Nå er det verdt å merke seg at spørsmålet var hvorfor utroskap – som sårer en partner i statlig inngått ekteskap – ikke skal kunne straffes av staten når de aller, aller fleste oppfatter det som “galt”. Det aller, aller meste annet vi straffer er vel også ting som vi kan enes om er moralsk “gale”?

“Gutt 15 og jente 14 har sex med hverandre fordi det er noe begge vil. De er jenvlike i utvikling. Helsesøster anmelder saken. Gutt dømt for voldtekt av barn.”

Straffelovens §195 har et fint unntak for scenariet ditt: “Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort (…) dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.” Uten å ha lest den svenske loven, skulle jeg tro de husket å ta med noe lignende i den svenske loven også ;)

Det finnes ingen absolutt moral.
Det finnes mennesker som syntes sex med andre enn ektefellen er moralsk riktig (åpne forhold, etc)
Lover må være universielle.

Hvis man så konstruerer et eksempel:

Ola gift med Kari, de avtaler at de skal ha kunne ha sex med andre. En venn av paret finner deres “utroskap” moralsk forkastelig og anmelder det.

Så en liten paralell jeg ser til revisjon av den svenske straffeloven: seksuell omgang med mindreårige skal nå definers som “voldtekt mot barn” selv om handlingen er frivillig.

Gutt 15 og jente 14 har sex med hverandre fordi det er noe begge vil. De er jenvlike i utvikling. Helsesøster anmelder saken. Gutt dømt for voldtekt av barn.

Både av disse lovene vil være tveeggede sverd. På den ene siden beskytter de et offer og på den andre siden fratar de muligheten til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv samt gjøre mennesker til offer mot sin vilje.