Vel, den gemene hop er ikke målgruppen for denne bloggen ;) Men du har selvsagt et godt poeng. Og å få gjennomslag er jo viktig (men først må jeg finne ut nøyaktig hva jeg mener selv).

“Ad: Obduksjon. Jeg har sett nok CSI til å skjønne at det er ekkelt, for de som lar seg “ekle” av slike ting.”

Jeg kan jo da opplyse om at det de viser på CSI ikke ligner mye på hvordan en ekte obduksjon foregår. Jeg har her et dilemma - dersom jeg skal kunne overbevise deg om at det er en gyldig parallell, må jeg også frata deg uskylden det er å ikke vite nøyaktig hva en obduksjon er. Jeg har dermed valget mellom å gjøre folk så kvalme at de innser at “kvalme” ikke er et kriterium for om noe er galt eller ei, men faren er at mange da vil mene at også obduksjon er galt. Og da er det bedre om de kun er mot abort.

“Vet du om det er foretatt noen vitenskapelig undersøkelse om følelseslivet etter abort?

Jeg har nemmlig hørt (og det er vel ikke fra en kilde jeg vil klassifisere som tiptop) at de fleste (hva nå en det er) sliter med depresjoner etter abort.”

Jeg har også hørt det fra ikke-tipptopp kilder, og har forsøkt å sette meg grundig inn i kildelitteraturen, men det er ikke så enkelt. Inntrykket mitt så langt (etter å ha pløyd gjennom en god del artikler) er at noen får depresjon, men på langt nær de fleste (jeg skal ikke leke tenk-på-et-tall-leken nå).

Sikkert bedre å skrive en grundig sak om det senere, tror jeg.

Ad: Obduksjon. Jeg har sett nok CSI til å skjønne at det er ekkelt, for de som lar seg “ekle” av slike ting. Primært vil jeg nok vemmes mer av ting som a) var i livet under prosedyren og som b) ikke lengre er det grunnet a.) ((men det er kanskje bare meg)).

Ad: mors helse&abort.
Vet du om det er foretatt noen vitenskapelig undersøkelse om følelseslivet etter abort?

Jeg har nemmlig hørt (og det er vel ikke fra en kilde jeg vil klassifisere som tiptop) at de fleste (hva nå en det er) sliter med depresjoner etter abort.

Vet du noe?

sånn tenker jeg.

“Du har for lite tro på retorikk som redskap, Olec :)”

Nope, vi snakker forbi hverandre, sorry, jeg har stor tro på retorikk.
Høyst sansynlig kan jeg få 5 av 6 til å få dårlig samvittighet fordi de må knuse egget før de lager eggedosis. Det betyr (som du har penslet innpå) ikke nødvendigvis at jeg har rett. Bare at jeg er dyktig til å overbevise folk.

Samme med de store spørsmålene, moralske dilemmaer som ikke har noen objektiv fastit. Da eksisterer kun min (og din) subjektive. Jeg vil derfor argumentere utifra “jeg tror”. Jeg ville imidlertid ordlagt meg utifra din mennesketype, kjennskap, intellekt osv, slik at jeg lettest fikk deg over på min side. Det blir som å forkynne evangeliet. Jeg kan ikke ta et dophue i kraven å rope synd. Det hjelper ikke. Jeg kan fortelle ham at Jesus kan sette ham fri. Det kan være veien å gå.

Du har tidligere sagt (etter husk) at vi kanskje burde vurdere menneskeverd etter grad av intellekt. Jeg forstår hva du sier (stort sett alltid faktisk, og det er jeg særs fornøyd med) men jeg tror ikke du vil nå ut til de store massene, eller den geneme hop om du vil. Rett og slett fordi du ordlegger deg tidvis for høyt.

Derfor vet jeg at jeg (som kan være jøde for jødene og greker for grekere hehe, som Paulus altså) vil nå en større mengde med mitt budskap (om vi skulle forkynne det samme, enten det var å spise flere gulrøtter eller å male husene blå)

så,, til holdningsendring.

Rent personlig ville jeg svært gjerne at alle ungdom fikk tilgang til “no questions asked” kondomer. Samtidig burde man vise, og undervise i bruken av disse såpass tidlig i skolen at det faktisk var naturlig, ja rent ut selvfølgelig å bruke kondom når man skulle ha samleie.

må nesten skrive mere i morgen, sov godt!

Du har for lite tro på retorikk som redskap, Olec :) Du er dessverre ikke alene, senest i dag hadde jeg en diskusjon om abort med en venn som er for abort (jeg var djevelens, eller skal man si Jesu, advokat). Akkurat som deg mente han det holdt med de subjektive meningene. Og det er vel problemet - dersom vi ene og alene skal holde oss til subjektiv magefølelse, hvordan skal vi da kunne fordømme de som dreper spedbarn eller har sex med barn fordi det gir dem god magefølelse? Nei, retorikk er nok den eneste veien vi kan tillate oss å ta, uansett om det bryter med magefølelsen. Og at magefølelsen ikke er til å stole på er jo opplagt: minst en av oss tar jo feil :)

“Hva med å la alle som planlegger abort se noen bilder av 12-14-16 uker gamle aborterte fostre. La de se en videosnutt av inngrepet. Tror du det ville endret seg da?”

(Jeg har skrevet om akkurat dette argumentet før)

Jeg tror ikke de vil ha noe problem med det så lenge du viser dem skikkelige videoer av hva moren opplever. Men på den annen side, hva tror du det ville bevist dersom de hadde blitt vemmet?

Uten å gå i detalj kan jeg love deg at du ville hatt store problemer med å la en av dine kjære gjennomgå en obduksjon dersom det (bank i bordet!) noen gang skulle bli nødvendig. Betyr det at obduksjoner er galt? Jeg velger å tro at det ikke er det.

“Primært håper jeg på en holdningsendring. At folk VIL føde barn som kanskje ikke var planlagte. Du hjelper ikke til med “celleklump” kan jeg røpe.”

Jeg håper også på en holdningsendring. Jeg beklager at jeg ikke hjelper til, men mitt eget mål er heller at folk ikke skal unnfange barn de ikke har planlagt: det burde strengt tatt ikke vært noe behov for aborter med all den seksualopplysning og alle de prevensjonsmidlene vi har tilgjengelig. En abort er ikke noe å spøke med (for mors fysiske helse altså).

“Egentlig var jeg fristet til å lime inn noen bilder av 12 uker gamle aborterte fostre, men holder meg for god til det. Du har sikkert sett det før, men den unge jenta som leser bloggen din, og tror hun aborterer en celleklump burde kanskje ha sett det selv.”

Jeg er glad du holdt deg for god til det, for jeg kan ikke komme på mange ting du kunne gjort som ville provosert meg mer (så skal det sies at det ikke er mulig å lime inn bilder her; jeg forsøkte med apebildet jeg lenket til ovenfor).

“sorry for å lage abort debatt her”

Det er ikke noe problem så lenge det kommer såpass langt ut i tråden at det ikke sporer av debatten mens den fortsatt hadde noe for seg :) Ett av sommerprosjektene mine var å ta et standpunkt på når det ikke er greit å abortere, og etter å ha trålet nettet for filosofiartikler om emnet tror jeg endelig jeg fant et relativt koherent system. Det betyr at jeg må kaste en god del tidligere premisser på båten, men sånt skjer av og til.