Slik kan man altså bevise Guds eksistens med bananer:
Eventuelt kan man bruke peanøttsmør. “Sørg for å ha noe å klemme på for å lede vekk smerten denne videoen vil påføre” (Gorm)
Bare for å påpeke noen helt åpenbare problemer:
- Har du noen gang sett naturlige bananer? Bananen er designet for mennesker, men av mennesker.
- Peanøttsmør? Sukk. For det første sier ikke evolusjonsteorien noe om hvordan livet oppstod. Evolusjon handler om utvikling, og bare det. Angående livets opprinnelse har man flere hypoteser, selv om man ikke er helt i mål enda. Det er kanskje verdt å påpeke at ingen av hypotesene jeg har hørt om mener livets opprinnelse skjedde i peanøttsmør.
24 kommentarer
Det er vel ikke ukjent for folk at kristen misjonering ikke er ment for folk med en viss hjernekapasitet? Disse illusjonistene vet utmerket godt at det finnes mengder med folk der ute som faller for en slik simpel retorikk. Ikke ulik den retorikken Krf og Frp bruker for å sanke stemmer. Eller for ikke å glemme reklameindustrien, de vet meget mer om den intellektuelle kapasitet i befolkningen enn de fleste foreleserne på det Samfunnsvitenskapelige fakultet gjør i et uforberedt øyeblikk.
Folk flest er skremmende uopplyste.
“Folk flest er skremmende uopplyste.”
Jeg liker å håpe at du tar litt feil, hvis ikke burde vi bare avlyse ytringsfriheten og bestemme hva folk fikk vite (med mindre vi er redde for at de som avgjør hva som skal være lov også er idioter) :)
Neinei, ytringsfriheten skal vel ikke betale prisen for utdanningssystemets svakheter! Jeg mener mye ville vært gjort om det ble innført nye fag i grunnskolen, som f.eks. psykologi og mediefag, hvor mediefaget skulle trene elevene i kritisk analyse og forståelse av de forskjellige.
I kunnskapsløftet er det åpnet for at grunnskolene kan undervise i filosofi. Skal like å se den skolen som faktisk gjør det.
“Skepsis” er vel det som trengs mest. Og da ikke bare automatisk skepsis mot autoriteter (fornekte evolusjonsteorien, global oppvarming, etc), men også skepsis mot de som er skeptiske. Ikke alle er like gode på det.
Egentlig er det fristende å pushe gjennom en kunnskapsprøve før utlendinger får statsborgerskap i Norge. Hva er ytringsfrihet, domstolsystemet, valgordninger, grunnleggende om rollefordelingen presse/lovgivende/utøvende/dømmende og kanskje grunnleggende kunnskap om samfunnsøkonomi.
Dernest, når vi har stilt slike krav til utlendingene, kan vi stille samme krav til etniske nordmenn for å la dem få stemmerett :D Det hadde vært noe, det…
Nettopp! Nå peker du på undervisningssystemets svakeste punkt: grunnskolen lærer elevene å være kunnskapstro, snarere enn fritt-tenkende og kritisk (eller skeptisk, som du kaller det). Hele systemet er bygd opp rundt en slik måte å undervise på, og vurderingsformen (skriftlige tester og eksamen) understreker bare det helt håpløse i situasjonen. Slik som på universitetene: Eksamen er et isolert fenomen, og ligner overhodet ikke på noen kjent situasjon i arbeidslivet.
Mener du virkelig at det burde innføres en kunnskapstest for å avgjøre hvem som skal ha stemmerett?
Jeg tror ikke jeg kan være enig med deg der altså.
Hensikten med en eksamen er ikke å se hvem som er flinkest, bare hvem som har lært mest. Noen bedre måte å måle kunnskap – supplert med innleveringer – kjenner jeg da heller ikke til (tenker cost/benefit her nå…)
Angående kunnskapstest tenker jeg slik
Ulemper:
- skal ikke alle borgere få stemme?
- kan vi bli enig om en “objektiv test”?
- slippery-slope til å lage en elitistisk test?
Fordel:
- det er skremmende at noen som er dement og ikke en gang vet hvem de er har stemmerett
- det er skremmende at noen som er døv, blind og ikke følger med i media har stemmerett
- hvorfor kan vi ikke stille krav til folk (jeg mener eksempelvis ikke at det er bra å tillate stemming i stortings- eller kommunevalg via SMS).
Og når jeg snakker om test her, så er det viktig å påpeke at jeg snakker om helt grunnleggende ting som alle teknisk sett skal kunne uansett. Barne- og ungdomsskolnivå liksom. Problematisk? Ja visst. Umulig å få til i praksis? Tvilende.
Undervisnigsinstitusjonene burde ikke nøye seg med å måle hvem som har lært mest, men de burde fokusere på at flest mulig skulle lære mest mulig. En eksamen som eneste måte å måle kunnskap på legger ikke til rette for en optimal læringssituasjon, snarere tvert imot.
Dessuten er jeg grunnleggende uenig i at en eksamen måler hvem som har lært mest. Det eneste en eksamen kan måle med sikkerhet, er hvem som yter best i en eksamenssituasjon. Og som nevnt: den ligner ikke på noen annen kjent situasjon i arbeidslivet, og står derfor igjen som meningsløs når den settes opp mot formålet.
Det med stemmerett osv. må jeg komme tilbake til, nå skal jeg på bærtur! Blåbærtur altså.
Takk for praten så langt :-)
HvaHunSa, er du ikke enig i at det finnes en korrelasjon mellom kunnskapsmengde og eksamensresultat? Ingen systemer er perfekte, så langt i fra, men hva mener du er et bedre alternativ? Jeg kunne gjerne ha sluppet eksamen, jeg, om nødvendige bedømninger ble gjort på andre vis.
Enig i at eksamen bare måler hvem som er best i en eksamenssituasjon – men det eneste en evaluering gjør er å måle hvor flink du er til å bli evaluert. Noen perfekt måleskala finnes ikke uansett.
Uansett vil jeg hevde at det er et ganske godt korrelat mellom karakter på eksamen og den faktiske kunnskapen man sitter inne med (i alle fall i naturvitenskapelige fag). Jeg kjenner helle ikke til noe system som funker bedre til samme prisen, og økonomi spiller faktisk en rolle her…
God tur :)
Hjelpemeg! Kan ikkje desse kreasjonistane halde kjeft littegrann?
Haha. Så fantastisk. Naturligvis har vi ein herleg guddom som tilrettelegger bananen for oss. Dette har ingenting å gjøre med at den vil spre frøene sine mest mulig, men med at vi skal kunne kose oss med bananer. Ergonomiske bananer.
Så var kanskje også banansjuka som på 50-tallet utryddet den gamle, søte bananstammel vår djevelens verk?
Dear Gentlemen and the other gentleman:
La meg aller først definere dette ulne begrepet “læring”;
“Læring er relativt varig endring i adferd og erkjennelse som skyldes individets erfaring, og ikke bare forhold som modning, sykdom, tretthet eller skade” Kilde: Utdanningsvitenskapelig fakultet, Blindern.
La oss så se på begrepet “kunnskap”;
“Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon” Kilde: Wikipedia.
Hvor vil jeg hen? Jo! Jeg vil påpeke at selv om det er en korrelasjon mellom det dere kaller kunnskap (som faktisk kan vise seg å bare være gjengitt informasjon)og eksamensresultater, så er det ikke dermed sagt at eleven/studenten har LÆRT noe, eller sitter igjen med kunnskap slik kunnskap er definert over.
Det er fullt mulig ved bruk av fotografisk minne å levere en brukbar eksamen uten at man nødvendigvis har skjønt et kvidder.
Litt som med pugging av gangetabellen. Har man lært noe, selv om man kan 7-gangen på rams, men fremdeles ikke har skjønt prinsippene for multipliksajon?
Eg berre spyr :-)
Er det ikke fantastisk hvordan gud skapte appelsinene i rund form, sånn at de kan puttes i bhen og gi større pupper til alle!
Kjetil: til deres forsvar er vel dette filmsnutter som er lagt ut av andre for å sverte dem… men du har et poeng.
Marthe: alle sykdommer er djevelens verk, ja :)
Minneapolise: meloner også, de er enda fantastiskere!
(Off-topic om utdannelse)
Hvahunsa: både jeg og Simen er skjønt enige i at eksamen ikke tester alt. Men har du noe bedre forslag som ikke koster et hav av pæng? Hvis ikke er kritikken din bare som å kritisere demokratiet: alle vet at det ikke er perfekt, men det er det beste vi har kommet opp med så langt :)
Første gang jeg så Cameron og “The atheist’s nightmare” var jeg overbevist om at det måtte være en parodi, men den gang ei. Ja ja, Robert Heinlein sa det slik: One man’s theology is another man’s belly laugh.
Litt off topic, men benytter anledningen til å reklamere for noen videoer som garantert vil falle i smak hos de aller aller fleste (:
http://youtube.com/profile_videos?user=misterdeity&p=r
Minneapolise: Jo kjempebra. Vi gutter fikk plommer til å putte i boxeren.
Javisst har jeg løsningsforslag, men la meg aller først presisere dette med det økonomiske aspektet: at det finnes penger i bingen til innføringe av nye vurderingsformer er det vel liten tvil rundt, om den politiske viljen er der er jeg mer i tvil om, og det er da ærlig talt ikke meget jeg kan få gjort med det, dessverre. Alikevel tar jeg meg retten til å kritisere. Iiiiik! Slik frekk en pike!
Det å estimere kostnader er heller ikke mulig for meg, dessverre, jeg mangler utdannelse på det planet gitt.
Jeg konsentrerer meg om høyere utdanning, for å gjøre off-topic tråden kortere: innfør regelmessige og temadekkende semesteroppgaver som en del av eksamensordningen, gjerne i form av gruppeoppgaveløsning. Sånn. Smertelig enkelt. Nå er det faktisk noen emner som gjennomfører dette, f.eks. ex.phil. og enkelte psy.emner (sikkert flere også, men laaaangt fra alle).
Jeg mener at en slik ordning burde innføres gjennomført i hele systemet. Jeg er hellig overbevist at det vil øke summen av læring blant studentene, og i tillegg reduserer det på den uheldige skippertakslesingen rett før eksamen.
(En rekke pedagogiske teorier støtter mine utsagn, gi nå endelig beskjed om du føler behov for å låne en bok eller tre om emnet ;-)
Skal dette liksom koste skjorta? Kan jeg ikke skjønne, i så fall.
Ars Ethica: Akkurat det gjør meg litt forvirra når det gjelder Gud, for hvorfor gav han oss meloner, men ikke sterke nok ryggrader til å gå rundt med dem hele dagen, for ikke å snakke om faren for å tippe fremover. Guds veier er uransakelige, det kan man jammen si ja!
Øyvind: skal ta en titt på de filmene senere, men det så lovende ut uten å ha spilt av noen av filmene :)
Minneapolise: ja, amen!
HvaHunSa: innføring av semesteroppgaver og gruppearbeid som teller som en del av karakteren i tillegg til vanlig eksamen? Her på NTNU kaller vi det for “å innføre kvalitetsreformen”… :)
Kvalitetsreformen pålegger ikke utdanninsinstitusjonene å gjøre det jeg beskriver i siste post. Reformen ble implementert i sin helhet høsten 2003, og det er helt tydelig at når det gjelder evalueringsformene, så er det gjort få endringer knyttet til selve vurderingsformen. Det er altså i all hovedsak en avsluttende eksamen som gir grunnlag for karaktersetting.
Dette er bare nok et bevis på at når en skolereform ikke pålegger spesifikke endringer, så vil et motvillig system heller velge en reaksjonær holdning fremfor en åpen og endringsvillig en. Det er en kjent sak at utdanningsinstitiusjonene er …la meg si det litt populistisk; tunge i sessen – når det kommer til å gjøre endinger i eget system.
Ved Apeltun skole i Bergen undervises barna i filosofi. Du kan ta en titt på det her: http://www.forskning.no/Artikler/2007/juni/1183036945.01
http://www.bergensskolen.no/apeltun/filosofi_med_barn/article85331.ece?service=print
Håper å se mer til dette, for det virker meget lovende. :)
Øyvind:
Nå ble jeg GLAD! Ja, rent varm om hjertet. Fikk lyst til å stille meg opp i skoleporten og heie faktisk. Hvorfor står det ikke å lese om dette på forsiden av VG? Dette er jo faktisk en nyhet med nyhetsverdi!
Hei. Bra blogg!
Jeg har nettopp blitt ferdig med altfor mange år utdannelse, og etter n eksamener, og mye grubling, mener jeg at systemet er rimelig greit som det er idag. Eksamen gir en røff indikasjon på hvor mye man har lært, og en røff indikasjon er alt som trengs. Prøver man å gjøre det mer fancy schmancy vil det bare bli altfor mange muligheter til feilvurderinger/trynefaktor. Det er ihvertfall min erfaring.
I fysikk/matte, og i høy grad ellers tror jeg, holder det på ingen måte med fotografisk hukommelse på eksamen.
Når det gjelder stemmerett og slikt, synes jeg dette var artig å lese:
http://www.newyorker.com/arts/critics/books/2007/07/09/070709crbo_books_menand?printable=true
“både jeg og Simen er skjønt enige i at eksamen ikke tester alt. Men har du noe bedre forslag som ikke koster et hav av pæng?”
Har dere spurt dere selv hvorfor vi skal teste kunnskapen? Den opplagt grunnen er å finne ut hvor kunnskapsrike elevene er. Så hvorfor skal man det? Karakterene sier for eksempel i mange sammenhenger svært lite om hvor dyktig en person vil være i en gitt jobb. I min bransje baserer vi oss ikke på karakterene en jobbsøker kommer med, men forsøker å teste vedkommende på måter som skal avgjøre om denne vil egne seg hos oss. Og det er svææært vanskelig.., det er godt man har prøvetid i arbeidslivet, for det tar tid å finne ut hvor dyktig/egnet folk er.
Noe annet man brukte karakterer til da jeg gikk ut av videregående var å komme inn på ulike skoler – man måtte ha gode karakterer for å kunne velge det man ville. Kullet etter meg behøvde derimot ikke dette, de fleste studier ble åpnet, og snittene og interessen for karakterer dalte. Jeg har ikke holdt meg oppdatert, så jeg vet ikke hvordan situasjonen er i dag…
En annen begrunnelse for å teste elever er å motivere dem til å lære – og dette er etter min mening den gode begrunnelsen. Men som dere har vært inne på motiverer den litt galt: mot pugging i stedet for forståelse.
Slik jeg oppfatter dagens mest aksepterte holdning og politikk ønsker mange å fjerne eksamener og karakterer. Jeg synes mange går alt for langt i retning av å ville ha en middelmådig skole hvor elevene selv skal motivere seg for læring.., litt elite-tenkning er bare bra, og det å skryte av de flinke bør motivere alle.
Men nå føler jeg at jeg er i ferd med å starte litt for mange tankerekker her.., trangte bare å blåse ut litt steam. Filmene var forresten svært så skremmende, og burde bli brukt i livssynsfaget for å advare elevene mot folk som kommer med tomprat.