Hvis det er noe jeg har hørt mange ganger, så er det at naturmedisiner uten effekt ikke kan være skadelige heller. Så lenge homeopater, kiropraktorer, naprapater og gudvethva holder seg til å “behandle” sykdommer som går over (eks. forkjølelse) eller sykdommer som responderer godt på placebo (eks. generalisert kronisk smerte, depresjon) gjør det vel ingenting?
La oss få en ting avklart: det er ingenting jeg skulle ønske mer enn at de alternative behandlingsmåtene virket (med “virket” mener jeg da “virket bedre enn placebo”). Målet må jo være å gjøre menneskers liv bedre. Enn så lenge lar de aller fleste naturmedisinere være å forske på behandlingene sine. Hvorfor det? Dersom behandlingen virker, vil den bli akseptert av “skolemedisinen” og bli benyttet av mange flere. Dersom behandlingen ikke virker, vil naturmedisineren miste kundene sine og bli arbeidsledig. Er frykten for arbeidsledighet sterkere enn ønsket om å hjelpe? Jeg tror nok det.
Det er prisverdig at Dagbladet slår opp homeopati som kvakksalveri og avdekker det for hva det er. I og med at de fleste homeopater tror like mye på behandlingen sin som Märtha tror at hun snakker med engler, vil ikke jeg kalle det “svindel”.
Hva er så problemet med homeopati?
Problemet med homeopati er ikke at vi ikke vet hvordan det virker. Vi aner ikke hvordan Prozac gjør mennesker mindre deprimerte heller, men vi bruker det. Hvorfor? Fordi vi vet at det virker.
Det første store problemet med homeopati er nemlig at det står for et naivt verdenssyn. Man trenger ikke bevise noe som helst, men trenger bare vise til enkeltskjebner og anekdoter. Det er forøvrig nøyaktig den samme naiviteten som gjør det mulig å forsvare helbredelse ved bønn, og det burde ringe bjeller når du vet at bevisene dine er like svake som kristenfundamentalistenes.
Det andre store problemet med homeopati er de useriøse aktørene, som hvert år tar livet av mange mennesker fordi de får folk til å utsette livreddende behandling. Min kiropraktorvenninne bruker mye tid på å lære seg å kjenne igjen sykdommer hun ikke får behandle, og mener nok at offentlig sertifisering av de seriøse og grundige naturmedisinerne er veien å gå. Der er jeg uenig. Å sertifisere seriøse naturmedisinere er som å sertifisere seriøse 815-spåkoner som vet å ikke utnytte sine naive kunder mer enn fornuftig er. Den fornuftige løsningen er å kreve at en selger kan bevise påstandene sine, eller at produktet er til utprøving og en del av et seriøst forskningsprosjekt. Når de vitenskapelige metodene har gitt oss penicillin, vaksiner og all den andre “skolemedisinen” som naturmedisinere selv benytter seg av når de blir skikkelig syke, er det naivt å tro at det er synsing fra personer med potensiell egengevinst vi burde benytte oss av.
Placebo – å tenke seg frisk
Det tredje problemet er at homeopatiens virkning – placebo – er ganske begrenset. Vi vet lite om den, men det er god grunn til å tro at en viktig del av placeboeffekten ganske enkelt er naturlig helbredelse kombinert med at folk flest går til legen når de er på det sykeste. Tenk deg at du blir forkjølet. Du blir sykere og sykere, og etter hvert blir du (som vanlig) friskere igjen. Desto mer skeptisk du er til skole/naturmedisin, desto lenger vil du vente med å gå til behandling, og desto mer imponert blir du til slutt gir etter og “blir frisk” når du tar medisinen. Forskjellen på en lege og en homeopat er at førstnevnte vil si “Dette kan jeg ikke gjøre noe med. Kom igjen om noen dager om du ikke er blitt frisk”, mens sistnevnte sier “Her, ta dette og betal i kassen. Kom tilbake om det ikke virker.” Og vips, når du blir frisk av deg selv, får homeopaten æren for helbredelsen, mens legen som fortalte deg at du trolig ville bli frisk av deg selv ikke får cred for å ha sagt det som det er. Dersom du har sterk tro på naturmedisin og går til homeopaten din (eller tar solhatt) med en gang du føler deg dårlig, vil du også merke “effekten” mange ganger, ettersom de fleste sykdommer går raskt over av seg selv.
Den andre effekten av placebo er den “ekte” placeboeffekten, altså at man tenker seg frisk fordi man vet at man får behandling. Problemet med denne er at den sjelden varer mer enn noen få uker, at den gjerne bare virker noen få ganger per behandlingstype og at den kun har god effekt på problemer med psykiske komponenter (placebo helbreder depresjoner bare i 30% av tilfellene). En typisk anekdote som viser dette er historien om pasienten med kronisk smerte som har svært gode erfaringer med naturmedisin kontra skolemedisin: hun hadde prøvd fjorten ulike behandlingsmetoder det siste året, og samtlige hadde virket! Skolemedisinen virket bare noen få uker, og derfor mente hun stillingen var 14-1 til naturmedisinerne. Poenget er selvsagt at ingen av behandlingene virket (hun fikk kun placeboeffekten i noen uker), og at dette var grunnen til at hun hadde oppsøkt en ny naturmedisiner når den forrige placeboeffekten ga seg.
Så: er det etisk riktig å behandle personer med placeboeffekten? Eller burde vi heller gi dem kognitiv terapi og få dem til å akseptere sykdommen sin og leve med den? Jeg er ikke i tvil om hva jeg mener er det eneste forsvarlige.
Sunn skepsis – medisinen mot homeopati
Den eneste gode medisinen mot homeopati, naturmedisin og annen pseudovitenskap er egentlig sunn skepsis. Om “de store masser” av folket noengang vil ta den slags til seg, vet jeg ikke. I mellomtiden får bare skeptikerne blant oss kjempe mot pseudovitenskapen med de våpnene vi har – kunnskap og informasjon. Det er først når folk flest begynner å tenke selv at slaget er vunnet.
10 kommentarer
Velskrevet, Ars Ethica!
Men du skjønner selvsagt at grunnen til at du er skeptisk til disse behandlingsformene er at du ikke “tror” på dem og at du tenker sånn “logisk”. ;) Man må “tro” for at det skal fungere, veit du. :lol: Og hvordan kan du vite at de ikke fungerer på en eller annen selv om det ikke fungerte på 371 andre? Du må være sterk i trua! Det er mer i mellom himmel og jord enn hva vi ser. *knegge høylytt*
Dumskap, desperasjon og håp er en enorm industri her i landet.
Nåja, jeg tror faktisk mange homøopater vil bli fornærmet om du mener behandlingen deres virker like godt som helbredelse ved bønn og dermed krever “tro” for å virke… :)
Vel, det kan du nok har rett i, Ars Ethica, men jeg har fått *vise med hendene* helt opp til “hit” med alternativitet og tro som ikke trenger å forholde seg til etterprøving.
Dette var artig lesning.
Jeg har en mor som har brukt homeopat mot alt som har vært galt i alle år. Alltid når jeg bruker disse argumentene sier hun: «Men homeopatmedisiner fungerer på BARN og DYR! Hvordan kan placebo fungere da?»
Har du noe godt svar på det?
Jeg tenker at stressede foreldre får sykere barn, og at dermed hjelper homeopatmedisinen. Men dyr?
Takk for godt innlegg. Jeg er enig i konklusjonen din om at folk må tenke selv.
Jeg har ikke nok kunnskap om homøopati til å kunne bedømme om det er utelukkende placebo. Til nå har jeg ikke hørt mye som tyder på annet dog.
Jeg er litt skeptisk til din generalisering over det som går under fellesbetegnelsen “naturmedisin”. Selv om en del av behandlingsformene som faller under denne betegnelsen, synes det å virke som andre behandlingsformer faktisk har en (medisinsk bevist) virkning. Jeg tenker da på spesielt akupunktur.
Men det mest interessante spørsmålet er jo altså det etiske aspektet som trekker frem. En ting er jo, som du sier, om det er bevisst svindel. En annen ting er om folk VIL tro. Hvis nettopp VIL tro på dette, har vi da noen rett til å nekte dem det? For meg er det ganske opplagt at folk må få lov til å tro hva de vil så lenge det ikke går utover andre.
Og da vil et nytt spørsmål hoppe frem: Hva når foreldre bruker tvilsom alternativ medisin på sine barn?
Akupunktur funker vel bare som smertebehandling, og da over kort tid? Grunnen tror man er at de mange nålestikkene fører til at kroppen produserer mye adrenalin som demper smertene. Og akupunktører har bestemte mønster de stikker i og følger “energibaner” og hva det nå enn er. Undersøkelser har vist at hvordan nålene stikkes er fullstendig ubetydelig.
Men her får doktor Ars Ethica utfylle, jeg er bare en vanlig legmann ;)
Virrvarr: som jeg skrev er det to komponenter i “placeboeffekten”, og det faktum at både dyr og barn blir friske uansett om de får behandling, gjelder i begge tilfeller. Og uten at jeg har lest dette eksplisitt er jeg ganske sikker på at både dyr og barn kan merke at de “får behandling” – din mor er nok enig i at bare det at et dyr får oppmerksomhet kan ha en vel så stor effekt hos nyfødte som hos voksne.
Espen: jeg bruker “naturmedisin” som beskrivelse fordi det er det mest dekkende ordet, selv om det også omfatter akupunktur, som nå er på vei over i “skolemedisinen” fordi den faktisk har effekt for f.eks. smertetilstander (men er ubrukelig mot astma, selv om “akupunkturteorien” tilsier at dette skulle være mulig).
Og jeg er enig i at det etiske er vanskelig. Har vi lov til å redde noen fra å – i sin uvitenhet – påføre seg selv skade? Du har lov til å mene at homeopati kanskje virker selv om det ikke gjør det, men du har ikke lov til å påstå overfor andre at behandlingen din virker når det faktisk ikke gjør det. Spørsmålet er om det er galt av oss andre å la deg ta skade av synene dine; retten til å med overlegg skade sin egen kropp er etter min mening ikke overførbar når pasientene gjør dette for å bli frisk.
Å la foreldre behandle sine barn med tvilsom alternativ medisin sidestiller jeg med å la Jehovas Vitner nekte sine barn blodoverføring. Da kobler man inn barnevernet og gjør det som er til barnets beste.
Vegard: såvidt meg bekjent vet man ikke nøyaktig hvordan akupunktur virker, men det har trolig å gjøre med at nåla gjør at nervesignaler blokkeres, på samme måte som smerte lindres ved at du gnir på et område hvor du har slått deg (iom at dette skjer på ryggradsnivå kan du også gni på venstre underarm om det er høyre underarm du har vondt i). Jeg mener på at denne effekten benyttes når smertepasienter får elektronisk stimulering andre steder på kroppen for å lindre et smerteområde.
Det at det er ubetydelig hvor nålene stikkes tror jeg var et forsøk hvor de skulle kurere allergi(?) med akupunktur, hvor tilfeldige nålestikk var like effektive som nøyaktige stikk – men mer effektive enn å ikke bli stukket.
Kjempefin post!
Akupunktur virker via det som i nevrofysiologien kalles “portteorien”. Det vil i korte trekk si at nålestikkene utløser et sensorisk signal, som sendes inn til ryggmargen. Der vil signalene fra nålene kunne blokkere deler av smertesignalene som kommer inn fra skaden/det vonde området. Dette fører til redusert smertefølelse.
Det er samme prinsipp som at man blåser på tommelen når den har blitt klemt i en dør. Det fungerer det også.
Vegard har forøvrig helt rett, nyere forskning har vist at det er ganske likegyldig hvor man setter nålene.
Homeopati kunne jeg også sagt ett og annet om. Man finner ingen beviser for at det fungerer, og teorien de bruker for å lage medisiner er rimelig ulogisk. Det snakkes om “potensering”, og konsentrasjonen av virkestoffer i homeopatisk medisin er så lav at vi stort sett snakker sukker og vann.
Herlighet. Jeg spammer bloggen din med pingbacks, Ars Ethica. Du får trøste deg med at linker pusher deg oppover i søkemotorene. ;) (aka du kan selvsagt slette pingbacksmeldinger om du vil).
Jeg pinger meg selv med pingbacks litt for ofte, så bare fint at andre også pinger meg. Så ser jeg ikke fullt så selvopptatt ut… :P
3 Trackbacks/Pingbacks
[...] men filmen under illustrerer vel hvor feil man faktisk kan ta. Du kan faktisk ikke vite om det var placeboen eller behandlingen som gjorde akkurat deg frisk – uansett hvor overbevist du er om at du vet best. This entry was [...]
[...] Mange har rost Märtha for hennes mot og vilje til å være annerledes. Jeg kan ikke si at Märtha tar feil når hun sier at hun har kontakt med engler og at hun er i stand til å formidle folk kontakt med engler og derved helbrede folk. MEN om Märtha virkelig er modig og har vilje til å være annerledes må hun sørge for å være annerledes enn det markedet hun opererer i og sørge for å dokumentere og legge fram bevis for at hennes “engleterapi” faktisk fungerer, for er det noe det alternative miljøet ikke er villig til så er det å sette seg selv under lupen og følge opp med bevis og undersøkelser av egen næring. [...]
[...] gi deg, men da har jeg lyst til å sitere Ars Ethica igjen og denne gangen fra bloggposten “Ufarlig homeopati“: Enn så lenge lar de aller fleste naturmedisinere være å forske på behandlingene sine. [...]