Kommentarer til: Lykkepiller og alternativt hykleri

Av: KEE, Skien

KEE, Skien — Wed, 23 Jan 2008 13:00:31 +0000

Det å måle den direkte effekten av pillene vanskeliggjøres vel også av at de på flere felter ikke er regnet som saliggjørende i seg selv, men helst i kombinasjon med annen psykologisk terapi, slik det er nevnt i en kommentar over. Og hva er “placebo” på pillen, hva er “placebo” på den andre terapien? Kan ikke være lett å fraksjonere på, dette.

Også: Denne bias’en i publisering er virkelig skremmende, da dette går løs på troverdigheten på en grunnleggende måte.

Av: Ars Ethica

Ars Ethica — Tue, 22 Jan 2008 16:47:41 +0000

ibjerc: takk for en god kommentar.

Jeg tror nok også at SSRI-preparater har en effekt, men det er skremmende når forskningsresultater indirekte skjules slik: den eneste vanntette måten å finne ut om de virker eller ikke er jo å sammenligne dem med placebo. Som Lothiane sier kan ingen vite nøyaktig hva det var som gjorde en frisk i en gitt situasjon. At du merker forskjell når du trapper ned medisinen er i alle fall en god indikator på at du bør fortsette på den.

Jeg tror også at media burde være noe mer forsiktige med overskriftene. Jeg husker med gru en episode i fjor(?) hvor media slo opp stort at lykkepiller øker selvmordsfaren. Det som ikke kom med i overskriftene var selvsagt at lykkepiller trolig(?) øker selvmordsfaren når man begynner på dem. Slike overskrifter kan jo få folk til å slutte på pillene, og da utsettes de for denne risikoen når de begynner på pillene igjen…

Av: ibjerc

ibjerc — Tue, 22 Jan 2008 16:31:37 +0000

Jeg skal ikke gå inn i en diskusjon om forskningsresultater og legemiddelindustri, alternativ medisin og alt dette som er viktig men som kanskje hører mer hjemme i et medisinsk tidsskrift enn i Dagbladet og andre media for “oss vanlige”.
En bør vel ha en viss skepsis til all medisin.
Det er vanskelig å bevise om SSRI-preparater virker eller ikke virker. Men klare bivirkninger kan vel bevises. Selv har jeg gått på “lykkepiller” i vel 10 år med litt forskjellig dose. Nei, jeg er ikke blitt lykkeligere og ikke frisk men jeg har et liv. Ville jeg ha greid det uten? Det vet jeg ikke. Fikk god oppfølging den første tiden men nå styrer jeg bruken selv. Trapper sakte ned innimellom for å selv merke om jeg like sakte må øke dosen.
Jeg sier ikke at dette vil virke likt på alle og oppfølgingen er viktig. Jeg ble i alle fall mottagelig for behandling, noe jeg ikke var før det.
Reaksonen på Nærlands artikkel gikk jo like mye på Dagbladets bruk av overskrift som selve innholdet. “Vær varsom med overskriftene – Ikke la det se ut som anti-depressiva ikke virker” er overskriften til Signe Dørheim Ho-Yen. Nettopp der har hun et poeng. Slike overskrifter “suger” til seg folk som meg som bruker slike medikamenter, de som har behov for det og de som ikke har fått noe hjelp av det og ikke minst de som har fått bivirkninger. Det er ikke i en slik situasjon du trenger krangle om forskningsresultater, hva vi får vite eller ei.
Ikke noe er bare svart eller hvitt….

Av: lothiane

lothiane — Mon, 21 Jan 2008 16:59:52 +0000

Jeg vet ikke det. Blir jeg frisk blir jeg fornøyd. Hvis jeg ikke blir frisk, så prøver jeg noe annet, eller lever med at det ikke går an å “fikse”. Det spiller liten rolle for meg om det er placebo eller hva det nå er så lenge jeg blir bra.

Det er uansett umulig å vite. Det er ingen som kan måle og finne ut nøyaktig hva som har skjedd i meg, om det er medisin/behandling som har kurert eller at det var placebo.

Av: Ars Ethica

Ars Ethica — Sun, 20 Jan 2008 18:38:19 +0000

Greit nok det. Men dersom du blir frisk etter denne behandlingen (legens behandling eller alternativ behandling åkke som), hvordan vet du da
- om du ville blitt frisk uansett
- om du ble frisk pga placeboeffekten
- om behandlingen faktisk virket

(Regner med du erkjenner at det finnes en placeboeffekt og at folk kan bli friske av seg selv)

Av: lothiane

lothiane — Sun, 20 Jan 2008 18:33:03 +0000

Nå et jeg ikke hvem “de alternative” er.. om det er de som kjøper seg tjenester fra alternative behandlere, eller om det er kun behandlerne?

Jeg betaler innimellom for ulik alternativ behandling. Jeg tror du feiloppfatter hvordan folk går fram når de oppsøker en behandling, være seg fra lege eller alternativ behandler. Hvis jeg kommer til legen min og han skriver ut en medisin til meg, går jeg da hjem og studerer diverse tester og blindtester? Niks. Jeg tar medisinen, hvis jeg stoler på legen min. Eller, jeg velger å la være.

Oppsøker jeg alternativ behandling handler det stort sett om at jeg har lest om, eller blitt fortalt om en behandling som har hjulpet noen og der jeg føler at det kan være til hjelp for mitt problem også. Så tester jeg det ut og finner ut om det hjelper meg.

Jeg kjenner folk som har blitt kjempedårlige av antidepressiva. Jeg kjenner også de som har fått veldig god hjelp av det.

For de sistnevnte spiller det liten rolle hva en studie sier.