Med fare for å påpeke det opplagte: Frank Aarebrot mener neppe* at 12-åringer skal ha stemmerett (kilde).
“Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, ser ingen god grunn til å tro at 12-åringer verken er mindre interesserte, er mindre kunnskapsrike eller at de skal ha mindre å si i utformingen samfunnet enn demente 80-90-åringer. Tidligere mistet man automatisk stemmeretten hvis man ble umyndiggjort, men denne lovbestemmelsen ble fjernet i 1980.
- På en måte har jo åtteåringer, mentalt, allerede stemmrett. Personer med Downs syndrom kan stemme, sier Aarebrot.”
Det er meget mulig at jeg gir Aarebrot for mye godvilje her, men det han sier er at hvis personer som er umyndige kan ha stemmerett, da burde også 12-åringer ha stemmerett. Det blir litt som at etiker Peter Singer mener at hvis du mener at kuer ikke har noe krav på liv da burde du også mene at nyfødte barn ikke har krav på liv siden ingenting skiller dem mentalt. Jeg vet at Singer er blant vegetarianernes talsmenn, og jeg gjetter at også Aarebrot egentlig mener at demente, tilbakestående, barn og andre umyndige ikke bør ha stemmerett**. I så fall er jeg og Frank enige.
Jeg mener at stemmerett i et demokrati krever et visst intellekt. Fordi det ikke finnes noen skarp grense her, har vi valgt å sette grensen på 18 år. Jeg vet at jeg mente stemmerett for 16-åringer var helt latterlig da jeg var 16 fordi veldig mange av 16-åringene jeg kjente var idioter. Problemet er jo at situasjonen ikke er så mye bedre blant mine jevngamle medborgere åtte år senere. Men – en slags kunnskapstest for å kunne delta i demokratiet medfører så mange praktiske problemer at vi heller har en aldersgrense. Det er kanskje ikke perfekt, men det er det beste vi klarer å bli enige om. Og det kjennetegner vel demokrati som styreform: det er ikke en perfekt styreform, men det er den minst ubrukelige vi kjenner til.
Om en grense ved 16 er bedre enn en grense ved 18, er jeg likevel usikker på, selv om det er et godt poeng å gi ungdom stemmerett ved lokalvalg fordi ungdomspolitikk i alt for stor grad egentlig er voksenpolitikk. Dessuten er det kanskje begrenset hvor mye skade man klarer å gjøre i et lokalvalg.
Uansett er kanskje det mest skremmende å se hvor få i kommentarfeltet hos nettavisene som har skjønt hva det er Aarebrot egentlig sier. Samtidig krever mange kunnskaps- eller IQ-tester for å få lov til å stemme. Om de ser ironien i dette selv er jeg usikker på.
* Dette får vi forhåpentligvis bekreftet på P2 klokken 1800 idag.
** Jeg vet ikke helt hva dette retoriske grepet heter, men det er et ganske smart grep. Noen som har peiling?
2 kommentarer
Jeg tror ikke at det er vesentlig mange flere idioter som er 16 eller 17 enn det er som er 18. Dog er det slik at man et sted må sette grensen, og da har man valgt å sette grensen ved myndighetsalder, og det synes jeg er greit, med mindre man mener at myndighetsalder egentlig bør være 16. Om man skulle innført stemmerett for 16-åringer, så burde man samtidig tatt et overblikk over andre retter i samfunnet og vurdert å senke dem også. Skal jeg kunne stemme, men ikke kjøre opp? Og hvorfor er det slik at man får gjøre det man ser på pornofilmer før man får lov til å se det på film? Egentlig er det norske systemet ganske skrudd, men jeg har ikke noen umiddelbar løsning på problemet.
Jeg synes hele ordningen med gradvis ansvar og rettigheter på en god måte reflekterer at vi blir gradvis mer voksne. I så måte virker det litt rart å skulle gi stemmerett til noen som enda ikke har lov til å ta seg betalt arbeid. Uansett synes jeg stortingsvalg bør være et ansvar og en rett som reserveres en stund. Å la f.eks. 16-åringer stemme ved lokalvalg synes jeg dog ikke virker helt idiotisk, da blir det liksom enda mer gradert.
Angående “ha sex men ikke se på” er vel forklaringen opplagt at sinnet ikke skal besudles. Nå er jo det der for alle formål en sovende lov når over 90% av norske gutter har sett porno før de er 18, men det er nå så. Problemet med å senke pornoaldersgrensen til 15 er jo at 12-åringer da lovlig kan se porno sammen med voksne, og det blir liksom litt… tvilsomt.