Ars Ethica sakser et sitat fra den eminente Martin Drange, som hjelper humanister som meg å åpne øynene for hvor utrolig hyklersk Humanistisk Forlag er for tiden:
“Katolikk må hjelpe humanetikere med diktskriving”“Det er nok svært få av forfattarane som ville definert seg innan eit humanetisk livssyn, men mange har skrive dikt av allmenn karakter som kan brukast i ulike samanhengar. Det vert nesten komisk når katolikken Rolf Jacobsen er henta inn for å hjelpe humanetikarar med brukbar lyrikk i livets sorg og glede.”- Johannes Kleppa i avisen Dagen, om boken Sorg/Kjærlighet utgitt av Humanist forlag.
Når jeg leser slike sitater, kjenner jeg en varm glede over å se at gode kristne ikke begår dødssynden hovmod. Det er godt å se kristne le av gleden de føler av å se at humanister får hjelp av sine medmennesker. Jeg har alltid ment at ekte kristne aldri hoverer, og nå fikk jeg det bekreftet igjen. Halleluja! (*kremt* …jeg ble litt revet med der, beklager det)
Dernest blir jeg veldig skuffet. Det trist å se at Humanistisk Forlag ikke oppfører seg mot sine medmennesker som for eksempel nestekjærlighetens fyrtårn Kristenblogg.no gjør; som vi alle vet tar jo Kristenblogg.no imot bidrag helt uavhengig av bidragets kvalitet og innhold, men 100% avhengig av bidragsyterens livssyn. Jeg synes at også Humanistisk forlag burde se bort fra kvalitet og innhold, og ta inn over seg at det selvsagt bare er humanister som kan uttrykke seg om sorg og kjærlighet til andre humanister. Det skulle vel tatt seg ut om humanister vedgikk at ikke-humanister kan formidle noe om universelle følelser som kjærlighet og sorg?* Nei, ærlig talt: det ville jo vært like ynkelig som om kristne benyttet seg av Nobelprisvinnende oppdagelser gjort av ikke-troende forskere som Albert Einstein! (Her må jeg stoppe skrivingen litt for å le og slå meg på lårene litt.)
Selve grunntanken i Kristendommen er jo at det er ett fett hva du gjør (drep? kysse? skrive gode dikt?) eller hvorfor du gjør det (godt for godhets skyld? fordi Gud sa det?). Det eneste som betyr noe er hva slags livssyn og legning du har, og den holdningen der tror jeg faktisk vi humanister kan lære ganske mye av altså.
…
* Jeg mistet fullstendig respekt for Daniel Dennett og Richard Dawkins da jeg leste at de begge kan begynne å gråte av Bachs religiøse musikk fordi de synes den er så vakker. Selv tillater jeg meg bare å bli rørt av naturalistisk poesi.
19 kommentarer
Hovmod (og i ytterste konsekvens også diskriminering) leser jeg som et tegn på en dyp og eksistensiell usikkerhet rundt eget virkelighetsbilde. Det er mye lettere å pleie sin skjørhet innenfor en ramme der andre ikke slipper til.
Men hvordan henter man inn en mann som har vært død siden 1994?
Mwohaha!….dette var ment som en lett spøk fra min side, bare så det er sagt. Jeg bare synes det var et artig sitat :P Men selvsagt har du rett i det du skriver om at humanetikere selvsagt skal anerkjenne religiøses tanker om livet, akkurat som motsatt. Tro meg, jeg bedrev ikke noen filosofisk brainstorming før jeg la det ut ;P Men kjekt å bli linket til uansett :D
Martin: poenget er ikke at vi absolutt skal anerkjenne hverandres på alle mulige områder, men at grunnen til at du synes det er morsomt, er at du tydeligvis ikke har skjønt hva det vil si å være ikke-religiøs.
Men bare for å ha sagt det:
Jeg tror ikke Rolf Jacobsen ville vært særlig fornøyd med å få diktningen sin stemplet som “katolsk poesi”. Faktisk vil jeg mene at det ikke finnes grunn til å kalle Jacobsens diktning samlet sett for katolsk eller religiøs i det hele tatt.
Til Nicolas: Hva mener du?
Det kan jo tenkes at du har lagt noe annet i deg jeg har skrevet enn det jeg har ment..det har jeg merket oppstår hele tiden. På den andre siden kan det være du har noe å si til meg som jeg burde lytte til. Så bring it on ;)
Når man er ikke-religiøs må man tenke selv. Bør jeg gjøre denne handlingen? Bør jeg fordømme den handlingen? Bør jeg tilgi dette? Osv. Og sånn er det i kunsten også: jeg kan synes at en kirke er vakker, jeg kan føle at Bachs musikk virkelig gir meg noe, og jeg kan føle at Shakespears dikt beskriver kjærlighet på en vakker måte. Trenger jeg henge meg opp i troen deres? Nei. Fordi kunsten spiller på flere strenger enn bare troen. Det eneste kriteriet for å bedømme noe som vakkert er om jeg opplever det som vakkert (altså innholdet). Noen annen form for vakker finnes ikke; “beauty is in the eye of the beholder”, som de sier på engelsk.
Uten å ha lest selve artikkelen i Dagen (jeg har ingen planer om å overlate et rødt øre til den blekka der), oser jo formerlig sitatet av hovmod og bedrevitenhet: “de stakkars ateistene kan jo selvsagt ikke skrive noe om sorg og kjærlighet, for den slags finnes jo ikke i en naturalistisk verden!” (”hø hø hø”)
Thomas Dybdahl er f.eks. naturalist på sin hals, mener alt er laget av atomer, at det ikke finnes noen gud eller absolutt moral, og at verden er deterministisk (jeg likte spesielt albumet “Science”). Likevel kan han skrive vakker musikk som jeg vet du selv setter pris på, Martin. Jeg kan komme på flere ikke-kristne bloggere som helt sikkert ville hovert dersom kristne måtte “få hjelp” av ateisten Dybdahl for å lage en kunstbok, for kristne har faktisk ikke monopol på dobbeltmoral. Selv om Johannes Kleppa (sammen med deg, Martin) gjør sin del av jobben med å gi oss det inntrykket.
Wow..nå angrer jeg på at jeg la ut det innlegget, for det var overhodet ikke poenget mitt å signalisere noe sånt..og har du misforstått har gjerne også flere misforstått. Og jeg kan også beundre kunst og musikk nettopp av den enkle årsak at det er estetisk eller nydelig. Akkurat som deg. Og det poenget ditt med Thomas Dybdahl var eldig godt bare så det er sagt…ja jeg vet at han er ateist og med i Human-Etisk Forbund. Men det betyr lite for meg i forhold til musikken hans som jeg synes berører meg, ja som du vet.Om han skulle hjulpet kristne med å skrive sanger, feks , ja så hadde det jo vært rartr da…med tanke på budskapet…akkurat som med denne boken. Men når det er sagt så er det jo selvsagt fordi at han som person er dyktig å skrive, ikke fordi han er ateist.
Når du skriver at “når man er ikke-religiøs må man tenke selv”…du er vel ikke så dum at du tror at mennesker som tror på en Gud, ikke må tenke selv, Nicolas..?Jeg er bare nødt å anta at det bare var en flåsete bemerkning som du skrev i “vredens hete” eller noe sånt.. :S Helt alvorlig. Eller så misforstod jeg det der men da skulle du ha forklart deg bedre..
Poenget er at det ikke finnes ateistiske sanger. Når du driter eller går til butikken eller skal stupe fra et svaberg - og ikke tenker på gud - da er du i praksis ateist. Ateisme er ikke en bevegelse, og siden humanismen ligger ganske tett opp til det, så sier det seg selv at en kristen svært enkelt kan skrive tekster som en ateist vil synes var vakre. Man kan ikke skrive om ateisme per se, så lenge ateisme egentlig ikke er et syn i seg selv.
Jeg ser helt klart at en ateist kan ha større problemer med å skrive tekster om kristendom, men så lenge kristne har tanker og følelser som ikke utelukkende dreier seg om Jesus, tror jeg tekstene kan treffe en nerve hos dere også.
Når jeg skrev at ikke-religiøse må tenke selv, så mener jeg det, men bildet er jo mer nyansert enn som så. Poenget er at jeg må selv bestemme meg for om homofile skal få adoptere. Mener jeg at homofili er galt? Mener jeg at konsekvensene blir for gale? Osv. Kristne må også tenke, man da er det mange som heller fokuserer på hva Gud (les: Paulus) mener, og ikke hva deres egen samvittighet og eget intellekt - gitt dem av Gud - forteller dem.
Men kansje ateister kan forendre på teksten litt bare? Som i Belive julesangen som Josh Groban synger så vakkert. Kan dere ikke heller synge “I don`t belive?”
Forresten. Det ville bare ødelegge hele sangen…;)
Denne versjonen synges visst av mange kristne i USA for tiden:
Noen som så omskrivningen? :)
Nicolas let ikkje folk døy i synden, det skal han ha.
Hahaha, har dei verkeleg fått antireligionssongen til Lennon til å bli ein kristensong?
DET er blasfemi, det.
Vel…da forstår jeg jo seff hva du mener og kan jo ikke akkurat motsi deg på det. Men fornuft kan også henge sammen med troen..for andre derimot kan det virke ufornuftig..
Jeg synes Martin har et veldig godt poeng her. Herr Kleppa vil altså ikke tillate oss å bruke dikteren Rolf Jacobsens ord fordi Rolf Jacobsen var katolikk. Jeg synes han fratar en stor dikter evnen til å si noe universelt, noe som også berører ikke-troende. Det er dårlig gjort, det.
Dessuten tror Kleppa at det heter Humanistisk forlag og at vi i praksis er HEF sitt forlag. For det første heter vi Humanist forlag, og for det andre eier HEF 60 % av aksjene i forlaget. HEF er altså hovedaksjonær i forlaget, men forlaget har i sine statutter at redaktøren har full redaksjonell frihet, og at det ikke skal pålegges henne noen form for retningslinjer direkte fra HEF. Det er det som, til opplysning, kalles fritt forleggeri. I motsetning til det jeg forstår at de fleste kristne forlag driver.
Takk for kommentar, Bente. Flott med opplysninger om hvordan Humanistisk Forlag drives (jeg må innrømme at også jeg trodde relasjonen var sterkere til HEF) :)
Det ville kanskje vært mer merkelig at et humanistisk forlag ga ut dikt fra noen som trodde på Gud, dersom religionsdebatt var en slags kanonball, hvor spillerne på hvert lag kastet argumenter på hverandre, og hver anerkjennelse av noen på det andre laget, var en innrømmelse overfor det de stod for.
Men sånn er det vel ikke? Det er vel argumentene og saksforholdene som teller, og så er det relativt likegyldig hvem som diskuterer og hva de synes om hverandre?
(Det er antageligvis ikke sånn man spiller kanonball heller, når jeg tenker meg om. Aldri vært så god på analogier.)
Hehe :) jeg syntes kanonballanalogien var treffende. Skulle ønske jeg hadde kommet på den selv.
One Trackback/Pingback
[...] ble først publisert på bloggerens eget nettsted Ars Ethica, og sitatet er gjengitt fra bloggposten “Katolikk må hjelpe humanetikere med [...]
Send en kommentar