Jeg tror problemet er at du har et dualistisk syn på menneskesinnet, dvs at kropp og sjel er to uavhengige ting. Menneskesinnet - dvs måten vi reagerer på farger, at vi gjenkjenner ansikter lett, at vi elsker familie mer enn andre osv - er et resultat av evolusjonen. Egoisme er en naturlig konsekvens av dette, det har ikke med ondskap, djevelen eller Bibelen å gjøre (selv om Bibelen selvsagt beskriver noe så naturlig som egoisme).

Noe annet evolusjonen har gjort, er at vi får en godfølelse når folk gjør gode ting mot oss, eller når vi får oss venner (gjør gode ting mot andre som over tid kan lønne seg). Denne egenskapen har også barn, selv om de vil formes av sine voksne (barn i en “ond” kultur vil likevel klare å gjøre gode gjerninger mot andre). Å lære barna etikk som DGR gjør bare prosessen raskere.

“Forresten er ditt bruk av DGR ganske så selvisk også. Du vil at andre skal hjelpe deg å overleve, så derfor hjelper du andre.”

Tja. Jeg ville heller sagt at man skal gjøre godt fordi vi alle får det bedre da, over tid.

“Du er god mot andre fordi du vet at det gjör ont for den andre hvis du er ond, ikke fordi du vil at den andre skal väre god mot deg. Du vet hvilken smerte det er når noen sier noe styggt til deg, og da vil du ikke at de skal få höre disse stygge ting.”

For å være djevelens advokat her: men hvorfor skal jeg la være å gjøre ondt mot den andre? Jeg skjønner godt at han opplever smerte (det vet jeg jo hva er), men hva så? Jeg opplever jo ikke smerte da?

Det er dette som er poenget med metaetikk (i motsetning til bare etikk).

Hvis du er religiøs, hvorfor skal jeg gjøre det gode? “Fordi Gud sier det,” vil mange si. Men hvorfor vil så gud at jeg skal gjøre det gode? “Fordi Gud er Godhet.” Men hvorfor er Gud godhet og ikke noe annet, f.eks. “ondskap” eller “fargen blå”? I siste instans ender mange gjerne opp med å trekke på skuldrene. Det som er poenget med posten over er å vise at om man er sekulær trenger man ikke gjøre det, så lenge man har som aksiom at menneskers velbehag er et felles mål.

Fra den andre posten: “Hva syns du egentlig om religioner? Er de en “bug” i evolusjonssystemet? Om så, hvorfor henviser du til de når du vil läre opp dine barn, isteden for å la de väre. De har jo en grunnleggende moral som evolusjonen har utstyrt de med. Vi bör egentlig ikke forstyrre dette gjennom å läre de religöse påfunn som bare er til skade for samfunnet.”

Jeg opphøyer ikke det naturlige. Jeg bruker deodorant og antibiotika når det trengs, og mener vi skal bruke naturen når det er nyttig. Når jeg sier at naturen har gitt oss moral, er ikke det en begrunnelse på hvorfor vi bør bruke den. Det er forklaringen på hvorfor den er der. Mange følger derimot denne “naturlige” moralen (gjerne såkalt “verdikonservative”).

Angående religioner, så tenker jeg at det hadde vært best om de ikke fantes. Dette blir dessverre litt som å tenke at verden ville vært bedre om alle var som meg, for mange mennesker har nok mye mer behov for å trøste seg til en Gud enn jeg opplever. Så for min del må folk tro hva de vil, så lenge deres tro ikke ødelegger for andre mennesker enn dem selv.

Du sa: “Jeg har gått inn på hvorfor DGR er holdbar i denne posten. Jeg ville foretrukket at spørsmål om DGR kom under nettopp den posten, slik at jeg vet at du har lest det jeg skriver. Det virker det ikke som akkurat nå :)

Grunnen til at barn skjønner slikt, er at verktøyet for å ha moral er gitt oss av naturen (vil du vite mer om dette anbefaler jeg at du leser Mark D Hausers “Moral Minds”, hvis ikke må du nesten bare velge å stole på meg når jeg sier at evolusjonen kan gi oss evnen å føle moral). Barna påvirkes av samfunnet de vokser opp i mtp hvilke normer de erverver seg, innenfor et visst slingringsmonn gitt av naturen. Dvs at arm og miljø begge er vesentlige her.”

Hmm…Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere mitt spörsmål sånn at du skjönner det heilt.

Du svarer på spörsmålen: “Hvordan kommer det seg at barn kan läre seg DGR av samfunnet?” og “Hvordan skal vi löse problemet med at barn oppförer seg dårlig naturlig sett?” Men det var ikke det jeg spurte.

Det jeg vil vite er _HVORFOR MÅ_ man läre barn DGR? Og _HVORFOR TRENGER MAN IKKE_ läre barn å lyve, stjele, si stygge ting til andre osv? _HVORFOR_ gjör et barn disse ting, selv om man ikke har lärt de det? Jeg tror du er enig i at barn er ekstremt selviske og slemme. Men det er ingen som har lärt de å väre slik. Det trenger du ikke. De kan det fra det förste året. Hvorfor? Hvis du spör meg, så er det sånn fordi Bibelen er sann. Mennesket er syndig og selvisk i seg selv, og må läre seg å ikke väre det. Jeg mener dog at mennesket ikke kan läre seg å ikke _väre_ det, men det kan läre seg å ikke _gjöre_ selviske ting; blant annet gjennom at man lärer de DGR.

Forresten er ditt bruk av DGR ganske så selvisk også. Du vil at andre skal hjelpe deg å overleve, så derfor hjelper du andre. Ur en kristen tankegang er det slik: Du er god mot andre fordi du vet at det gjör ont for den andre hvis du er ond, ikke fordi du vil at den andre skal väre god mot deg. Du vet hvilken smerte det er når noen sier noe styggt til deg, og da vil du ikke at de skal få höre disse stygge ting. Fordi du ikke vil at _de_ skal få oppleve denne smerte. _Det_ er sann lärdom av DGR. _Det_ er sann Kjärlighet.

Hvis du nå har skjönt hvor jeg vil hen, så önsker jeg at du leser slutten av min kommentar på den andre posten, og svarer på det også.

Fred
/Björn

Det var dette med den gylne middelvei.

Diktet var utrolig stilig!

I wonder why, I wonder why,
I wonder why I wonder why,
I wonder why I wonder why
I wonder why I wonder why!