Hva er det egentlig som kommer først for religiøse mennesker: tro eller tegn? Det er vanskelig å komme til noen konklusjon for en ikke-troende som meg, men jeg gjør jo mine tanker.Dennetts intensjonsteori kan brukes til å forklare mange ting, og en av de mindre kompliserte oppgaver den kan løse synliggjør hva enkelte typer overtro er. Ta for eksempel lyn og torden:
Lynet slår ned i en bygning, og landsbyfolket spør seg hvorfor dette skjedde. De som benytter fysikkholdningen kommer til at dette skjedde fordi en atmosfærisk utløsning av elektrisitet brukte bygningen som leder og dermed genererte så mye varme at bygningen tok fyr. De som inntar designholdningen kommer kanskje til at dette var en konsekvens av at bygningen var blant de høyeste i byen og ikke hadde lynavleder. De som inntar intensjonsholdningen vil derimot konkludere med at det var en hensikt eller et budskap bak hendelsen: noen gjorde dette for å straffe oss, eller kanskje for å redde oss fra noe farlig i bygningen?
Kravet for å bruke intensjonsholdningen på noe(n), er at man må være en virkende årsak (eng.: “agent”) med antagelser om verden, spesifikke ønsker og nok fornuft til å gjøre det rasjonelle, gitt de antagelsene og ønskene.
Problemet er selvsagt at selv om det kanskje virker som om lynet er sendt av Tor eller en annen gud, er det jo ikke det. Et lyn er et naturfenomen som heller ikke er designet av ingeniører eller evolusjonen, det bare er; å spørre “hvorfor”(“hva var intensjonen?”) blir meningsløst. Ettersom skyene ikke har ønsker eller antagelser om verden, kan vi vanskelig anta at de har ønsker om hvordan verden skal oppføre seg, og spekulasjoner om hva man skal gjøre for å blidgjøre gudene/skyene, vil være nyttesløse.
For selv om intensjonsholdningen er gyselig nyttig i mange dagligdagse tilfeller, kan den også slå til oftere enn nødvendig. Når religiøse mennesker går rundt med antagelsen om at det finnes en allmektig gud, vil de til stadighet tolke dagligdagse hendelser med intensjonsholdningen, og dermed se mange tegn på at Gud ønsker dem godt hver eneste dag. Vi som ikke tror ser ikke dette, fordi vi ikke antar at det er noen som sitter og trekker i trådene.
Dersom du er troende, synes du helt sikkert det var et dårlig eksempel på Dennetts intensjonsteori. Om du snur på det er det mulig at det kan gi innsikt i hvorfor vi ikke-troende enkelt og greit ikke ser de guddommelige tegnene din verden er så full av. Kanskje er det ikke slik at vi lukker øynene for de åpenbare tegnene, men at vi først må tro/forstå at det finnes en noe allmektig med intensjoner, og deretter ser man alle tegnene? For en ikke-troende er det omtrent like trolig at en eller annen gud skulle ha intensjoner med hendelse X som det er for oss alle at sikringen skulle ha en intensjon om å ryke rett før en kommentar til denne posten var ferdigskrevet.
…
Bildet (“Mary Jesus Real Blown Egg Ornament”) er tilgjengelig under creative commons-lisens og krediteres Artist-Tree.
10 kommentarer
Men tenk om den omnipotente Gud bruker naturfenomenene til å straffe deg/belønne deg/advare deg/generelt lage faenskap som selvsagt er rettferdig og god bare at du ikke skjønner det?
Det må du nemlig tro for å se og skjønne.
Ok, nå herper jeg kommentarfeltet ditt, Ars Ethica, men jeg må si at Gud og Egon Olsen har en del likhetstrekk: “Jeg har en plan!”, men så går det som regel til helvete med det. *knegg*
Hehe. Du har – som vanlig – helt rett, Undre.
Nå tenkte jeg ikke at posten (først og fremst) skulle overbevise troende, men kanskje heller forklare dem hvorfor vi ikke “ser” tegnene fra gud. Vi tenker enkelt og greit ikke på det, det faller oss jo liksom ikke inn.
Hæhæ, jeg har vel ikke en mindre feilprosent enn andre er jeg redd (selv om jeg liker å tro annet *knegg* )!
Ja, vi er vel delt inn i de som ser fraværet av bevis som bevis for at guddommen finnes (de troende) og de av oss som mener at bevisbyrden for at man skal tro at noe/noen sitter og pirker borti virkeligheten og har en plan for meg deg og alle andre og at vi derfor skal styre livene våre, og andres, etter det, må være større enn for å ikke tro.
Men naturfenomen og naturlover fungerer helt av seg selv og trenger ikke en guddommelig x-faktor for å forstås.
Det er menneskelig å forsøke å finne mening med ting som skjer, og der hvor vi ikke forstår kan det jo være enkelt å legge til en utenforvirkeligheten-forklaring på hvorfor noe skjedde. Men selv om man legger til en slik forklaring må man jo ta enkelte valg i forhold til å tolke for at man ikke fullstendig skal gå av hengslene.
Et eksempel på disse utenforvirkelgiheten-forklaringene er jo der enkelte kulturer og religioner fremdeles f.eks tolker at barn som blir født med Downs syndrom er en straff fra en gud/gudene. Innenfor en tankegang der man tolker alt som avviker fra normalen, lykke og god helse som straff fra en gud vil jo dette være en helt logisk konklusjon å trekke. Andre vil jo tenke at dette er slikt som kan skje, og om man har mer kunnskap enn som så vil man vite at barnet har Downs fordi det har skjedd mutasjoner i arvematerialet til babyen.
Poenget er igjen at man fort kommer inn på en farlig tankegang i forhold til seg selv og andre om man begynner å tolke inn en x-faktor som forklaring og at det er veldig problematisk for samfunnet når folk begynner å tolke ting som avviker som tegn fra Gud eller onde makter. Bare se på hvordan kristenkonservativene fremdeles forholder seg til homofili.
Angående vær og naturfenomener var det ingen troende som kom med tilfredsstillende svar om lynavledere og Gud. Jeg morer meg fortsatt over at mormonerne jeg går forbi til og fra skolen har lynavleder på kjerka si – stoler de ikke på at Gud vokter over dem?
Etter din forklaring på hvorfor barnet fikk Downs syndrom vil de fortsatt spørre “Men hvorfor fikk barnet Downs? Hvorfor absolutt oss?” Og den kan være litt vrien å forklare – noe jeg synes Dennetts intensjonsholdning gjør på en veldig god måte (svært observante lesere har kanskje skjønt at de to siste postene leder opp mot et “klimaks” som er svaret på Kari87 sitt spørsmål om ateister og det ondes problem ;) (når det man skriver blir langt, må man nesten dele det opp i enkeltposter)
Ja, jeg ser den (jf, den første kommentaren min), poenget er bare at selv om man tror at man får tegn fra gud må man likevel ta valg i forhold til tolkingen. Man kan jo også velge å tolke det med et positivt fortegn og tenke at “dette barnet skulle bli født og det er blitt gitt til oss fordi vi har det som skal til for å ta vare på det”.
Det kan jo være at mormonerne tror på Gud, men vil spare penger på forsikringa og derfor har montert lynavleder. ;)
(Og, jada, vi skjønner som regel at du har en plan, Ars Ethica. ;) )
“Det kan jo være at mormonerne tror på Gud, men vil spare penger på forsikringa og derfor har montert lynavleder”
Et poeng til deg, men jeg kontrer: hva skal de med forsikring når a) dommedag er like rundt hjørnet og b) alt som skjer uansett er en del av Guds plan?
Hehe. Det har du rett i, så kanskje det ikke er av hensyn til forsikringa, men det kan værepå grunn av en eller annen bygningsforskrift som pålegger dem å ha lynavleder. Men igjen, da burde de også kunne argumentere med at “om Gud sender lyn rett i spiret vårt så er det meninga at det skal gå ille med oss”. Så … Hmm… Meeeed mindre Gud hadde en finger med i spillet da den eventuelle bygningsforskriften ble laget, fordi hun egentlig ikke vil at mormonerkirka skal brenne. Men om dommedag kommer på torsdag har de jo ikke mye bruk for den forsikringa, meeeeed mindre de har lagt inn et lite forbehold i trua si om at Gud kan ombestemme seg og vente til en tirsdag 2025. Egentlig, uansett hva vi gjør, så er det nok en mening med det, så så lenge vi tror at vi gjør ting i beste mening, og kjenner det så inderlig at vi kan smake det så er vi på den sikre siden. Ehm… med mindre man er besatt av Satan.
Skitt, nei, dette blir litt for innvikla for meg, altså …
:shock:
(Nei, så kjedelig, er det ingen som skal krangle med oss her da, Ars Ethica? *humre*)
Hehe, ser ikke sånn ut :) Det betyr at vi enten vinner på walk-over, eller at vi er så teite at ingen andre gidder leke med oss… :P
Hei, jeg fant endelig gode betegnelser for noe jeg oppfattet som en eiendommelig adferd hos min hund.
Jeg trodde min hund var både synsk og tankeleser fordi:
Når jeg reiste meg for å gå på kjøkkenet,ble han liggende rolig , uinteressert.
Når jeg reiste meg for å gå tur, spratt han opp og var før meg ved døra.
Jeg tenkte derfor mye på at dyr som var i besittelse av “tankelesningsevner” måtte ha utrolige fordeler i livet.
Siden dette opptok meg sterkt, fant jeg at dyret egentlig bare benyttet fysikkholdningen:
Han så at eieren noen ganger tok med tobakken og noen ganger ikke. Han lærte hva de to signalene betød.
Jeg ble svært glad da jeg oppdaget at min hund var “normal”, uten ekstreme evner. Og jeg testet i mange varianter at dette kun dreide seg om min hunds observasjonsevne av fakta.