Kommentarer på: Jeg tror deg, Märtha

Av: Hvor ufeilbarlig er du? « Ars Ethica

Hvor ufeilbarlig er du? « Ars Ethica — Wed, 23 Jan 2008 11:22:25 +0000

[...] kanskje finnes det noen unntak? Kanskje er det ikke slik at vi skal hoppe rett fra “Märtha har en oppfattelse av X, som er Y” til “X er Y”. Vi trenger ikke tro at alle [...]

Av: NRK og Märthas engler « Undreverset

NRK og Märthas engler « Undreverset — Wed, 26 Dec 2007 01:30:59 +0000

[...] og –påstander har jeg nå skrevet behørig om før både her og her og det har også andre, men det som jeg vil sette fingeren på er hvilken slett journalistikk som har blitt utført av [...]

Av: Ufarlig homeopati « Ars Ethica

Ufarlig homeopati « Ars Ethica — Fri, 30 Nov 2007 12:29:12 +0000

[...] det for hva det er. I og med at de fleste homeopater tror like mye på behandlingen sin som Märtha tror at hun snakker med engler, vil ikke jeg kalle det [...]

Av: Rudie

Rudie — Thu, 18 Oct 2007 05:51:04 +0000

Ars Ethica
jeg er enig i at det er viktig å se imot tvilen, og erkjenne den.
Om man ikke tør det vil ikke troen bli sterk noengang.
Men tør man å la alle spørsmål som skaper tvil komme, og da får svar på alle de spørsmål, da får man en sterk tro.

Den som søker sannheten skal finne den, sier Jesus. Jesus ser om man søker han eller ikke. Og de som søker han vil han komme å besøke.
Det var det som skjedde meg.

Av: Ars Ethica

Ars Ethica — Wed, 17 Oct 2007 19:19:29 +0000

Det holder ikke å søke sannheten for å finne den, man må tørre se sannheten i øynene også. Og innse at tvil og usikkerhet er en del av sannheten.

Forøvrig er det ikke slik at jeg ikke ønsker å tro på Jesus, man kan ikke bestemme seg for å tro eller ikke. Enten tror man noe er slik, eller så tror man det ikke. Eller hur?

Av: Rudie

Rudie — Wed, 17 Oct 2007 14:34:00 +0000

Jeg kunne jo ha gjordt som deg å sagt til Jesus at jeg ikke vil tro på Han om han ikke lot en fot vokse ut eller at ett spøkelse lar seg undersøke.
Men skulle jeg ha gjort det, så hadde jeg også vist med min avgjørelse at jeg ikke ønsker å tro på Gud. Jeg hadde da avvist Gud med at jeg ikke vil tro på han.

Gud er ikke en ånd i flasken du kan diktere så du får dine ønsker oppfylt!

Men du må ikke tro jeg ikke har prøvd Gud! Men på et ærlig vis, fordi jeg ønsker å vite sannheten. Jeg ønsker ikke å bli lurt, og derfor prøver jeg hele tiden ut om det finns andre muligheter! Men å kreve av Gud ting jeg vet ikke ville gå igjenom, er for meg å fornekte sannheten, og det er jo sannheten jeg ønsker å ha!

Og det er nettopp fordi jeg hele tiden prøver om det jeg opplever er sannhet eller ikke, som gjør at jeg har en så sterk tro.
Jeg har prøvd alt, og jeg vet ikke noen veier for at det jeg opplever ikke skal være sant. Selvsagt kan jeg prøve Gud i noe jeg ikke tror Gud vil gjøre. Men jeg vet at det ikke beviser om Gud finns eller ikke, det viser bare min utro.
Jeg vet at Jesus lever, fordi jeg har blitt kjent med Jesus personlig. For meg er det mine åndelige øyne ser like virkelig som det mine fysiske øyne ser.
Om vi tenker oss at jeg må bevise deg om at det mine fysiske øyne ser er sant, så vil jeg svare slik at : jeg tror på det mine fysiske øyne ser like mye som det mine åndelige øyne ser. Kansje jeg ikke kan bevise at det fysiske finns, men ved å se verden og all ondskap i verden som sult, krig, naturkatastrofer og sykdom, så beviser det at det onde finns, noe som ikke finns hos Gud.
Men hos Gud finns noe som ikke finns i verden, og det er en kjærlighet som er fullkommen. Den som ikke har opplevd den kjærligheten, vet ikke hva det er snakk om. Den som opplever den kjærligheten forundres over den. Finns det virkelig noe så fint!
Men hver gang jeg prøver om kjærligheten holder, så står din sin prøve. Sannheten er at den er så mye sterkere enn meg selv.

Jeg kjenner igjen mye av de åndskamper og prøvelser som Vasulla skriver om her: http://rudie-rudie.blogspot.com/2007/10/min-engel-daniel-av-vasulla-rydn.html

Om du søker Sannheten så vil du finne den.