Ars Ethica

Dette er del to av min lille føljetong om homofili. Den første delen forklarer hva homofili er, og det forutsettes her at du har lest den forrige teksten.

Så, hvorfor blir man homofil? Kort sagt er svaret “vi ikke helt”. Vi kjenner til en del “risikofaktorer”, men det er umulig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde “Per” homofil. Vi kan peke på faktorer som kan ha spilt en rolle, men det vil aldri være mulig å forklare det helt.

“Dei spørsmåla som lengst og mest intenst har oppteke forskinga om lesbiske og homofile, er knytte til årsaksforholdet. Kva er grunnen til at somme blir homoseksuelle? Er homofili ei livsform ein vel, eller er det ei legning ein oppdagar? Er homofili eit biologisk eller eit sosialt fenomen? Desse spørsmåla har på ingen måte fått noka endeleg avklaring, og alle teoriar er omstridde. Trass i at forskinga omkring desse spørsmåla har gått føre seg gjennom heile førre hundreåret, står ulike forskingsmiljø framleis mot kvarandre.” Stortingsmelding nr 25 (2000-2001)

Det er altså flere teorier omkring hva det er som forårsaker homofili. Men når det er sagt kan vi i utgangspunktet vurdere hvor mye som er biologisk uten å kjenne til årsakene, bare ved å studere arveligheten:

Arvelighet
Når vi undersøker om homofili er arvelig, trenger vi ikke ta en eneste gentest: vi sammenligner enkelt og greit eneggede tvillinger (100% like gener, likt oppvekstmiljø) med toeggede tvillinger (50% like gener, likt oppvekstmiljø), eller andelen eneggede tvillingpar hvor begge har trekket kontra ingen av dem. Tvillingstudier har likevel flere feilkilder knyttet til seg: flere studier har fått atypiske homofile tvillingpar ved å rekruttere i homofile tidsskrifter, og fordi homofile er såpass sjeldne vil selv studier med tusenvis av forsøkspersoner får veldig lav power (dvs at den kan gå glipp av en statistisk forskjell som faktisk er der) (7). Tallene har da variert fra omkring 80% arvelighet til 20% i arvelighet, uten at man helt har klart å plassere arveligheten innenfor intervallet. Den siste store gjennomførte tvillingstudien jeg har kommet over, har forsøkt å unngå de ovennevnte problemene ved å undersøke 5000 tvillinger, hvorav noen hundre var homofile, og fant at den genetiske effekten (dvs genetisk arvelighet) er omtrent 60% for kvinner og 30% for menn (8). Faktum er uansett at genene du blir skapt med er av betydning for hvor du ender opp på homo/hetero-aksen, selv om gener ikke er alt*.

Biologi
Homofili påvirkes altså av gener, og har et biologisk opphav selv om ikke gener er alt. Hvilke teorier er det så vi har å velge mellom? Vi vet at sannsynligheten for at en mann er homoseksuell øker med 33-48% for hver eldre bror han har, selv om dette til sammen bare blir noen få prosent for hvert individ fordi sannsynligheten i utgangspunktet er så liten, så noen fullverdig forklaring på homofili er dette ikke. Man antar at årsaken har å gjøre med hormoner og mors immunsystem å gjøre, men teorien mangler eksperimentell støtte (9). En annen teori går ut på at homofili forårsakes av høye testosteronnivåer under svangerskapet og kan måles ved lengdeforholdet pekefinger:ringfinger, men denne sammenhengen forsvinner for menn dersom man måler homoseksualitet som et kontinuum istedenfor distinkte kategorier (3). En tredje teori har å gjøre med mors X-kromosom og mener å kunne forklare homofili i enkelte tilfeller (10). Alt i alt kan man si at vi i dag ikke vet hva det er som faktisk forårsaker homofili, og uansett er det neppe én enkelt årsak.

Sosiale teorier
I motsetning til hva enkelte mener, påvirker ikke oppvekst uten far sannsynligheten for å bli homofil (11). Det å ha homofile foreldre kan muligens øke sannsynligheten for å være homofil (12), noe som ikke burde overraske når vi vet at a) homofili har en arvelig komponent og b) barn som befinner seg i gråsonen homofil/heterofil vil muligens lettere kunne velge homofili om de vokser opp i et homovennlig miljø. Dette er uansett ikke noe utbredt fenomen eller årsaken til mye homofili.

Overgrep
Enkelte legger stor vekt på at homofili er overrepresentert blant menn som har blitt seksuelt misbrukt av menn mens de var i ung alder** (13), men et sentralt spørsmål er om gutter som anser seg for å være homofile lettere oppsøker situasjoner der de kan bli misbrukt, om de blir homofile av misbruket, eller om de ville blitt homofile uansett. Det er vanskelig å skille de to siste gruppene, men omtrent 2/3 av misbrukte homofile menn oppgir at de anså seg selv som homofile før misbruket fant sted (13). Et annet problem med denne statistikken er at forskningsmetoden ikke tar for seg om episoden var ønskelig eller ikke, men for eksempel definerer “sex med noen >5 år eldre enn deg når du er under 17″ som misbruk. En studie fant for eksempel at bare halvparten oppfattet “misbruket” som “negative, coercive and/or abusive”, altså omtrent 25% av hele gruppen. Andelen som ikke opplevde misbruket som ubehagelig, var like velfungerende som kontrollpersonene (14). Summa summarum kan man si at de aller fleste barn som opplever seksuelt misbruk ikke blir homofile, men at det er en påvirkningsfaktor som gir utslag hos enkelte. Man kan med andre ord hverken overse faktoren eller tillegge den all variasjonen.

…

Neste og siste installasjon tar for seg reorientering av homofile og homoseksuelle. Stay tuned!

Kilder

* Når det gjelder arvelighet kan det være verdt å påpeke at for personlighetstrekk avgjør genene
45%, foreldrene 5% og de øvrige 50% vet man ikke helt hva påvirkes av: trolig plassering i søskenflokken, hvilke venner man har, spesielle opplevelser i oppveksten og så videre.

** Når man først nevner mishandling kan det være verdt å minne om at det også er en sammenheng mellom pedofili og homofili, noe som kom opp i media denne våren. Psykolog Thore Langfeldt ble sitert bredt i pressen på at to av tre overgripere har fortrengt legningen sin tidlig i ungdommen, og grunnen til at overgriperne snur seg mot barn, er formodentlig at de ikke er engstelige for å bli fordømt av barna. Konklusjonen er dermed at mange overgrep kunne vært unngått om det ble lettere å stå frem som homofil.