Ars Ethica

Filosofen Daniel Dennett forklarer i boken “The Intentional Stance” hvordan han mener at vi ser verden omkring oss, han mener vi kan se det rundt oss på tre ulike abstraksjonsnivå:

1. Fysikkholdningen (“The Physical Stance”): Om vi forsøker å slippe en hummer ned i en gryte med kokende vann, antar vi at den vil bevege seg rett nedover. Den samme typen tankegang ligger bak når vi antar at varmen fra kokeplata overføres til vannet via gryta. Vitenskapene fysikk, matematikk og kjemi hører hjemme på dette nivået.
2. Designholdningen (“The Design Stance”): På dette nivået er vi opptatt av hensikten med gjenstander. Når man spør seg hva som er hensikten med hummerens klør eller de ulike delene av kokeplatens termostat, inntar man en designholdning. Vitenskapene biologi og teknologi hører hjemme på dette nivået.
3. Intensjonsholdningen (“The Intentional Stance”): Dette er nivået hvor vi sier at hummeren ønsker å komme seg ut av gryta de sekundene den kaver i det kokende vannet. Om termostaten i kokeplata kan man si at den “ønsker” å holde kokeplata på en gitt temperatur, og skrur strømmen opp eller ned for å nå målet sitt. Man bruker også intensjonsholdningen når man gjør seg tanker om andres intensjoner (”Hvorfor ringer han meg ikke? Elsker han meg ikke lenger?”). (se Wikipedia eller plato.stanford.edu for en grundigere forklaring)

Men hvordan avgjør man hvilken holdning som skal benyttes? Her bruker man kort sagt det som over tid gir deg mest brukbare svar på spørsmålene dine. Dennett krever riktignok noen betingelser for å kunne betraktes med intensjonsholdningen: man må være en virkende årsak (eng.: “agent”) med antagelser om verden, spesifikke ønsker og nok fornuft til å gjøre det rasjonelle, gitt de antagelsene og ønskene. Det kreves med andre ord ikke noen bevissthet eller subjektiv tilgang til ønskene og antagelsene: vurderingene om kravene til intensjonsholdningen oppfylles gjøres av en tredjeperson, ikke hummeren selv. Hva angår hummerens indre mentale liv er vi dermed i utgangspunktet agnostiske, så lenge intensjonsholdningen er mer fruktbar enn fysikkholdningen.

Man kan si at det er likegyldig for oss om hummeren egentlig har noe bevisst ønske om å komme ut av gryta, så lenge intensjonsholdningen får oss til å legge lokket i tide, mens å regne ut summen av nevrotransmitterer lover eller lese oss opp på hummerens evolusjonshistore vil ta alt for lang tid, hvis vi i det hele tatt hadde fått det til. Og det er nettopp fordi intensjonsholdningen er så enkel, at den har blitt flittig brukt av evolusjonen.

I sin siste bok “Breaking the Spell” (s. 109) skriver Dennett litt om nytten av å ha en slik intensjonsholdning, og forklarer hvorfor det ikke bare er mennesker som kan innta intensjonsholdningen:

“More animals have evolved more discriminating methods; in particular, they tend to have the ability to divide detected motion into the banal (the rustling of the leaves, the swaying of the seaweed) and the potentially vital: the “animate motion” (or “biological motion”) of another agent, another animal with a mind, who might be a predator, or a prey, or a mate, or a rival conspecific. This makes economic sense, of course. If you startle at every motion you detect, you’ll never find supper, and if you don’t startle at the dangerous motions, you’ll soon be somebody else’s supper.”

Likevel er det slik at selv om alle holdninger kan være “sanne” i en situasjon, er de ikke nødvendigvis like brukbare i alle sammenhenger. Ta for eksempel spørsmålet “Hvorfor drepte mannen sin kone?”

• Fysikkholdning: fordi nevrotransmittere påvirket celler i amygdala, som videre påvirket resten av hjernen og førte til at en nerveimpuls ble sendt til håndmusklene slik at pistolen ble avfyrt.
• Designholdning: fordi sinne og drap er en nyttig egenskap som har ført til økt frekvens av genene for sinne blant menn. Dette på grunn av at menn kan øke antallet avkom ved ervervelse av midler, og at sinne er en hendig måte å skaffe seg flere midler.
• Intensjonsholdning: fordi han var sint (fordi hun hadde vært utro fordi han ikke elsket henne lenger).

Her er fysikkholdningen veldig interessant om man ønsker å forstå hjernen fra bunnen av og designe medikamenter som hjelper mot sinne, designholdningen er interessant om man ønsker å forstå årsaken til at menn er mer agressive enn kvinner, mens intensjonsholdningen er en vi benytter til daglig, for eksempel i etikken*. I mangel på en perfekt forståelse av hvordan hjernen fungerer på et fysisk plan, kan likevel en naturalist behandle mennesker og dyr som om de har ønsker og intensjoner, ved å innta intensjonsholdningen.

Det er også slik at de tre holdningene kan brukes feil dersom man benytter dem på objekter eller gjenstander som ikke oppfyller Dennetts krav til intensjonsholdningen. Et enkelt eksempel er når mor spør lille Ole hvorfor jakken hans ligger på gulvet, og Ole - som selvsagt kan Dennetts kriterier - svarer “tyngdekraften”**.

Dennett bruker intensjonsholdningen som del av grunnmuren for sine teorier omkring fri vilje (“Freedom Evolves”) og bevissthet (“Consciousness Explained”) i en naturalistisk, og dermed deterministisk, verden. I tillegg spiller den en rolle i hans forklaring på hvorfor religioner har grepet om seg (“Breaking the Spell”). Dagene frem mot medio januar er ganske travle for meg, så om du ikke skulle orke vente på flere små porsjoner fra min kant, kan jeg anbefale bøkene som julelektyre for den interesserte.

…

* “My amygdala made me do it” holder ikke som forsvar i retten, selv om reduksjonistiske advokater kanskje mener det. Her ser vi kanskje også den vanligste misforståelsen av evolusjonspsykologi, nemlig at man tror evolusjonspsykologien omtaler menneskepsyken i en intensjonssammenheng, mens den egentlig snakker om psyken i en designsammenheng.

** Med fare for å forklare ihjel en allerede tørr vits, men for å oppklare eventuelle misforståelser: Mor har intensjonsholdning overfor Ole, mens Ole fysikkholdning, overfor jakken.