Märtha mener hun ser engler. Veldig mange er kritiske, men Märtha har i alle fall min støtte. Jeg tror henne.
“Englene er ikke fysiske, det er veldig viktig. Noen kjenner dem, noen ser dem. Hver enkelt oppfatter dem ut fra sitt ståsted. De er lysvesener for meg, som er en følelse av en veldig sterk tilstedeværelse, en sterk kjærlighetsstøtte”
- Prinsesse Märtha Louise
Problemet til Märtha er at hun går rett fra observasjon til konklusjon. Dette er Märthas observasjon
P1 – Jeg har en opplevelse av at det eksisterer engler.
Dette er Märthas konklusjon:
K1 – Det eksisterer engler.
Jeg tror altså på Märtha – jeg føler meg ganske sikker på at hun faktisk mener K1 og ikke lyver når hun påstår P1. Men for at K1 skal holde stikk trenger vi enda et premiss:
P2 – Opplevelsen i P1 har sin opprinnelse i noe utenfor kroppen.
Har vi så noen grunn til å tro på P2? Märtha har ikke gitt oss noen, og mener trolig at denne grunnen ikke finnes. Vi klarer jo ikke måle, observere eller undersøke årsaken til observasjonene i virkeligheten. Faktisk ser verden ut nøyaktig slik vi skulle forventet at den gjorde dersom P2 ikke var riktig. Besynderlig! Konklusjonen Märtha rent overser er nemlig:
K2 – Min opplevelse av englers eksistens er forårsaket av noe i meg selv (altså ikke noe utenfor meg selv).
Merk at Märtha ikke vil kunne skille en opplevelse som har opprinnelse utenfor henne selv, og en opplevelse som har opprinnelse i henne selv men later til å komme fra utsiden. Det er dermed umulig å skille disse to hypotesene bare ved å spørre Märtha: ved å spørre henne kan vi bare få svar på om P1 stemmer eller ei (hvis vi antar at hun ikke lyver). Den eneste måten er å undersøke hjernen hennes og verden omkring henne.
Epilepsi- og migrenepasienter ser syner eller opplever andre merkelige ting når de får anfall (linjer i synsfeltet, kroppsdeler som beveger seg, ekstrem deja vu, ut-av-kroppen-opplevelser etc.) – ville det vært fornuftig å anta at disse opplevelsene kommer fra noe utenfor pasienten, når alt annet peker mot at det egentlig har sin opprinnelse inne i hodet? Vi antar at det hele skyldes fenomener i individet, fordi alle bevisene peker i den retningen. Når Märtha ikke kan spørre englene om noe eller på andre måter vise oss andre at de finnes, hvorfor skal vi da anta at hennes konklusjon “englene finnes” er riktig, når alle observasjonene langt bedre forklares av K1?¹
Ta for eksempel en titt på filmen under. Oppstår de vakre fargene i netthinnen din eller i bildet?
Vi har definitivt en opplevelse lik P1 (“Jeg ser vakre farger”), men fordi vi antar at ikke filmen endrer seg nøyaktig når vi flytter blikket eller mellom hver gang vi spiller filmen, avviser vi premisset tilsvarende P2 (“de vakre fargene kommer fra noe utenfor meg selv”) og velger oss en konklusjon lik K2. Merk at fenomenet kan forklares vitenskapelig, men at det ikke er nødvendig å forstå nøyaktig hva som skjer for å avvise at forandringene skjer i bildet. Alt du trenger er mangel på bevis for at svarthvitt-bildet er i farger (du finner flere optiske illusjoner her).
I NRK-intervjuet forklarer Märtha at vi konstruerer en verden rundt oss når vi ser for oss ting, og da mener hun en verden som faktisk er utenfor oss og en verden inne i hodet vårt som føles som om den er utenfor oss². Her føler jeg at det kan være på sin plass å opplyse om litt nevrovitenskap: når du lukker øynene og ser for deg bokstaven A, lyser hjernen din opp nesten på samme måte som når du faktisk ser bokstaven A. Er det så rart? Egentlig ikke. I begge tilfellene føler du jo at du ser bokstaven A, og når du føler noe er det fordi hjernen din aktiveres. Lignende opplevelser burde da gi lignende aktiveringer – og det er nettopp det som skjer. Og på samme måte er det slik at når du ser for deg en ridder som rir mot deg og skal peke på ham, ser du på ridderen på samme måte som om du ville sett på noe foran deg. I Hippocampusen din finnes det et slags kart over omgivelsene som oppdateres når du orienterer deg i rommet; du skaper og oppdaterer en “verden utenfor deg selv” inne i deg selv. Denne verdenen som bokstavelig talt har sin opprinnelse i hodet ditt, gir deg følelsen av at den skapes rundt deg (P1). Skal man gå derfra til “verdenen eksisterer” (K1) trenger man mer enn denne følelsen som begrunnelse, man trenger uavhengige bevis (P2).
Märtha mener også hun har blitt satt i gapestokk. Da har hun ikke skjønt hva som var poenget med kritikken. Grunnen til at vi kritiserer Märtha er at hun tar penger fra naive personer uten å gi dem annet enn illusjoner tilbake. Hadde hun markedsført dette uten løfter og som en opplevelse eller underholdning uten å påstå det var ekte, slik tryllekunstnere selger illusjoner, hadde det vært greit for meg. Hun markedsfører det derimot som om folk faktisk vil få kontakt med englene; engler som ikke finnes (inntil det motsatte er bevist). Har hun et fnugg av bevis for at hun noen gang har kommet i kontakt med engler? Nei. Vi har bare magefølelsen hennes å stole på, og selv om Märtha er ærlig har vi ingen grunn til å tro at magen hennes er det. Kanskje vi skulle begynne å godkjenne medikamenter for spedbarn på den samme måten: ved hjelp av magefølelse og overbevisning heller enn bevis? Jeg³ er ikke helt sikker på om det ville vært så lurt.
Og er det greit å servere usannheter dersom man “lyver så man tror det selv”? Dersom Ari Behn hadde solgt foredrag om hvordan man kom i kontakt med den gigantiske tekannen bak jupiter som gjør livet ditt bedre, ville folk da tolerert det om han ikke trodde på det selv? Neppe. Ville det likevel vært greit om han faktisk trodde på det, selv uten et fnugg av bevis? I så fall har vi jo et problem, fordi vi umulig kan vite om hun tror eller bare sier at hun tror. Det kan virke som om vi må velge mellom å gi frie tøyler til alle som ønsker å tjene penger på naive mennesker, så lenge de selv påstår at de tror det de sier, eller enkelt og greit kreve at folk ikke kan ta betalt for å levere en vare som ikke er det man påstår.
_
1: Dersom englene ikke er fysiske og dermed ikke kan påvirke måleapparater, hvordan kan de da påvirke Märthas hjerne – som er fysisk? Dersom de påvirker den ikke-fysiske sjelen, hvordan påvirker denne ikke-fysiske sjelen hjernen vår?
2: Det kan virke som om Märtha har sett “What the #$*! do we know!?”, som er noe av det største pseudovitenskapelige makkverket jeg noen gang har kastet bort tid på. Jeg kunne gått mer i detalj, men kjenner at jeg blir opprørt bare av å tenke på den møkkafilmen, pluss at jeg føler meg dum av å tenke på at jeg kjøpte den.
3: Det er mange andre som mener at dette faktisk ville vært lurt. Dersom et legemiddelselskap tok betalt for en medisin som ikke hadde noen bevist effekt, ikke hadde noen hypotese om hvordan medisinen skulle virke og ikke hadde sjekket at den ikke hadde skadelige bivirkninger, da ville det blitt ramaskrik. En slik medisin ville ingen brukt. Men mange av de samme skrikerne fraviker øyeblikkelig sine egne prinsipper dersom vi forlanger de samme bevisene – eller i det minste hypoteser! – for effekt av behandlingen gjort av homeopater, kiropraktorer, akupunktører, urtemennesker og andre kvakksalvere.
32 kommentarer
Denne posten skulle jammen meg ha stått på trykk, Ars Ethica.
Jeg tar det som et kompliment :) Nett er uansett bedre enn trykk, for da kan man legge til videoer (som den over), man kan rette opp feil om det blir påpekt og man kan få nye innspill i kommentarfeltet. Sånn som ditt ;)
Det var selvsagt ment som et kompliment. ;)
Så…hva er galt med oss som ikke lar oss lure av den optiske illusjonen, og som faktisk ser slottet i sort/hvitt?
Olec: Hm! Sikker på at du har blikket festet på prikken hele tiden? Prøv det. Fokus på prikken fra filmen starter til filmen slutter. Med mindre du er fargesvak el.l. burde det virke :)
så det kan ikke være at jeg faktisk ser ting som de er altså?
Olec: det kan godt være. Problemet er at vi andre ser det, og at vi vet hvorfor effekten kommer (enkelt sagt pga at nevronene i netthinnen blir trette). Dersom du ikke ser effekten er det tre muligheter
- omstendighetene er ulike (netthinnen din er ulik pga at du er fargeblind, du følger ikke instruksene, etc.)
- du lyver (i så fall for å komme med et poeng)
Ellers er det en feiltagelse å tro at du “ser ting som de er”, ingen mennesker gjør det. Datamaskinen du ser på nå består av mer tomrom enn atomer, likevel virker den solid. Ingenting i verden har farger; fargene oppstår når lys med ulik bølgelengde forårsaker aktivitet i nevronene i synsbarken. Og så videre :)
Det var vel strengt tatt bare to muligheter, men du gjettet imidlertid rett på første forsøk.
Svaret er protanomali/deuteranomali eller daltonisme som det så populært heter (i din verden i alle fall)
Olec: så utrolig morsomt at du ikke ser den effekten fordi du er fargeblind :) For å beskrive hva jeg opplever når jeg ser den filmsnutten, så er det akkurat som om det svart/hvitt-bildet har alle de ekte fargene (blå himmel, grønt gress, etc) og med en gang man fjerner blikket fra prikken, blir bildet svart/hvitt igjen. Om øynene går tilbake til prikken, kommer fargene tilbake igjen (selv om de gradvis blir svakere og svakere etterhvert som tiden går).
Får du ingen etterfargeeffekter av å se på det bildet, altså? Du burde jo oppleve noe lignende, om enn ikke akkurat de samme fargene ettersom jeg regner med at også dine tapper også blir trette? (og etter begrepene du viser til er du jo bare rødsvak/grønnsvak, ikke fargeblind) Nå ble jeg nysgjerrig her :)
Olec: så utrolig morsomt at du ikke ser den effekten fordi du er fargeblind :)
Mest morsomt for deg tror jeg, og daltonisme remember? Ikke blind.
Dog gitt drømmen om F16 og slike ting i dass for mange år siden.
Du burde jo oppleve noe lignende, om enn ikke akkurat de samme fargene
Inspirert av din detaljrike forklaring på hva jeg burde sett kikket jeg både en to og tre ganger til. Til min store forbauselse så jeg akkurat det du beskrev (selv om min oppfattelse av fargen grønn og rød er ulik din) ((forøvrig er all fargeoppfattelse subjektiv, da ethvert øye oppfatter den samme fargen forskjellig))
Jeg ble faktisk litt satt ut over at jeg så farger i dag, da jeg ikke så noe i går, og jeg fokuserte på samme sted flere ganger i går.
(i går var jeg imidlertid dritsliten etter en LANG arbeidsøkt og trøtt som ei strømpe)
Spørsmålet er: så jeg fargene i dag fordi du beskrev de?
Poenget mitt (fra i går)og i og for seg i dag også er: Virkelighet er subjektiktivt. Din virkelighet er ikke den samme som min. Rett og slett fordi vi oppfatter ting forskjellige.
I p2 forventer du deg å kunne se, måle, dokumentere. Kan du ikke det er P2 falskt.
Det behøver ikke være slik. Siden vi alle refererer til egne rammer (dine som er: kan jeg ikke registrere, måle, se, bevise så finnes det ikke)
Problemet er at dine referanserpunkter ikke åpner for faktor x.
Når er du ferdig utdannet? Jeg noterer meg at vi trenger flere leger i Oslo :-D
(helt æresord, jeg så kun sort/hvitt i går!!)
forøvrig savner jeg forhåndsvisning, jeg tror jeg har satt egen rekord i gramatiske feil.
Hvis du sier det og mener det, så tror jeg deg. Det kreves en del konsentrasjon å holde blikket festet på nøyaktig samme sted, og det skal lite til for å ødelegge oppgaven. Jeg regner det som mer sannsynlig enn at filmen ikke er den samme i dag :)
Ellers er jeg enig i at man avviser p2 bare hvis man kommer i hug at det er et premiss. Samtidig er vi alle vanligvis enige i at ting må måles for at eksistensen skal godtas. For eksempel ville vi begge reagert om vi var tiltalt i en drapssak og et vitne mente å ha sett oss på drapsstedet. Vi trenger ikke mene at vitnet lyver om at “jeg har en klar fornemmelse av at jeg husker deg på drapsstedet” (kanskje så det et ansikt som i den gitte vinkelen var identisk til vårt, selv om det ikke var vårt ansikt). Mennesker kan være svært overbevist om at de har opplevd noe og samtidig ta feil om hva de tror dette er.
Et eksempel du kanskje er fan av vil jo være muslimene som tror de snakker med gud, men som egentlig bare snakker med noe annet (demoner som later som om de er gode?). De har en opplevelse av noe, men konklusjonen er gal.
PS: det er mange år til jeg er ferdig utdannet, og med den strømmen av utenlandske medisinstudenter (norsk-ungarske likrøvere og andre luringer) som kommer de neste årene regner man med at behovet for leger er fylt i ca 2013 og at det deretter vil bli et overskudd av leger.
Jeg skrur av forhåndsvisningen slik at jeg virker smartere enn alle andre kommentatorer, i det jeg kan gå tilbake og rette opp feil (spøk til revolver, så er ikke forhåndsvisning mulig på wordpress.com per i dag. Du må nok bare se over før du trykker “post comment” :/ )
Samtidig er vi alle vanligvis enige i at ting må måles for at eksistensen skal godtas.
nåja, det er mange subjektive ting i livet som gjør det rikt, og som vi ikke krever skal måles (selv om det kan gjøres).
I dag har jeg vært trist, glad, lykkelig, jeg har elsket noen, og følt meg elsket.
Jeg har vært sint. Jeg har vært blid. Jeg har vært stresset (veldig faktisk) og jeg har vært redd (det trekant skiltet betyr vikeplikt dustemikkel!!) Jeg har vært sulten, mett, trett og svett.
Du har kanskje hatt en lignende dag??
Ingen av oss har vel følt behovet for å dokumentere disse opplevelsene? Går utifra at vi begge aksepterer de som ekte og reelle?!
Hva muslimer angår har jeg nok moderert mitt syn litt det siste året. Bibelen forteller oss imidlertid at “ingen kommer til faderen uten ved meg”. Forbausende få kristne selvmordsbombere er det og, så jeg vet ikke…At folk går fortapt finner jeg ingen glede i, og tenker at jeg bør gjøre mere men man skal jo leve også :-D
Hva likrøvere og forhåndsvisning angår: he he he
Så du blir en über utdannet skoselger altså?
Kjøp deg en praksis du, av en aldrende lege. Det er nok det enkleste, 90% av pasientene blir nok med på kjøpet.
Eg blir så glad når nokon klarer å seie noko om dette utan å tilte. Eg klarte ikkje å kommentere hos Undre eingong utan å få faretruande høgt blodtrykk.
Når jeg leser det du skriver så blir det Dawkins hjernevask for min del.
Man kan ikke bevise det åndelige fysisk, fordi det ikke er det! Problemet med de som ikke tror, er at dere tror dere vet hva en som kommer i kontakt med det åndelige opplever!
Rudie: du leser neppe det jeg skriver særlig godt. Selvsagt vet ikke vi som ikke tror hva en som kommer i kontakt med det åndelige opplever. Problemet er bare at den som “kommer i kontakt med det åndelige” går rett fra “opplevelsen var sånn-og-sånn” (en observasjon eller faktum) til “dette var en åndelig opplevelse” (en konklusjon).
Også litt spennende at du mener teksten min er “Dawkins hjernevask” (sic). Hva mener du egentlig med det?
Kansje litt rask til å kalle det du skriver hjernevask, men jeg har opplevd så veldig mange kritikere som omtrent skriver bokstavelig det Dawkins mener, de har slukt det rått. Og det blir vanskelig diskutere med dem, fordi de leser ikke det jeg skriver, men svarer som de tror Dawkins skulle ha gjort( litt dårlig forklart).
Jeg er uenig i at det jeg opplever åndelig går fra observasjon til faktum. Det er heller motsatt.
Fordi jeg prøver å finne andre forklaringer enn det som har vist seg for meg.
Og når jeg ikke finner det, så gir jeg opp en liten stund, og tror på opplevelsen, men så prøver jeg igjen å finne en annen forklaring enn at det er sant det jeg har opplevd.
Man opplever noe man ikke visste var der. Og fordi det er noe annet enn noe man kan sammenligne med, så klarer man ikke å beskrive det man har opplevd.
Det blir akkurat det samme som om ingen mennesker kunne høre.
Så fant du kilden til hørselen.
Hvordan skulle du klare å beskrive for de døve hva lyd er, og ikke minst musikk!
Og for meg blir Gud en musikk som jeg ikke visste fantes var. Og problemet er at mine forklaringer kan du velge å tro på eller ikke tro på, men jeg klarer ikke å bevise dem, da må du gå til kilden selv å høre den!
Men tenk om du skulle måtte bevise at musikk fantes til mennesker som alltid hadde vært døve! Du kunne kansje ha bevist dirring osv. Men kansje de mente at den dirringen kom av andre ting? Jeg tror du skulle ha fått problemer. Ihvertfall om du møtte noen av Dawkins tilhengere!;)
Jeg er usikker på om du skjønner hva jeg mener.
Dette er eksempler på fakta: “Jeg har en opplevelse av å se/lukte/høre/føle/osv”
Dette er eksempler på konklusjoner: “Jeg ser/lukter/hører/føler noe”
Det eneste som skal til for at du har en opplevelse av å se noe eller at noen tar på deg, er aktivitet et bestemt sted i hjernebarken. Enkelte personer med epilepsi eller migrene opplever dette hver gang før anfallene sine (dvs at de ser eller opplever ting i “virkeligheten” som ikke stemmer med opplevelsene eller erfaringene til noen andre mennesker).
Og dersom du oppdaget musikk i en verden hvor alle andre var døve ville det selvsagt være vanskelig å forklare – men det er der vitenskap kommer inn. Du kunne f.eks. enkelt demonstrere at med lukkede øyne på avstand kunne avsløre hvilken CD som lå i CD-spilleren. Og på samme måte kan det hende at “overnaturlige” opplevelser har noe for seg, men så lenge det er mer sannsynlig at det er mekanismer i oppleverens eget hode, går jeg for den konklusjonen (inntil videre, altså). Og hvis du hadde lest Dawkins selv (og forsøkt å forstå ham), ville du trolig fått med deg at Dawkins er opptatt av at folk skal tenke selv.
Ikke at de skal mene det samme som ham.
Kansje den åpne døren inn til den åndelige verden finns i den delen av hjernebarken? ;)
Beviser det at man vet hvorfor man får se noe som ikke andre ser, bare ford man finner ut hvor aktiviteten i hjernen er?
Jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg har diskutert med flere som prøver å få meg til å lese bøker av Dawkins. Og det gå på det samme! :)
Å oppleve noe overnaturlig tror jeg alle religioner kan. Det er ikke det å overbevise noen om at det overnaturlige finns som er mitt poeng. Men det er en person i den overnaturlige verden, som er så fasinernede, og stor på kraft! Og det er hvem han er jeg tror på. Og jeg klarer ikke uansett hvordan jeg prøver å få forklart han ( til min frustasjon) For jeg vil så gjerne. Men hadde du truffet en mann som sa han hadde skapt universet, og at ingenting var umulig for han. Hvor stor sjanse var det for at du skulle tro det? Og han jeg har truffet, jeg tror ikke han selv har sagt det med ord, men jeg vet at han er Skaperen av alle himler, og at ingenting er umulig for han. Det er en gåte for meg også! For skulle jeg beskrive han, så var han mer menneske enn mennesket selv.
Den eneste måten å finne ut det på, er å bli kjent med han selv. Hvorfor? Fordi han har bestemt det!
“Kansje den åpne døren inn til den åndelige verden finns i den delen av hjernebarken? ;)”
Det finnes faktisk enkelte som mener at hjernens tinninglapp er måten Gudene kommuniserer med mennesker. Epilepsi i denne delen av hjernen kan gi deg ekstreme åndelige opplevelser, og er trolig skyld i opplevelsene til Muhammed og flere opp igjennom i den kristne tradisjonen (deriblant Paulus, selv om jeg ikke tolker Paulus så bokstavelig at jeg mener det er den beste forklaringen).
“Beviser det at man vet hvorfor man får se noe som ikke andre ser, bare ford man finner ut hvor aktiviteten i hjernen er?”
Du kan jo tenke etter selv. Hva mener du om situasjonen hvor
- du får åndelige opplevelser hver gang du får overaktivtet i en spesiell del av hjernen.
- hvis vi setter deg på medisiner som hindrer slik overaktivitet, stopper de åndelige opplevelsene dine.
- vi kan fremkalle andre overnaturlige opplevelser ved å stimulere til aktivitet i disse delene av hjernen.
For eksempel kjenner jeg til en pasient som fikk ut av kroppen-opplevelser som epileptiske anfall (dvs at dette var det eneste han merket, ingen skjelving el.l.). Slike kan man fremkalle med magnetisme mot tinninglappen. En annen pasient fikk sterke religiøse opplevelser, og andre opplever at de kan se frem i tid. Felles for dem er overaktivitet i spesifikke områder, at opplevelsene gir seg når man gir dem antiepileptiske medisiner og at de faktisk ikke kan se frem i tid eller utenfor sin egen kropp om man tester dem.
Vil du virkelig påstå at disse åndelige opplevelsene ikke skyldes noe i hjernen, men noe overnaturlig?
For en skildring av hvor guddommelig epilepsi kan være, kan du ta en titt på denne saken jeg “skrev” tidligere i år (dvs, siterte Dostojevski).
Problemet ved at det jeg opplever skal være et epileptisk annfall, er at jeg har kontakt med Jesus hele tiden. Selvsagt er det i stillheten det er lettest å føre samtaler. Jeg har faktsik også blitt testet om jeg har epileptiske annfall, og det har jeg ikke.
Det jeg opplever er at en fantastisk person, med mye større varme og omtanke enn man kan tenke seg vil bli kjent med meg. Jeg har skrevet i min blogg om en som heter Vassula som får beskjeder fra Jesus som hun skriver ned. Og jeg opplever at den personen er akkurat den samme som jeg kjenner. Og når Jesus samtaler med meg, så hender det ofte at det er i strid med mine meninger!
Men Jesus er flink til å få meg til å tenke, og ved det også få meg til å endre syn.
Men er det ikke rart om det jeg opplever er epileptisk, og det Vassula opplever er epileptisk, og det vi opplever har lik personlighet?
Men en sak er å få oppleve den fred Jesus gir, som han riktig sier verden ikke kan gi. Jeg vet om en fred som er overnaturlig! Men den må oppleves! Jeg vet om vann som gjør at jeg ikke tørster, men hvordan kan jeg forklare det vannet, om du selv ikke drikker av det?
Det er så mye jeg opplever, som når jeg opplever det er sikker på er fra Gud, men som jeg i ettertid, tenker; “Var det Gud?” Og så begynner jeg å lete etter andre muligheter. Men jeg finner ingen!
Det er så mye jeg har opplevd, og det er noe som er visere enn noe annet! Det er noe som er sterkere enn meg selv. Det er noe jeg bare vil ha mer og mer av!
Og da kan man jo lure på hvorfor er det ikke bedre å søke om det jeg opplever er sant, istedet for å prøve å motbevise det? Er ikke det litt merkelig da?
Rudie, jeg mener selvsagt ikke at dine religiøse opplevelser er epilepsi. Det ville vært tåpelig av meg.
Det jeg spør deg om, er om du tror at en person som har guddommelige opplevelser lik de Dostojevski beskriver, og som forsvant om man tok medisiner mot epilepsi, kanskje ikke er i kontakt med Gud? Selv om det virker sånn?
Jeg tror ikke du har problemer med å anta at det er forklaringen på Muhammeds åpenbaringer (som mange mener). Jeg er derimot mer i tvil om du går med på at enkelte kristne kan bedras av den samme “sykdommen” eller “lidelsen” (de vil neppe ønske å kureres for det dersom de tror de kommuniserer med Gud… :)
Jeg tror på en åndelig verden! Men i den verden så er det også sannhet og løgn!
Man får lettere kontakt med den verden, mer man stenger ute sitt eget, som ved gjennom meditasjon, og også bønn uten ord, og også ved narkotika og ved epileptiske anfall, sikkert, selv om jeg vet for lite om det.
Men jeg tror ikke at alt man møter i den åndelige verden er sannhet! Og fordi “løgnerne” kopierer sannheten, så er det lett å ta feil.
Men jeg ser ingen hensikt å gå dypere inn i dette, når du ikke tror på det.
Og selv om det er populært for Dawkins tilhengere å si at de tror på oss som har åndelige erfaringer, så er det vel bedre å være ærlig, og si at du tviler på det jeg opplever!
Du tror kansje at du har så sterke bevis på at åndelige erfaringer har en annen årsak, men jeg ser ingen bevis for det!
Tror du ikke at vitenskapen vil finne ut ting i framtiden, som den ikke vet idag! Og at den da må rette på det den mener er fakta i dag!
Jeg vet for lite om epileptiske anfall, men jeg vet at mine opplevelser ikke har noe med epilepsi å gjøre. Det handler om å tro. Og det er Guds vilje at det er gjennom troen vi blir frelst.
Om du leser hva Jesus sier til Vassula i min blogg, så kan man enten tro det, eller tro det er fantasi el.
Når jeg snakker med Jesus, så spør jeg ofte om ting jeg ikke forstår, og når jeg spør, så tror jeg ikke engang jeg vil få en forklaring, fordi det er så umulig i mine tanker! Og jeg vet ikke hvor mange ganger, men så viser Jesus meg svaret, og det blir så enkelt! Eller når jeg får høre noe fra Jesus, som jeg ikke helt vil tror på, og som jeg tror at ingen kristne har hørt om, så viser det seg at det ikke er noe nytt Jesus kommer med, og at mange i historien har trodd på det! Og Jesus er flink til å overbevise!
Selvsagt så kan man tro at alt er innbildning. Man kan tro at det ytre også er en drøm! Det er ingen garanti for noen ting!
Men Gud tror jeg allikevel ikke er innbildning, fordi han har vist meg sannheten!
Og den sannheten viser at hele verden ligger i en løgn! Og kansje du ikke tror det, men det syns jeg er lett å bevise. Når man ser all urettferdighet, sykdom osv.
Men det er åpenbaringen om at i Sannheten som finn det ingen ondskap, eller sykdom eller nød. Det handler om hva jeg velger å tro på er sannhet! Og sannheten for meg er at Gud kom til verden for å redde de som tror på han. Jeg tror på ordene, og Jesus er Ordet!
Det er noe fantastisk som kan bevises for den som tror!
men for den som ikke tror, kan ingenting bevises.
Dersom du tror man kommer i kontakt med en annen virkelighet når man tar narkotika og får epilepsi, tror jeg egentlig vi har lite å snakke om. Da har du trolig bestemt deg for hva du skal tro, og ingenting kan få deg til å endre mening.
Dersom du mener det er jeg som ikke er åpen nok her, har jeg en utfordring til deg: kan du komme med et spesifikt scenario hvor du oppdager at Gud ikke finnes, eller at du tar feil?
Det eneste som skal til for at jeg endrer mening, er at et stort under skjer meg. For eksempel at noen som har mistet en fot får den tilbake. Eller at et spøkelse viser seg og lar seg undersøke. Eller noe annet slikt; da hadde jeg endret mening.
Du, derimot, vil aldri kunne endre mening. Eller har du et slikt scenario? For dersom du har meningene dine fordi de er rette og ikke fordi du bare har bestemt deg, så burde du vel også kunne endre dem dersom du tok feil? :)
Jeg kunne jo ha gjordt som deg å sagt til Jesus at jeg ikke vil tro på Han om han ikke lot en fot vokse ut eller at ett spøkelse lar seg undersøke.
Men skulle jeg ha gjort det, så hadde jeg også vist med min avgjørelse at jeg ikke ønsker å tro på Gud. Jeg hadde da avvist Gud med at jeg ikke vil tro på han.
Gud er ikke en ånd i flasken du kan diktere så du får dine ønsker oppfylt!
Men du må ikke tro jeg ikke har prøvd Gud! Men på et ærlig vis, fordi jeg ønsker å vite sannheten. Jeg ønsker ikke å bli lurt, og derfor prøver jeg hele tiden ut om det finns andre muligheter! Men å kreve av Gud ting jeg vet ikke ville gå igjenom, er for meg å fornekte sannheten, og det er jo sannheten jeg ønsker å ha!
Og det er nettopp fordi jeg hele tiden prøver om det jeg opplever er sannhet eller ikke, som gjør at jeg har en så sterk tro.
Jeg har prøvd alt, og jeg vet ikke noen veier for at det jeg opplever ikke skal være sant. Selvsagt kan jeg prøve Gud i noe jeg ikke tror Gud vil gjøre. Men jeg vet at det ikke beviser om Gud finns eller ikke, det viser bare min utro.
Jeg vet at Jesus lever, fordi jeg har blitt kjent med Jesus personlig. For meg er det mine åndelige øyne ser like virkelig som det mine fysiske øyne ser.
Om vi tenker oss at jeg må bevise deg om at det mine fysiske øyne ser er sant, så vil jeg svare slik at : jeg tror på det mine fysiske øyne ser like mye som det mine åndelige øyne ser. Kansje jeg ikke kan bevise at det fysiske finns, men ved å se verden og all ondskap i verden som sult, krig, naturkatastrofer og sykdom, så beviser det at det onde finns, noe som ikke finns hos Gud.
Men hos Gud finns noe som ikke finns i verden, og det er en kjærlighet som er fullkommen. Den som ikke har opplevd den kjærligheten, vet ikke hva det er snakk om. Den som opplever den kjærligheten forundres over den. Finns det virkelig noe så fint!
Men hver gang jeg prøver om kjærligheten holder, så står din sin prøve. Sannheten er at den er så mye sterkere enn meg selv.
Jeg kjenner igjen mye av de åndskamper og prøvelser som Vasulla skriver om her: http://rudie-rudie.blogspot.com/2007/10/min-engel-daniel-av-vasulla-rydn.html
Om du søker Sannheten så vil du finne den.
Det holder ikke å søke sannheten for å finne den, man må tørre se sannheten i øynene også. Og innse at tvil og usikkerhet er en del av sannheten.
Forøvrig er det ikke slik at jeg ikke ønsker å tro på Jesus, man kan ikke bestemme seg for å tro eller ikke. Enten tror man noe er slik, eller så tror man det ikke. Eller hur?
Ars Ethica
jeg er enig i at det er viktig å se imot tvilen, og erkjenne den.
Om man ikke tør det vil ikke troen bli sterk noengang.
Men tør man å la alle spørsmål som skaper tvil komme, og da får svar på alle de spørsmål, da får man en sterk tro.
Den som søker sannheten skal finne den, sier Jesus. Jesus ser om man søker han eller ikke. Og de som søker han vil han komme å besøke.
Det var det som skjedde meg.
hi
ysm1ussv5qah25do
good luck
hi
ysm1ussv5qah25do
good luck
jeg ser edderkopper og trær og busker på veggene når jeg vet jeg er lys våken, etter jeg har våknet av lett søvn. jeg vet jeg ikke drømmer, og jeg prøver å ta på synene.
6 Trackbacks/Pingbacks
[...] Les for øvrig Ars Ethica: “Jeg tror deg, Märtha“ [...]
[...] Ars Ethica’ synspunkter, sett fra et nevrologisk/naturalistisk perspektiv. [...]
[...] Ars Ethica (Ars Ethica): “Jeg tror deg, Märtha” [...]
[...] det for hva det er. I og med at de fleste homeopater tror like mye på behandlingen sin som Märtha tror at hun snakker med engler, vil ikke jeg kalle det [...]
[...] og –påstander har jeg nå skrevet behørig om før både her og her og det har også andre, men det som jeg vil sette fingeren på er hvilken slett journalistikk som har blitt utført av [...]
[...] kanskje finnes det noen unntak? Kanskje er det ikke slik at vi skal hoppe rett fra “Märtha har en oppfattelse av X, som er Y” til “X er Y”. Vi trenger ikke tro at alle [...]