meg faktisk litt dårlig samvittighet.(og det tror jeg faktisk jeg har godt av)
Hver gang jeg leser så tenker jeg at jeg gjør ikke nok..
U2 fan har jeg vært fra tidlig 80 tall, og er i dag den stolte eier av stort sett alt de har gitt ut. (også det mer obskure)
Husker ikke sist gang jeg så videoen, men den er en tankevekker.
Hvordan og ikke minst hvorfor kan vi gjør slikt mot hverandre..
du spør:
Og jeg som er så langt unna aner ikke hva jeg skal gjøre.
vel, litt bedre i dag en jeg var i går er min løsning. Om det holder vet jeg ikke, men jeg finner ingen annen vei. Hvis du gjør så gi meg et hint.
Dersom du tror du kjenner virkeligheten-meg og lurer på om jeg og “Ars Ethica” er samme person, kan du jo ta kontakt via kontaktskjemaet på “Om Ars Ethica
Ville det ikke vært kosligere om Berit kom innom for en kopp kaffe? he he he
Send en kommentar