Fra tid til annen dukker diskusjonen omkring abort og Downs Syndrom opp, og sikkert som banken er at uttrykket “sorteringssamfunnet” følger hakk i hæl (litt før de like uunngåelige referansene til Hitler, ref Godwins Lov). Sissels Trivialiteter i Hverdagen har skrevet en saklig post om det hele (helt uten referanser til den tyske mannen med bart), hvor hun blant annet uttaler:
“Jeg er redd Downs-menneskene våre er utrydningstruet, og at vi som samfunn og mennesker er mer opptatte av å sørge for at ulvebestanden består.”
Downsbarn er nemlig en type barn ingen har noe imot, så lenge de ikke er mine barn. Og da tenker nok de færreste på hvor lite downsbarn generelt ligner på glansbildene vi får servert i media. Det handler ikke om at foreldre skal kunne bestemme sine blivende barns legning, IQ eller fotballagpreferanser - det handler om at enhver forelder ønsker seg friske barn.
Gravide kvinner oppfordres til å ta folat for å hindre at barna skal få ryggmargsbrokk, som er en tilstand med betydelige komplikasjoner. Vi screener nyfødte for å hindre at de blir døve eller blinde, og vi forsøker som best vi kan å hindre at barn blir skjeløyde. Likevel hører vi da sjelden noe om at folk ikke ønsker noe “sorteringssamfunn” uten mennesker med ryggmargsbrokk, døvhet, blindhet eller litt skjeve øyne. Jeg kjenner hverken noen med ovennevnte tilstander eller noen med Downs, men jeg tipper de tilføre verden og sine foreldre utrolig mye glede alle sammen. Noen vil innvende at i et land nesten uten downsbarn, vil belastningen på de som er annerledes være større enn om det er mange av dem. Likevel: mener du at det ville vært bedre om det var færre døve og blinde barn her i landet, er neppe “sorteringssamfunnet” et argument du burde bruke. Med mindre du også er positiv til tiltak (stråling, osv) som øker antallet fostre med Downs.
Sorteringsargumentet handler nemlig ikke egentlig om sykdommer og samfunn, men om abort. Vi er alle enige i at vi burde fjerne så mye sykdom og lidelse som mulig, og at dette ikke har noe med sortering å gjøre. Det er kun hvis abort er drap av personer - sammenlignbart med å drepe blinde for å redusere antallet blinde - at abortering av downsbarn er uakseptabelt, og at det er relevant å komme trekkende med Sorteringssamfunnet som argument. Jeg har ingen planer om å gå inn i selve abortproblemet i denne posten, men jeg kan vanskelig se at noen kan være “for selvbestemt abort bortsett fra dersom det gjøres på grunn av at fosteret har Downs“. Akkurat her er helt sikkert abortmotstandere enige med meg - og det er her, i spørsmålet om et foster er en person, at diskusjonen heller burde foregå.
Hetsing av en likestillingsminister som tør mene det 40% av oss ville gjort, rabalder rundt screening av Downs Syndrom og det gode gamle argumentet om “sorteringssamfunnet” er bare resultater av at vi ikke tar skrittet helt ut. Som samfunn bør vi bestemme oss: er tidlig abort galt, eller er det ikke? Når vi først har gjort det, følger løsningen i de andre spørsmålene med på kjøpet.
-
PS: Jeg har skrevet det før, men kan presisere det igjen: jeg er hjertens enig i at alle familier med Downs syndrom må få den hjelpen de trenger for å kunne fungere like godt som andre familier. Enhver person skal få hjelp basert på sitt behov for hjelp, ikke basert på en eller annen subjektiv form for “verdivurdering” av personen.
Bildet “Crosses Memorialize Abortion 3” er fritt tilgjengelig under CreativeCommons, og er tatt av Vince Brown.
26 kommentarer
Dette har jeg sagt før og jeg sier det igjen:
“Sorteringssamfunnet” skapes ikke av muligheten til å diagnostisere fostre, men av hva som møter et barn med avvik og dets familie når det er født.
Hadde det norske samfunnet stilt opp 100 % for unger og voksne med Downs, ville det vært langt færre som valgte abort ved Downs. Derfor mener jeg at de som er mot abort av fostre med Downs må se til å sette fingeren på hva som er det virkelige problemet, og det er ikke at en del gravide velger å ikke fullføre svangerskap hvor fostrene har Downs.
Helt enig. Jeg mener at om du har bestemt deg for at abort er greit, fordi tidlige fostere ikke regnes som verdige rettigheter, så gir det ingen mening å si at det er umoralsk å abortere dem pga. Downs eller annet. Problemer med sorteringssamfunn oppstår kun om menneskenes kunstige utvalg av barn faktisk skader menneskeheten.
Jeg har store problemer med å se for meg hvordan menneskeheten skades fordi fostere med Downs aborteres.
Takk, Undre.
Og takk Nicolas, fordi du held ut og held på engasjementet.
Godt å se at alle er enige om dettan da, da :) (etter å ha sett hvordan frk Bekkemellem ble behandlet for sin ærlighet, så blir man jo litt bekymret for at man kan få gjennomgå samme behandling selv)
Jeg er enig med Undre her.
Problemet her at det er omtrent INGEN krefter i samfunnet som har sin kampenje: “Mer penger til Downs-folket.”
Sorteringssamfunnet er noe som opptar alle, men ingen kjemper for penger til de berørte.
Slike ordninger må selvfølgelig organiseres nasjonalt, ikke være avhengig av hvilken kommune man bor i.
Jeg lurer på hva som blir formidlet til gravide med påvist Downs hos fosteret? Hvem er det som informerer dem og i hvilket rom skjer dette? Det er jo sannelig noe å lure på når nesten alle velger abort som “løsning”.
Selv er jeg meeeeeget skeptisk til en slik “løsning”. Det er jo ikke bare slik at mennesker med Downs mangler noe vi andre har. Det er også sånn at vi mangler noe de har. Noe som er viktig for et helt samfunn.
Nesten alle velger abort som løsning fordi de har lyst på friske barn, og mener at abort ikke er drap. Jeg skulle tro det var omtrent så enkelt.
“Det er jo ikke bare slik at mennesker med Downs mangler noe vi andre har. Det er også sånn at vi mangler noe de har. Noe som er viktig for et helt samfunn.”
Mener du da også at barn som er født døve har noe vi andre mangler, og at det derfor er galt å gi dem operasjoner som kan redde hørselen deres? Fordi de som hørende ikke vil tilføre samfunnet det samme som om de var døve?
Eller er det kun downsbarn som kan tilføre oss noe spesielt? (og hva er dette spesielle, egentlig?)
Nicolas: Det er forskjeller på tilstander man kan behandle og kromosomfeil som ikke kan behandles. Selvfølgelig skal vi redde hørselen og synes og hjertet og hva det måtte være på flest mulig.
Mange døve vil forresten ikke regne seg som handicappede, men som en minoritet med eget språk osv. Interessant perspektiv!
Og hva mennesker med downs kan tilføre er jo selvfølgelig individuelt. Men mange har en umiddelbarhet i forhold til livsopplevelser som de fleste av oss andre avlærer i løpet av oppveksten. Dessuten tror jeg at den språkløse kommunikasjonen man ofte må ty til i møte med mennesker som mangler vanlige språklige ferdigheter (dette gjelder ikke alle med downs!), er en god personlig utfordring for mange av oss.
Dessuten mener jeg vi alle har et ansvar for å skape et samfunn der det er plass for alle typer mennesker. Der karriere og penger og status og tidsklemme og flinkhet og ny sofa blir utfordret av MENNESKER som tar plass.
Og det må da være mulig å diskutere MOTIVASJONEN for å ta abort? Det må da være mulig å si at det å ta abort fordi man ikke vil ha et barn med kromosomfeil e.l. er problematisk?
Jeg synes ikke det er problematisk å ønske seg friske barn: hva vil du si om en hypotetisk person som doper ned kvinner slik at alle eggene deres kun kan få downsbarn? Er dette helt uproblematisk, eller sågar positivt fordi downsbarn kan tilføre oss så mye? Og omvendt, vil det være like problematisk om kvinner tok et slags vitamintilskudd som hindret egg med kromosomfeil i å bli til i utgangspunktet?
Det som er poenget mitt i saken over, er at abort av fostre med downs kun er problematisk dersom abort er problematisk. Dette har ingenting å gjøre med et samfunn med tidsklemme osv: folk ønsker seg barn som er så friske som mulig, og gjør noe med det. Om barna får hodeskader eller på andre måter blir funksjonshemmet, skal vi selvsagt sørge for at de får alle sine behov tilfredsstilt.
Nei, du tar feil, Nicolas. Det er ikke så enkelt som du fremstiller det. Slett ikke. For da må du svare på HVORFOR mennesker utelukkende ønsker seg friske barn?
Hvis det er for barnets skyld, så holder jo ikke argumentasjonen din. For de fleste med Downs lever jo et ok liv. Ikke smertefritt, men det gjør da ingen av oss??? (Heldigvis!)
De fleste tar jo valget om abort for sin egen skyld. De vil ikke ta de utfordringene, de smertene og de sorgene som følger med det å ha et funksjonshemmet barn. Og vi som samfunn gir dem rett til å ta et slikt valg. Det mener jeg er galt.
Og for utdypende argumentasjon kan du ta en titt på NNDS sine sider. De har en artikkel nettopp om dette temaet.
Og med ditt syn kan man jo forledes til å tro at det er uetisk å IKKE ta abort dersom downs er påvist hos fosteret. Men det mener du vel ikke?
Hvorfor mennesker utelukkende ønsker seg friske barn? Vel, dersom du ikke har noe imot at barnet ditt blir sykt eller funksjonshemmet har du ganske dårlige odds for å få videreført genene dine - men slik tenker jo ikke folk (les gjerne posten min om evolusjonspsykologi dersom du egentlig lurer på dette).
Jeg tror ikke folk tar abort utelukkende for sin egen skyld. Det neste barnet ditt, la oss kalle ham erik, er på vei. Det viser seg at det befruktede egget har downs, så man tar abort og unnfanger et nytt barn som kan fødes velskapt (Erik). Ville Erik satt mest pris på å bli født med downs eller uten? Er det noe galt i at foreldrene foretrekker at Erik ikke har Downs? (denne logikken gir selvsagt ingen mening om du mener abort er drap)
Og nei, jeg mener ikke folk skal ta abort om fosteret har downs. Det valget må de ta selv, og velger de å få barnet burde barnet og familien få så mye hjelp og støtte at det ikke er noen forskjell på å ha downs og på å være “normal”.
Beklager, Nicolas, logisk brist! Erik er ikke identisk med Erik. Skjerp deg!
Men hvis du antyder at “erik: det første egget” er en annen person enn “erik: det andre egget”, hvordan kan det da være greit å abortere “erik: det første egget” i det hele tatt? (f.eks. før mor fikk vite at “erik: det første egget” hadde Downs).
Som sagt har jeg ingen planer om å diskutere abortsaken i denne tråden. Men dersom du er tilhenger av selvbestemt abort skjønner jeg fortsatt ikke hvordan du kan mene at det er mer galt å abortere et foster etter at man har fått vite at fosteret har Downs (med mindre downsbarn er verdt mer enn vanlige barn).
Da foreslår jeg at du leser artikkelen om fosterdiagnostikk på downsyndrom.no/om_down_syndrom/livslop.
En ting er å ta abort dersom svangerskapet i seg selv er uønsket. Det er ikke det samme som å ta abort fordi dette spesielle fosteret er uønsket. Slik du argumenterer er det jo helt ok å ta abort pga av kjønn, hvilket man jo gjør i mange asiatiske land. Hvilke fostre man velger å abortere bort i de tilefelle der graviditeten i seg selv er ønsket, røper et verdisyn. Det er naivt å tro at det å velge bort jentefostre i India er mer uetisk enn å velge bort fostre med downs i Norge.
I artikkelen du lenker til står det følgende vedr. det å være for selvbestemt abort (”generell abort”) men mot abort pga trekk ved barnet (”selektiv abort”):
“Den andre typen abort derimot [selektiv abort], er offentlig i den forstand at den kan påvirke samfunnets oppfatning av funksjonshemmede mennesker og funksjonshemmedes egen selvforståelse. “
Og det er her jeg mener at screening med påfølgende selvbestemt abort pga downs ikke er noe forskjellig fra å behandle ryggmargsbrokk. Hva sier det om oss som samfunn at vi er så redde for ryggmargsbrokk at vi har folat i mel og brød? Det sier at vi ikke ønsker at personer skal lide med sykdommene sine om vi kan unngå det.
“Negative vurderinger om at funksjonshemmedes liv ikke synes verdt å leve, kan være en grunn til å ville forhindre diagnostikk som leder til selektive aborter, selv om man i utgangspunktet er ”for” retten til å velge abort. Selektiv abort, i motsetning til generell abort, synes å uttrykke disrespekt overfor en gruppe mennesker i samfunnet.”
Det er jeg ikke enig i. Og personlig ser jeg egentlig ikke noen betydningsfulle etisk problemer i at foreldre velger sitt barns kjønn, utover at det senere kan bli et praktisk problem med skjevhet i kjønnsfordelingen.
Den eneste grunnen jeg kan se til å mene at fosterscreening av en sykdom (med påfølgende abort) er galt, er om man ser på fosteret som en person. Og da må man nesten være mot all selvbestemt abort.
“Hvilke fostre man velger å abortere bort i de tilefelle der graviditeten i seg selv er ønsket, røper et verdisyn.”
Ja. Mitt verdisyn tilsier som nevnt at så mange personer som mulig bør ha det så bra som mulig, og at vi bør gi alle så mye hjelp som de har behov for. Kan vi helbrede eller forhindre sykdom, bør vi gjøre det.
Du må selvsagt mene at “abort er jo å hindre noen i å få leve” og derfor ikke sammenlignbart med behandling - og det er bare om du mener dette at du kan beskylde meg for å mene at “livet er ikke verdt å leve med Downs” (noe jeg ikke mener) - men da skjønner jeg ikke hvordan du samtidig kan være for selvbestemt abort.
Vi er tydeligvis grunnleggende uenige, Nicolas. Og at du kan gå god for å la foreldre velge sitt barns kjønn, synes jeg er meget betenkelig. Ser du virkelig ikke at dette har med gradering av menneskeverdet å gjøre? Ser du ikke at jentefostre blir abortert vekk mange steder der kvinner ikke rangeres like høyt som menn? Ser du ikke at dette på mange måter er det samme som det som skjer med fostre med kromosomfeil i Norge?
Det har med gradering av menneskeverd å gjøre dersom fostrene som aborteres har menneskeverd. Ser du ikke det?
Og at jentefostre aborteres vekk, er jo bare et symptom på at gutter verdsettes høyere enn jenter (noe som gjerne kommer av en dårlig/fraværende velferdsstat og kulturelle regler om inngifte). Abortering av jentefostre vil ikke i seg selv øke disse fordommene, men paradoksalt nok kanskje føre til en endring av disse fordommene over tid. I motsetning til downsbarn/barn med ryggmargsbrokk er jo begge kjønns tilstedeværelse faktisk en absolutt nødvendighet for samfunnets opprettholdelse. Og om mange nok aborterer, burde enhver stat ta hintet og angripe årsaken til at folk verdsetter gutter mer enn jenter. Å nekte abortering gjør jo ikke noe med årsaken.
Nei, Nicolas, det påvirker også menneskeverdet for dem som faktisk har downs/ryggmarksbrokk/e.l. Et samfunn som sier at fostre med den og den diagnosen er grunn nok til å ta abort signaliserer også noe til dem som faktisk lever med denne diagnosen om deres menneskeverd.
Hvorfor tror du handicap-forbundet reagerer så sterkt på selektiv abort? Hvorfor tror du at du finner overnevnte artikkel på siden til NNDS?
Det er det jeg forsøker å kommentere i bloggposten min: de har et overfladisk forhold til det å være for selvbestemt abort. På grunn av dette tar de en liten logisk kortslutning, og tror det signaliserer noe om menneskeverdet til de som lever med denne diagnosen.
Hvis menneskeverd hadde noe som helst med saken å gjøre, burde det at enslige kvinner oftere tar abort signalisere noe om menneskeverdet til barn som vokser opp med en forelder. Det er det ingen som mener at det gjør. Eller?
PS: er du egentlig for selvbestemt abort? Jeg har inntrykk av at du forsøker å argumentere fra et “selvbestemt abort er ok”-ståsted uten helt å få det til :) (dette menes ikke nedlatende eller angripende, altså :)
Jeg mener altså at det er du som argumenterer overfladisk her. ;) Det bør være mulig å diskutere motivasjonen for abort i et etisk perspektiv.
Jeg tror mennesker som lever med handicap kjenner livet på kroppen på en slik måte at de bør lyttes til og at deres argumenter veier svært tungt i denne diskusjonen.Menneskelige erfaringer er viktigere enn at argumentasjonen er lytefri!!
Jeg er helt enig i at vi må ta inn over oss at handicappede “tar det personlig” når noen velger å abortere pga at fosteret har downs. Men som med jentebarna i India ligger ikke løsningen i å hindre aborten. Den ligger i å ta skrittet fullt ut og bestemme seg for om abort er galt eller ikke.
Er det galt å bruke abort eller angrepiller som “prevensjon”, utover den risiko kvinnen utsetter seg for og de belastninger hun gjør på helsevesenet? Mange mener kanskje det. Men hvordan kan det stemme, hvis selvbestemt abort samtidig er greit?
Nei,jeg er uenig. Livet kan ikke settes på en formel, Nicolas. Det handler ikke om vanntette argumentasjonsrekker. Jeg henviser igjen til overnevnte artikkel og håper flest mulig tar seg tid til å lese den!
Spørsmålet om selvbestemt abort er komplisert ut fra mitt ståsted. Men også her tenker jeg at det er viktig å LYTTE til menneskers erfaringer. Jeg er godt gift og jeg er 150% steril og kommer derfor aldri en en slik valgsituasjon. Men jeg har ører og medfølelse og innlevelsesevne og et hode å tenke med. Og selv om jeg er skeptisk til abort, så ser jeg at det alltid kommer til å bli utført aborter, og da er spørsmålet om under hvilke omstendigheter de skal skje, hvem som skal ta avgjørelsen og hva samfunnet signaliserer normativt med sine lover.
Etiske dilemmer lar seg ikke “løse”, men vi er likevel nødt til å ta valg. Hadde det vært enkle og selvsagte valg, så hadde det jo vært greit. Men livet er ikke enkelt. Skal man være konsekvent i forhold til en argumetasjonrekke hele tiden, så forsvinner ofte menneskene og deres erfaringer et sted på veien. Og det vil jeg ikke være med på.
Hvis jeg forstår deg riktig: du er (i teorien) mot abort, men ser at det ikke er praktisk gjennomførbart med abortforbud - en pragmatisk tilnærming, mao? Da skjønner jeg jo godt at du er mot screening.
Min påstand ovenfor er at vi kan kvitte oss med mange av de tilsynelatende dilemmaene dersom vi bare bestemmer oss om abort er drap eller ei (en av delene må det vel være?). Så lenge det er en mellomting som både er en rett og en grusomhet på en gang, får vi disse selvmotsigelsene som aldri vil kunne løses.
“Etiske dilemmer lar seg ikke “løse”, men vi er likevel nødt til å ta valg.”
Men så er spørsmålet: er nå abort egentlig et etisk dilemma? Dersom fosteret faktisk ikke har menneskeverd, hvorfor skulle det da være et dilemma?
“Skal man være konsekvent i forhold til en argumetasjonrekke hele tiden, så forsvinner ofte menneskene og deres erfaringer et sted på veien. Og det vil jeg ikke være med på.”
Er ikke det bare en måte å si “ja, du har kanskje din argumentasjon og logikk, men de trumfes av min magefølelse”? Din typen argumentasjon kan jo brukes til fordel for eks. kjønnslemlestelse (”vi må ikke neglisjere de somaliske kvinner og menn sine behov for å omskjære sine døtre med rigide tankerekker om at alle har plikt til å ha muligheten til et sexliv”).
Du må selvsagt gjerne komme med eksempler på noen argumentasjonsrekker som du mener er riktige, men som vi må oppgi for å ikke miste menneskene og deres erfaringer på veien :)
Jeg tror jeg har sagt mitt i denne diskusjonen, Nicolas. Å trekke inn kjønnslemlestelse her blir litt banalt. Hei då! ;)
“Min påstand ovenfor er at vi kan kvitte oss med mange av de tilsynelatende dilemmaene dersom vi bare bestemmer oss om abort er drap eller ei (en av delene må det vel være?). Så lenge det er en mellomting som både er en rett og en grusomhet på en gang, får vi disse selvmotsigelsene som aldri vil kunne løses.”
Joda, om man først bestemmer seg for å tenke svart/hvitt, så blir ting for så vidt enklere. Men jeg tror nå jeg foretrekker litt nyanser jeg, så får jeg heller akseptere noen dilemmaer på kjøpet.
“Men så er spørsmålet: er nå abort egentlig et etisk dilemma? Dersom fosteret faktisk ikke har menneskeverd, hvorfor skulle det da være et dilemma?”
Fordi det finnes flere grunner enn et av-eller-på-menneskeverd for å behandle noe med respekt. Fordi etikk ikke alltid er handler om enkle svart/hvitt-spørsmål. Jeg ser ikke noe stort problem med å akseptere abort i noen situasjoner, og samtidig mene at ikke alle begrunnelser er gode nok.
De fleste av oss spiser kjøtt og godtar husdyrhold, men vi ønsker også at husdyr og kjæledyr behandles noenlunde humant. De fleste aksepterer at en katteeier får avlivet en uønsket kull kattunger - men de fleste vil også mene avlivingen må skje humant og smertefritt, og at eieren bør ha prøvd å finne et hjem til kattungene først.
“Det har med gradering av menneskeverd å gjøre dersom fostrene som aborteres har menneskeverd. Ser du ikke det?”
Ja og nei. Fosteret har et potensiale til å utvikle seg til et menneske, og det potensialet er relevant her - enten man kaller potensialet i seg selv for menneskeverd eller ei.
For det første mener jeg at om man tar abort ut fra hva slags menneske fosteret kan bli, så sier avgjørelsen noe om menneskeverd også om man ikke tillegger fosteret selv menneskeverd. Når man aborterer er Downs-foster tar man ikke abort fordi graviditeten er uønsket, og ikke fordi barn generelt er uønsket, men fordi man ikke ønsker det spesifikke barnet som er på vei.
For det andre kan jeg godt akseptere at fosteret i kraft av å være et potensielt menneske har et visst menneskeverd, men samtidig mene at andre hensyn - først og fremst kvinnens rett til å bestemme over egen kropp - kan gjøre abort akseptabelt.
Når dette er sagt så synes ikke jeg personlig at abort av Downs-fostre er galt. Men jeg synes ikke Ellens argumenter er fullt så ulogiske som Nicholas vil ha det til.
Tusen takk for god kommentar, Johan. Til mitt forsvar får jeg si at du formulerer tankene til Ellen(?) på en måte jeg har lettere for å forstå (mer “idiotsikkert”? :).
Selv har jeg lenge ment at utviklingen av “menneskeverd” skjer i gråsonen mellom ikke-menneske og menneske. Man kan si mye om det, men en tilstrekkelig tidlig abort av et foster er da en abort som ikke er gal. Problemet med denne tankegangen er at den - hvis du skal ta utgangspunkt i empiri - tvinger deg inn på enten vegetarianisme eller nyfødteutanasi.
“Når man aborterer er Downs-foster tar man ikke abort fordi graviditeten er uønsket, og ikke fordi barn generelt er uønsket, men fordi man ikke ønsker det spesifikke barnet som er på vei.”
Det er en god innvending, men jeg er uenig i at det er “det spesifikke barnet” man ikke ønsker når man tar abort: i mine øyne blir det tilsvarende til bærere av Fragil X Syndrom (her, eller s18 her) som aborterer fostre med genfeilen. Man aborterer et potensielt “barn med sykdom X”, til forskjell fra et potensielt “barn”. Jeg har ingen tall på dette, men tipper at alle foreldre som får se det spesifikke barnet etter fødselen elsker det mer enn alt i verden. Under svangerskapet er det derimot ikke noe “spesifikt barn”, og selv om mange foreldre elsker sine fostre (et foreldrepar jeg kjenner refererte til sitt blivende barn som EmbryJon) trenger de heller ikke gjøre det. Når dette spesifikke barnet først kommer, elsker de aller fleste det uansett om det var “ønsket” eller ei.
For meg blir dette alt for små nyanser til at vi kan avgjøre om en kvinne bør få ta abort eller ei, dersom vi mener at hun er den beste til å avgjøre hva som er klokt i en slik sak.
“For det andre kan jeg godt akseptere at fosteret i kraft av å være et potensielt menneske har et visst menneskeverd, men samtidig mene at andre hensyn - først og fremst kvinnens rett til å bestemme over egen kropp - kan gjøre abort akseptabelt.”
Jeg vet at man kan argumentere slik ihht Fiolinistdilemmaet, men i så fall overlater man avgjørelsen til den subjektive kvinnen, og kan vanskelig fortelle henne at hun tar feil akkurat når det gjelder ønsket om å abortere downsfosteret.
One Trackback/Pingback
[...] abort være galt?” lyder et vanlig argument diskusjoner om abort, enten regulær abort eller på grunn av funksjonshemminger hos barnet. Det jeg har forsøkt å vise ovenfor er at dette argumentet ikke er annet enn en nyttig [...]
Send en kommentar