Er du en ensom tenker
prøver du kanskje å finne deg sjæl?
Tenk om den du fant var en du ikke likte,
men som du måtte leve med hele livet?

Er du en ensom tenker,
prøver du kanskje å slutte med det?

(Lars Lillo Stenberg)

kanskje ikke naturalistisk poesi, men likefullt poesi??

Jeg lurte på slikt da jeg var liten gutt:
om O2 er sånt som en gang kan ta slutt,
hvor små er atomer? Det spurte jeg far,
og han sa de mindre enn nålspisser var
(en nålespiss kan jeg jo se, kanskje da
jeg også kan se et litt stort atom, hva?)
Jeg lurte på hvor gammel jorda har blitt,
om romskip og romferjer, ja om hvorvidt
vår verden ble lettere når de ble sendt
til rommet, til månen, og ferden ble endt
der (og hva vil det ha å si for vår jord?
Jeg visste at verden var stor, men hvor stor?)
om mammutter, gamle og frosne og grå,
om de kanskje en gang kan brått gjenoppstå
(og av og til, husker jeg, skremte det meg;
mens monstre i skapet var var ukjent for meg)?

nå vet jeg at jorda blir tyngre hvert år
av steiner og is som vi fra rommet får
og slik har vi fått millioner av tonn
og øglenes tid sluttet grunnet en sånn(?)
jeg vet at atomer er små, men at vi
i elektronmikroskop ser til’med de
at O2 er laget av planter og grønt
og gjør at vårt ute-av-hav-liv blir skjønt
Jeg vet og jeg kan ditt og datt, mye rart
men noe nå mangler, det falt av i fart
jeg kunne det, visst, da jeg var liten gutt
men – hvor ble vel spørsmålene av til slutt?
Ja, hvor har vel spørsmålet blitt av til slutt?

Jeg synes evolusjonen er vakker og fascinerende, noe de jeg har inntrykk av at gjelder for de fleste reflekterte naturalister. Så jeg er uenig i den sammenligningen din :)

” Something real har jo forøvrig en tekst som er i nærheten av å være mer anti-kristelig enn ateistisk…en slags protestsang.”

Jeg er egetlig uenig i at Something Real er anti-kristelig. Jeg er klar over at han refererer til Kirkegaard i vers 1, men “the giant leap” er da også noe som er felles for alle religioner etter vitenskapens inntog. For å gå gjennom teksten til Something Real:

Først uttrykker han frustrasjon over at religionen sløver nysgjerrigheten og skepsisen (vers 1), og med “that giant leap” understreker han at det føles umulig å tro for ham: det er ikke en gang et alternativ. Han kunne ikke trodd om han så ønsket det. Sånn opplever jeg det også.

Han synes også det er synd at andre går glipp av å se hvor fantastisk evolusjonen, kosmologien og nevrologien er (vers 2, “No deep appreciation ever comes that cheap”), samtidig som han ikke ønsker å tvinge synet sitt på noen (“I’m sorry that…”).

I vers 3 (“Oh…I need dirt and twigs that break beneath my feet”) understreker han hvor viktig det er for ham å kjenne det som er ekte, fremfor det som faktisk ikke finnes eller er “fairytales”. Og til sist blåser han ut litt frustrasjon over at gamle eventyr vi forlengst burde skjønt er nettopp eventyr skal respekteres og trekkes inn i diskusjoner i tide og utide.

Man kunne kanskje si at det naturalistiske synet hans er anti-religiøst, men det kommer vel av at det finnes såpass få naturalister og at han klargjør synet sitt ved å stille det opp mot det religiøse.

Og angående eksempelet ditt med Lars Lillo Stenberg, så er det en grunn til at jeg leter etter naturalistisk poesi: det skal egentlig være noe mer enn bare ateistisk poesi. Ateistisk poesi vil bare avvise guds eksistens og beskrive døden (kjedelig…), men når man mener at det materielle er alt som finnes, da er man naturalist. Jeg kunne gjerne skrevet noe om det selv, men jeg er som sagt ikke ute etter amatørers skriblerier… :)

(Det kan tillegges: Ihvertfall i større grad)