(Dette er en omskrevet og revidert versjon av en tidligere Ars Ethica-post om nær døden-opplevelser. Fordi kildeutvalget er større, vinklingen ulik og konklusjonen ny, burde den være verdt tiden for både nye og gamle lesere.)Ingen av oss vet med sikkerhet hva som skjer etter at vi dør, men man hører til stadighet om opplevelser fra personer som har vært i nærheten av døden og hatt en såkalt nær døden-opplevelse (NDO). Helsepersonell må nødvendigvis ta stilling til slike utsagn, og burde idéelt sett basere innstillingen sin på fakta fremfor ren magefølelse. Er opplevelsene ekte eller bare påfunn? Og dersom de er ekte, skyldes de organiske forandringer i en døende/våknende hjerne, eller er det et glimt av noe på den andre siden av døden? Uansett hva man måtte tro om livet etter døden, må man forholde seg til forskningen som er gjort på feltet. Dersom det finnes materialistiske forklaringsmekanismer er det urimelig å fortelle pasienter at de har opplevd noe overnaturlig, og dersom den overnaturlige hypotesen kommer best ut er det urimelig å avfeie den som løgn eller overtro.Det anslås at så mye som mellom 9 og 18% av de som kommer nær døden får en NDO. Uansett om fenomenet skyldes noe overnaturlig eller vitenskapelig, er opplevelsen tilsynelatende virkelig nok for de som har den, og det blir derfor viktig å ta pasientene på alvor. Det finnes flere scoringsystemer for å avgjøre om en opplevelse var en NDO, men de fleste systemene omfatter følgende fenomener: en følelse av velbehag (I), en ut av kroppen-opplevelse (II), å bevege seg gjennom en tunnel (III), et hvitt lys (IV), å møte (døde) slektninger (V), å møte et mytisk vesen (VI), å se livet i reprise (VII) og at personen blir forandret av opplevelsen (VIII).For å forklare disse opplevelsene finnes det flere ulike kategorier av mekanismer. Grovt sett kan vi deles forklaringene opp i kategoriene psykologiske, biologiske og overnaturlige mekanismer.Psykologiske mekanismerDet var først etter at “flyvende tallerkener” ble beskrevet i media at UFO-observasjoner tok av i USA, og kanskje kan en tilsvarende forventningsmekanisme stå bak de mange NDOene? Raymond Moodys bok “Life After Life” traff bestselgerlistene i 1975, men med unntak av at tunellfenomenet ble mer vanlig i ettertid, har man registrert mange anekdoter om tuneller, lys og lignende også før utgivelsen. Eksempelvis minner Bosch’ maleri “Der Flug zum Himmel” fra 1504 besynderlig mye om en NDO.
Forventninger er altså ikke en fullstendig dekkende forklaring, men spiller helt klart en rolle. For eksempel hender NDOer ofte med personer som bare tror de er døende selv om det faktisk ikke er noen alvorlig klinisk fare, slik at man ikke alltid trenger være nær døden for å ha en NDO. Dessuten spiller kulturelle forskjeller inn: kristne forteller at de møter Jesus, mens hinduer forteller at de møter dødsguden Yamraj som skal ta dem med seg (opplevelse VI). Kultur og forventninger spiller nok en rolle, men vi burde sett flere perleporter og færre tunneler dersom fenomenet kun var kulturelt og psykologisk betinget.Blant de psykologiske mekanismene kan det også nevnes at enkelte har ment at minner fra egen fødsel er basis for NDOene, men det er neppe hold i dette ettersom personer født ved keisersnitt har like mange tunnelopplevelser som andre.Biologiske mekanismer Fordi de biologiske forklaringsmekanismene baserer seg på forandringer i hjernen, er dette kategorien hvor man enklest kan gjøre eksperimenter ved å utsette hjernen for lignende stimuli. For eksempel kjenner man til NDOer som har gått fra å være behagelige til forferdelig i det pasienten fikk administrert naloxone (et endorfinblokkerende medikament). Slike observasjoner gir ingen mening utenfor et biologisk paradigme, hvor opplevelser og følelse må skyldes elektrisk aktivitet og utskillelse av nevrotransmittorer.Hjerneanoksi er en het kandidat som forklaring på NDOene, ettersom vi vet at anoksi er et stadium man går gjennom før død. I tillgg vet vi at de som blir bevisstløse på grunn av høye G-krefter opplever flere av NDOfenomenene (I-V), men samtidig karakteriseres NDOer av ekstrem klartenkthet mens anoksi heller gjør en forvirret. Det kan kanskje virke merkelig at ren oksygenmangel skal kunne skape så komplekse opplevelser, men eksempelvis har vi en anelse om hvordan tunneler enkelt kan oppstå:Store deler av synsbarken brukes til sentrum av synsfeltet og mindre deler tar seg av de ytre delene. Ved tilfeldig aktivering av synsbarken på grunn av nevronal disinhibisjon, vil man få mest aktivering i midten av synsfeltet ettersom fovea har størst representasjon. Slik får man lys i enden av en mørk tunnel, og man beveger seg mot åpningen etter hvert som flere nevroner begynner å fyre.
Man vet at flere av pasientene som rapporterer om NDOer har vært uten medisiner ved opplevelsen. Statistikk viser også at pasienter i narkose og på smertestillende har færre og mindre detaljerte NDOer, finnes det nok av preparater som fremkaller lignende opplevelser: tuneller og andre hallusinasjoner kan oppleves like etter inntak av LSD, meskalin og cannabis. En av de mest spennende i denne sammenhegen er kanskje ketamin som i enkelte dobbelt blindede studier skal ha fremkalt flere av de vanlige NDO-observasjonene (II, IV-VI). Ketamin virker ved at det blokkerer NMDA-reseptoren. Når hjernevev får for lite oksygen og celler begynner å dø er teorien at det så mye glutamat at hjernen utskiller sine egne reseptorblokkere. I så fall er det kanskje disse “naturlige ketaminene” gir oss NDOer. Mange avviser dog ketamin-hypotesen fordi hallusinasjoner fremkalt av stoff oftere oppleves skremmende, og ved kontrollert bruk rapporterer bare 30% at ketamininduserte opplevelser faktisk var ekte opplevelser.Temporallappen er trolig også viktig i NDOer. Elektrisk stimulering og anoksi i temporallappen fremkaller flere av NDO-opplevelsene (II, V-VII), og sammen med det limbiske system er temporallappen med på organisering av følelser og hukommelse, nos om kan forklare livsreprisen (VII) enkelte opplever. Ekstreme følelser av velbehag, endret tidsoppfatning, ut av kroppen-opplevelser og kosmisk enhet kan opplevels i temporallappsepilepsi, for eksempel slik Dostojevskis beskriver dem i sin roman “Idioten”.Kombinasjoner av de ovennevnte biologiske mekanismene kan sammen forklare alle fenomenene man observerer ved NDOer. Likevel vil nok mange foretrekke en mer overnaturlig løsning på problemet.Overnaturlige mekanismerDet kan diskuteres om de overnaturlige svarene kan kalles “forklaringer” ettersom de konsekvent er ad hoc-forklaringer, og i utgangspunktet verken kan bekreftes eller avkreftes. Likevel, dersom NDOer faktisk gir oss et innblikk i et liv etter døden, kan det være verdt å merke seg hva observasjonene faktisk forteller oss om dette etterlivet. Med mindre man mener at alle religioner har rett på en gang, er det vanskelig å forklare hvordan personen som venter på de kristne er Jesus, mens det er Yamraj som venter på hinduene. Det er også verdt å merke seg at relativt få - men faktisk noen - har en ubehagelig opplevelse som ligner Helvete mer enn Himmel, og at ingen hellige skrifter forteller om at injeksjoner av nalaxone skulle kunne sende en dit. Summa summarum vil det for mange troende være mer fristende å forklare NDOer som biologiske fenomener enn overnaturlige, fordi ekte NDOer passer dårlig med slik man mener livet etter døden faktisk er.Det er også verdt å merke seg at selv om det ikke er noe liv etter døden, burde vi uansett forvente å se historier og myter bygget på NDOer, fordi personene faktisk opplever noe. At religioner forsøker å forklare fenomenene er altså ingen overraskelse uansett om fenomenet viser seg å være overnaturlig eller ei. Det samme gjelder at personer etter sigende forandres av opplevelsen - uansett om opplevelsen er overnaturlig eller ei, er det ikke overraskende at man forandres av en så spesiell opplevelse (VIII).Det sirkulerer også mange historier om at pasienter etter en NDO kan fortelle historier om ting de umulig kunne ha opplevd med mindre de var utenfor kroppen når de påstår at de var det. Dessverre klarer man aldri bekrefte noen av disse anekdotene med uavhengige kilder, eller forsikre seg mot at pasienten har fått tilgang til informasjonen gjennom ikke-overnaturlige kanaler. Ved å henge tavler opp ned i taket på operasjonshallerm har man forsøkt å teste ut av kroppen-opplevelser, fordi tavlene bare kunne leses av noen som faktisk så ned fra taket på operasjonsrom i Boston. På den måten kunne man utelukke at pasienten skulle få kunnskap om teksten på tavlene på noen annen måte enn å faktisk være utenfor sin egen kropp, men så langt har ikke en eneste av de med NDOer rapportert hva som faktisk stod på tavlene.KonklusjonenHva svarer man så dersom noen spør hva nær døden-opplevelser skyldes? Selv om vi enda ikke kan forklare nøyaktig hva som skjer, er det ingen deler av opplevelsene som ikke kan forklares vitenskapelig. Samtidig er det trekk ved opplevelsene som er vanskelige å forene med de fleste overnaturlige tankesett, og undersøkelser av de overnaturlige teoriene er konsekvent negative. Med alt vi vet kan man derfor vanskelig hevde at slike opplevelser faktisk skyldes noe overnaturlig, selv om historien tilsier at mange vil fortsette å hevde at opplevelsene nær døden kommer av noe mer enn molekyler og naturkrefter. Å bedrive intellektuelt selvbedrag blir heldigvis først problematisk når det går ut over andre mennesker, eksempelvis pasienter. Så lenge målet er å hjelpe pasientene bør vi nødvendigvis fortelle dem det som ligger nærest sannheten. Hva som virkelig skjer nær døden finner vi tidsnok ut av alle som en, før eller senere.Kilder:“Neuroscience and the near-death experience: roles for the NMSA-PCP receptor, the sigma receptor and the endopsychosins”, K Jansen, Med Hypotheses, 1990“Near-death Experiences”, S Blackmore, J R Soc Med, 1996“Consciousness An Introduction”, S Blackmore, Oxford University Press, 2003“Near-death experiences in cardiac arrest survivors”, C French, Progress in Brain Research, vol 150, 2005“Do prevailing societal models influence reports of near-death experiences?: a comparison of accounts reported before and after” 1975, GK Athapilly, J Nerv Ment Dis, 2006Bilder:”Der Flug zum Himmel” by Hieronymus Bosch, available under GNU Free Documentation license.”NDE” by 6ril, available under Creative Commons License
11 kommentarer
Ars Ethica!
Jeg reagerer på at du skriver: “Uansett hva man måtte tro om livet etter døden, må man forholde seg til forskningen som er gjort på feltet.”
Da blir forskningen en gud man må tro på, og se på som sannhet. Og det er ikke tilfelle, forskningen må hele tiden korrigere seg selv, og det som forskningen viste for hundre år trenger ikke å stemme idag, fordi man har fått flere faktorer å forholde seg til osv. Du er vel for trosfrihet?
Selv om man finner ut hva som skjer i hjernen når man dør, så blir konklusjonen så feil når man sier at “da er det ikke noe overnaturlig”.
Om du har en bærbar pc, med trådløst internett. Og finner ut at det skjer aktivitet i pc’n, og hva som foregår i pc’n. Så beviser ikke det at den informasjonen som vises på skjermen må komme fra maskinen og ikke langveisfra!
Det er en komplisert kropp vi lever i, mye mer komplisert enn en data, og da skal man ikke stole 100% på forskningens konklusjoner. Fordi forskningen har så mange brister!
Egentlig så tror de fleste religioner på flere guder. Kristendommen gjør også det. Men vi bruker ordet tro som noe mer enn å bare tro at noe finnes. Vi tror på budskapet til Jesus, og den jødiske Guden. Men bibelen viser også en åndeverden hvor det ikke bare finns sannhet. Det finns de som i åndeverdenen har forlatt Gud, og foretrekker å være gud selv. De er i følge bibelen onde krefter som ønsker å villede mennesker.
Derfor motsier ikke det at døde får kontakt med andre guder enn Jesus bibelens budskap. I bibelen står det at djevelen kan gjøre om seg til lysets engel.
Jeg har vel fortalt litt om motivet for at jeg tror på Gud. Det hadde vært interessant å se motivet til en ateist hvorfor han ikke vil tro. Ikke deres ytre motiv, men jeg mener det skjulte motiv ;)
“Da blir forskningen en gud man må tro på, og se på som sannhet. Og det er ikke tilfelle, forskningen må hele tiden korrigere seg selv, og det som forskningen viste for hundre år trenger ikke å stemme idag, fordi man har fått flere faktorer å forholde seg til osv. Du er vel for trosfrihet?”
Les hva du siterer meg på. Jeg skriver ikke at man må tro på det jeg har skrevet, men på forskningen som er gjort. Selvsagt kan denne forandre seg, men samtidig er det grenser for hvor mye vitenskapen endrer seg; jeg tror du kan få ganske gode odds om du ønsker å vedde på at vitenskapen oppdager at jorda faktisk er flat.
“Selv om man finner ut hva som skjer i hjernen når man dør, så blir konklusjonen så feil når man sier at “da er det ikke noe overnaturlig”.”
Hvorfor det? Den må du forklare.
“Om du har en bærbar pc, med trådløst internett. Og finner ut at det skjer aktivitet i pc’n, og hva som foregår i pc’n. Så beviser ikke det at den informasjonen som vises på skjermen må komme fra maskinen og ikke langveisfra!”
Det er ikke noe problem å komme på dårlige eksperimenter. Om du skjønner alt som skjer i datamaskinen, så skjønner du også hva et nettverkskort er. Men en enklere test vil være å plassere maskinen inne i en potetgullpose (metall), for der får den ikke signaler. Da skjønner du at signalene må ha noe å gjøre med posen.
Jeg utfordrer deg til å komme med et bedre vitenskapelig eksempel på noe som ikke kan måles eller bevises, men som materialister som meg tror på. Lykke til :)
“Det er en komplisert kropp vi lever i, mye mer komplisert enn en data, og da skal man ikke stole 100% på forskningens konklusjoner. Fordi forskningen har så mange brister!”
Problemet er da også at jeg - etter å ha studert medisin i flere år - trolig kan mye mer om menneskekroppen enn deg. Selvsagt har forskningen brister, og vi skal ikke stole 100% på noe. Men vi kan stole 99,9999999% på enkelte ting, som at jorda snurrer rundt sola, at evolusjonen er et faktum og at 2+2=4.
“Jeg har vel fortalt litt om motivet for at jeg tror på Gud. Det hadde vært interessant å se motivet til en ateist hvorfor han ikke vil tro. Ikke deres ytre motiv, men jeg mener det skjulte motiv ;)”
Jeg tror ikke jeg har noe skjult motiv. Svaret mitt er veldig enkelt: Det virker fint å tro på Gud, men jeg kan ikke velge å tro på guds eksistens noe mer enn du kan velge å tro at jeg er en elefant - selv om du ikke vet om jeg er et menneske, virker det utrolig lite sannsynlig. Eller er det noe du kan få deg til å tro, selv om alt tyder på at det ikke stemmer?
Jeg tror fordi Jesus har overbevist meg,og det er noe helt annet enn at jeg skal overbevise deg.
Jeg skjønner ikke er helt den store vitsen, men du skal få en ny lignelse.
Jeg har hatt endel problemer med internetforbindelsen siden jeg fikk en ny pc.
Men man finner ingen feil når man tester maskinen og man finner ingen feil når man tester linjen.
Det blir til at man skylder på hverandre, fordi man finner ikke feilen i de tester man tar.
Så om man tester noe, så betyr ikke det at resultatet alltid stemmer. Og er man inne på et område hvor man kan “overkjøre” med forskningsresultater, så kan det man kommer fram til bli helt galt.
Det hjelper ikke at du er lege for at jeg skal høre på deg. Er forresten ganske sur på leger for tiden, da de hele tiden tar feil ;) så det imponerer ikke meg, fordi jeg har funnet en Gud som er så mye større!
HAN er det som har overbevist meg, og han gjør visdommen til skamme. Jeg skulle ha fornektet verden om han ba om det. Men å fornekte Han skulle være verre enn å miste sitt liv.
Du har ikke ett begrep på hva jeg har funnet!
Hva jeg har funnet beskriver Jesus i lignelser så her:
Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Og når man blir frelst og kjenner at himmelriket er inni en, da ser man noe andre ikke ser. Det er noe som verden ikke har, og det blir like uvirkelig som den reklamen på TV hvor jenta på kansje 50-tallet skriver en stil om mobiltelefonen, og forteller om alt man kan gjøre med den idag. Hun blir sendt til rektor, legen og psykiatiker. Og dommen blir hard. Hun må være sinnsyk.
Forskningen på den tiden klarte ikke å håndtere det forskningen har funnet ut i dag. Og forskningen idag klarer ikke å håndtere hva forksningen blir i morgen. Sånn er det bare.
Derfor har du tro på en meget upålitelig kilde, mens jeg tror på en Gud og en bibel som bare blir mer og mer sann, ettersom profetiene blir oppfylte! ;)
Sorry, mener ikke á blande meg inn her, men Rudie du etterlyser en ateists motiver for ikke á tro.
Jeg tror ikke. Rett og slett fordi jeg ikke finner det troverdig. Det er ingen religion som har gitt meg en troverdig forklaring pá hvorfor verden er som den er. For á fölge din analogi, sá har jeg enda ikke funnet den perlen som er sá vakker at jeg vil selge alt jeg eier. Ná er jeg ogsá av den oppfatning at den som selger alle sine eiendeler for en skikkelig vakker perle har en skrue lös. Skrue lös er forsávidt helt i orden og har absolutt sin sjarm. Bare háper at han ikke hadde noen barn eller andre som var avhengig av hans ressurser.
Men her treffer vi ogsá mitt neste motiv for ikke á tro.
Á tro pá ubeviselige men absolutte sannheter er et hinder i mellommenneskelige relasjoner. Á innrömme at man ikke vet det man ikke vet, á være ápne for nye argumenter og perspekektiver vil bringe oss videre som menneskehet. Tradisjonelt har tro fylt opp de mangler vár felles kunnskap har hatt.
Vi trodde at stjerner var hull i svöpen som guder la over landet nár dag ble til natt. Vi trodde at epilepsi var djevelsk besettelse og vi trodde at solen gikk rundt jorden. Alt anntagelser som vitenskapen har bevist feil. Vell epilepsi kan fortsatt være en djevelsk besettelse og de nevrologiske bevisene kan være kun den proksimale forklaringen.
Religion gav oss ro mens vi prövde á forsto hvordan ting hang sammen men tro har ogsá vært et hinder i söken etter denne forstáelsen. Det finnes mange gamle eksempler pá dette j.fr Copernicus. Men ogsá i dag blir viktige spörsmál og sekuler utvikling hindret av troens resistanse mot undring. j.fr skapelsesverket og diskriminering av mennesker pga sexuelle preferanser.
Likevell synes jeg vi i dag har sápass fá hull igjen á forklare at religion rett og slett ikke lenger gir mening.
Det er enda ikke mulig á motbevise gudommelighetens eksistens sá folk má endelig fá lov til á tro hva de vil og fortsatt ha min respekt.
Men la ikke en blind tro i en mange hundre ár gammel fortelling være et legitimt argument mot dokumentert kunnskap.
Örn
Gud ønsker at veien til Han skal være gjennom tro. Det kan ikke jeg endre på. Hans lover står fast. Derfor kan du tro på akkurat det du vil. og jeg kan tro på akkurat det jeg vil. Og jeg tror på Jesus. Og hvorfor vil jeg tro på Jesus? Fordi Jesus har vist meg sannheten.
Men hvorfor skrike til en døv…
” Drikke, pule, fitte, knulle - hvorfor bry seg om dette vitenskapelige tullet? “
Det å dø kan vel nærmest forklares som å komme tilbake til tilstanden vi var før vi ble født. Som om vi aldri har eksistert. Det er en opphevelse i eksistensen. Vi er bare ikke noen steder, slik at vi kan tenke over at vi er døde, har levd eller kommer til å leve.
Det er som å forestille seg en ny farge.
Vi bruker mye av tiden vår på spekulasjoner og religioner, men som karbon-baserte organismer opphører vi bare å eksistere. Akkurat som alt annet som lever og er.
Vi bare forsvinner til ingenting, religion eller ikke. Hva er vel bortenfor tiden? hva får tiden til å gå? Det er alt vi ikke kan forklare. Bare håpe på, og skape kollektive forhåpninger på. Mennesker vil gjerne kjempe for sine kollektive forhåpninger, det er på grunn av at alle har en medfødt dødsangst og må bortforklare dette for oss selv alle som en. Det er derfor vi får kriger i verden. Det er på grunn av dødsangst og avmakt hos enkeltmennesker som vil rettferdiggjøre dette med makt og misbruk av makt.
Mennesket vil heve seg over døden på slike måter.
I begynnelsen trodde menneskene på solen, det som lyste opp på himmelen. Det fikke oss til å føle oss vel at vi liksom visste hva som skulle skje etter at det aller mest uforklarlige som kan hende oss skjer. Vi trodde at vi havnet i solgudens paradis, andre grupper trodde at vi ble krigere pået ukjent sted. Andre igjen trodde på gjenfødelse. Det mest sannsynlige er kanskje gjenfødelse hvis det er snakk om et liv etter døden, noe det etter all sannsynlighet ikke er. Hva skjer med bakterier som dør? Havner de i bakteriehimmelen? Er det bakterier i himmelen?
Hva med oplanter, blomster og dyr? Hva med kyllingen vi spiser til middag? Hva med kjøttkake-ingrediensene?
Hva med vesner som ikke stammer fra vår planet? Eller mikroorganismer i vann-ansamlinger på fremmede planeter og måner? De dør vel eventuelt de også.
Døden e en hel masse ingenting, og fra ingenting kommer vi og til ingenting forsvinner vi vel enentuelt.
Cucu: takk for fine observasjoner :)
Hei, har du omtaler et eksperiment i Boston, hvor det henger noen tavler. Har du en henvisning til denne forskningen?
Du har helt rett i at samme om man tror på noe etter døden eller ikke, så er det et gode for oss å vite mest mulig om det som vi ofte omfatter som overnaturlig.
Heisann,
Kildene mine finner du nederst i bloggposten. Jeg har ikke undersøkt den opprinnelige artikkelen fordi jeg ikke fikk tak i noen versjon uten å måtte bla opp penger, men den er nevnt i Blackmores bok og i noe mer detalj i French’ artikkel. Jeg har stolt på Blackmores utsagn om at sykehuset er i Boston, og sa meg fornøyd med kildesjekken da jeg fikk det bekreftet fra en uavhengig kilde (French) med referanse.
Her er den fulle referansen fra French’ reviewartikkel: Parnia, S., Waller, D.G., Yeates, R., & Fenwick, P. (2001) “A qualitative and quantitative study of the incidence features and aetiology of near death experiences in cardiac arrest survivors”, Resuscitation, 48:149-156.
Send en kommentar