Jeg tror på mye som ikke finnes. Og samtidig er jeg en ateistisk naturalist; kort sagt avviser jeg at det finnes noe overnaturlig. Det er i alle fall mange som har ment at det er en selvmotsigelse.
Jeg tror at de fundamentale byggestenene, som alt er laget av og som alt avhenger av, er grunnleggende uten rett, galt, verdi eller kjærlighet. Alt som finnes er naturen, og det finnes ingenting som ikke selv bygger på naturlovene. Men, ser mine meningsmotstandere teistene, denne teoretiseringen tror du jo ikke på selv, en gang! Enten må jeg vel innse at jeg faktisk tror på en objektiv morallov, eller frasi meg muligheten til å kalle handlinger rette eller gale? Vel, her trengs åpenbart en forklaring.
The Dough Delusion:
“Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon,” sier Jesus til disiplene. “Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre.” I Bibelen ble rikdom og penger personifisert gjennom avguden Mammon, og du må trolig lete lenge etter noen som i dag hevder de tror på Mammon – uten at det er helt riktig.
En ellers oppvakt venn av meg forklarte meg opprørt hvordan Norges Bank svindler oss. “Du skal alltid kunne veksle inn pengene dine mot gull,” forklarte han, “men Norges Bank har faktisk kvittet seg med gullreservene sine!” Med andre ord var egentlig ikke pengene våre verdt noe lenger. I så fall burde det være grunn til bekymring. Heldigvis er bare min venn lite opplyst på feltet økonomi, for som Douglas Adams påpeker i “The Artificial God” (gjengitt i boken “The Salmon of Doubt”), penger har jo faktisk ingen absolutt verdi, vi har bare blitt enige om at de skal ha det. I det øyeblikket alle stopper å tro på den norske kronens verdi, er det som om pengene på kontoen din har blitt borte. Fordi vi tror på pengers verdi, har penger verdi. Og de som har skjønt at det er slik systemet fungerer er jevnt over fornøyd med dét.
At en krone ikke har en objektiv verdi, men bare en slags kollektiv subjektiv verdi, er en forståelse folk flest trolig ikke besitter. Og ikke trenger de forstå det heller, for de kommer vanligvis ikke opp i situasjoner hvor det betyr noe fra eller til. Men jeg da, hvorfor oppfører jeg meg på alle måter som om kronen har en objektiv verdi store deler av tiden og samtidig påstår at jeg vet det ikke stemmer? Når jeg står i butikkøen og tenker at penger har en objektiv verdi, er jeg da hyklersk? Jeg vil si nei. Kriteriet for å “tro på” et konsept eller “late som om et konsept er virkelig” er ikke om konseptet faktisk er virkelig, men om det har noe for seg å tro på det eller hvor nyttig det er. Hvis det å tro at penger har verdi gjør verden bedre, bør vi late som om penger er verdt noe – så lenge vi hele tiden har i bakhodet at pengene egentlig ikke er verdt noe for de tilfellene hvor det faktisk utgjør en forskjell.
5 kommentarer
Godt poeng.
Jeg vil påpeke at filosofien etter min mening ender opp et svært lignende sted: En sannhetssøker vil gå gjennom det ene metafysiske sløret etter det andre, til han til sist kommer til Kants lureslør, med himmel og sol og Königsberg tegnet i virkelighetsnære farger på det. Går du videre, kommer du ut i nihilismens limbo, hvor du må slåss med Nietzsches spøkelse. Han er din onde mentor, og vil skade deg, men for ditt eget beste. Etterhvert blaseres du, og får rettet oppmerksomheten mot hvordan det overhodet var mulig å opprettholde et så salig liv bak slørene — Nietzsche setter seg ned og grubler sammen med deg. Kanskje dere mediterer litt. Og endelig: ut av intet lager dere de første imaginære byggesteiner. Imaginære trappetrinn i løse luften. Et helt imaginært observatorium. En imaginær kodeks osv, alt sammen etter mal fra intuisjonen, og mulig å forandre, for dere vet at det ikke er ekte, men deres egen fiksjon. Og alt sammen for å strukturere livet til dets beste. Dvs. man lar seg ikke lamme av at alle handlinger har ubesvarte-evige-regresser-av-spørsmål-om-begrunnelser-og-begrunnelsenes-begrunnelser etter seg, istedet lager man et midlertidig system som gir en gunstige livsbetingelser for å utforske de store problemstillingene. Kall dette for å tenke inni boksen. Det er en svært verdifull egenskap.
Alt dette forutsetter selvsagt at du allerede har blitt/vært filosofisk nihilist, så jeg regner ikke med at det gir mening for så mange.
Tillit, som er den aller viktigste politiske verdi ifølge meg, vil jeg også si kan sammenlignes med valuta slik du snakker om det, men på en langt lettere måte. Å stole på noen er kanskje ikke å tro på noe som ikke finnes på en direkte måte, men det er i hvert fall å akseptere en enkel fortelling. Hvis vi alle deler den enkle fortellingen om at statsministeren er en redelig mann (inkl. statsministeren), stoler vi på ham, og med rette. En form for fortelling som nesten ingen innser at faktisk ikke er mer virkelig enn en fortelling, er “identitet”. Men nok om dette.
“Alt dette forutsetter selvsagt at du allerede har blitt/vært filosofisk nihilist, så jeg regner ikke med at det gir mening for så mange.”
Jeg falt av på setningene om “imaginære trappetrinn” :)
Din ellers oppvakte venn, har ikke hatt rett på 76 år. Gullstandarden (kronens verdi var fast mot gull) ble opphevet i 1931.
Før det kunne man (teoretisk sett?) gå i banken og veksle inn pengene sine i gull.
Å handle etter normen fordi man innser nytteverdien i det er ikke på noen måte hyklersk. Om jeg stort sett handler etter konvensjonelle forståelser av “moral”, så betyr det ikke dermed at jeg tror denne forståelsen er mer objektiv enn andre. Det er åpenbart at det å behandle penger som man konvensjonelt gjør, altså ved å handle som om de har verdi, har en høy nytteverdi. Slik vil jeg si det også er med moral.
Det fine med nytteverdi er at det er noe vi selv kan definere.
penger har jo faktisk ingen absolutt verdi,
Endelig noe vi kan være helt enige om.
Fint med “common ground”
3 Trackbacks/Pingbacks
[...] er det helt greit å oppføre seg eller snakke som om en handling har en objektiv moralsk verdi uten at det er tilfellet, så lenge vi har i bakhodet hvordan det henger [...]
[...] det første kan vi fint tro på noe som ikke finnes, uten å være irrasjonelle. Jeg gjør det daglig, og det gjør høyst sannsynligvis du også. Jeg [...]
[...] noen rolle om vi har fri vilje eller ei, så lenge vi later som vi har det (rasjonelt sett er dette helt stuerent). Tanker om moral, skyld og valg er så innprentet i oss fra naturens side at vi ikke vil påvirkes [...]