Jeg er i live, og jeg har det bra. Men jeg våknet en morgen, og lysten til å blogge noe som helst var enkelt og greit bare borte. Jeg burde kanskje gitt beskjed til de som var faste lesere, men jeg var bare lei, lei, lei. Det var dårlig gjort, og det beklager jeg.
Uansett, nå kom jeg over noe jeg fikk lyst til å kommunisere til verden. Så da gjør jeg det; tiden vil vise om skrivekløen er i live i morgen.
Det sies at verdens korteste novelle bare er på seks ord. Og ettersom den er skrevet av Ernest Hemingway, så er det vel litteratur og ikke poesi også (jeg er ikke helt sikker, men la gå). Med blind arroganse for alle lover om opphavsrett gjengir jeg romanen i sin helhet:
“For sale: baby shoes, never worn.”
Frem til i dag hadde jeg ikke sett noe tilsvarende på norsk - og jeg lover deg at å skrive slike korte historier er betraktelig vanskeligere enn man først tror. Det er noe i Bjørnstjerne Bjørsnons sitat “Beklager at brevet ble så langt, men jeg hadde ikke tid til å skrive kortere.” Erlend Loe s nye bok “Muleum” begynner med en tilsvarende kort snutt, og selv om den rent formelt ikke er en hel roman men bare begynnelsen på en, så kunne den jo vært det?
“Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa.”
Og med dette understreker man at det ikke bare er bilder som sier mer enn tusen ord. Ni ord kan også si mer enn tusen ord. Bare man har tid til å skrive kort nok.
15 kommentarer
Fint å høyre at du tok ein rasjonell pause, i staden for å leggje ned og setje fyr på alt når skrivelysta forsvant (slik som er populært på ein del andre bloggar for tida).
Fin post. Helt sant, det der. Å bable er det enkleste i verden, mens det motsatte…
Uansett, velkommen tilbake!
Jeg skrev om dette for en stund siden, da bladet wired ba 33 forfattere lage sine egne seks-ords-romaner. http://www.wired.com/wired/archive/14.11/sixwords.html
Jeg liker spesielt Margaret Atwoods:
Longed for him. Got him. Shit.
Jeg har veldig lyst til å lese Muleum, forresten. Jeg hørte ham lese fra den på Littereaturfestivalen, og den virker ganske bra. Jeg er vel vanligvis ingen Loe-superfan, men denne virket interessant.
Jeg har savnet innleggene dine med ledsagende kommentarer, så det var fint å se at du har noe på hjertet igjen som du vil dele med oss andre. Håper at skrivelysten din blir permanent! Jeg lærer stadig noe nytt ved å lese bloggen din.
Jeg kan vel si at jeg har også savnet innlegg fra denne kanten! Ikke stopp! :)
Hyggelig med positiv feedback :) Det er trolig mest pga tidspress at skrivelysten forsvant, så vi får bare vente og se. Driver og skriver litt på en liten sak om nær døden-opplevelser for publisering i papirform. Det blir en oppdatering og omskrivning av noe jeg har gjort tidligere her på Ars Ethica, men tenkte jeg fikk publisere det her også når jeg er ferdig :)
Takk for at du fortalte om den nye boka til Loe. Jeg visste ikke om den (:
Du skuldar oss ingenting. Fint når du er her. *klem*
Godt å se deg tilbake. Håper ikke at du føler et skrivepress, for vi kan nok lære å bli tålmodig. :p
Hygggelig med tilbakemeldinger :) Har skrevet en lengre tekst om nær døden-opplevelser nå, men må nesten vente med å legge den ut til den kommer på trykk i det lille bladet. Får også et eventuelt dilemma, i det jeg går glipp av litt “anynomitet” dersom jeg legger ut en tekst som jeg skrevet under på i andre deler av cyberspace. Men det dilemmaet tror jeg at jeg tar når det kommer.
Eg “busta” jo min “hemmelege nettidentitet” noko aldeles kraftig for ein månad sidan. Det er til å leve med. Sånn eigentleg.
Tja. Jeg nekter ikke for at jeg blogger om noen spør meg, men jeg ønsker bare å unngå google-effekten på jobbintervjuer. Spør meg gjerne hva jeg mener, så skal jeg si det. Men ikke dann deg et inntrykk av hvordan jeg er som person før du har møtt meg. Det er ønsket mitt, og det er grunnen til at jeg forsøker å unngå alt for opplagte koblinger mellom meg selv og bloggen :)
Andrê | andre@gmail.com | IP: 80.202.98.210
Haha..ja, der forsvant skrivelysten ja! Fantastisk at du har skaffet deg et liv. Fint at du tok alle de oppfordringene om å skaffe deg et liv på alvor.. Du måtte jo nesten ta det til deg en vakker dag, for ærlig talt, så aktivt du drev på med denne bloggen var jo tragisk!
Nokre av oss tenker kjapt og skriv kjappare, Andre.
Send en kommentar