Du hevder gjentatte ganger at objektiv og livssynsnøytral undervisning ikke er mulig. Premisset for dette later til å være at å lære bort vitenskapelige fakta er like unøytralt, subjektivt og forkynnende som å lære bort trossetninger, og at vitenskapelige fakta i seg selv ikke er mer objektivt sanne enn trossetninger. Jeg tror egentlig ikke at du mener dette – men uten dette premisset faller argumentasjonen din sammen som et korthus. Du kan forsvare premisset, eller du kan finne et annet premiss som støtter påstanden, eller du kan innse at nøytralitet og objektivitet slett ikke er så umulig som du har påstått.

Men om du heller vil henge deg opp i en spissformulering enn å utfordre dine egne meninger gjennom diskusjon kan ikke jeg tvinge deg til noe annet. Min ærbødige påstand er dog at det er du selv som ikke “fatter” ting her: Du har antagelig ikke tenkt nok gjennom argumentene dine til å forstå hvilke premisser de bygger på, og du forstår ikke den kritikken andre kommer med.

(Men Ars Ethica: Den formen for relativisme jeg ser spor av hos Elia er ikke det samme som kulturrelativisme. Kulturrelativisme er et fenomen innenfor samfunnsfag der man frasier seg etisk og verdibasert kritikk av andre kulturer. I følge kulturrelativisme kan man ikke si at kulturelle praksiser som f.eks omskjæring er galt – men man kan fortsatt registrere at det skjer. Den “jammen alt er tro”-relativismen noen religiøse forsvarer seg med er mye mer grunnleggende, i følge den kan man i ytterste konsekvens heller ikke registrere at omskjæring foregår fordi verktøyet empiri ikke fungerer.)

Når det gjelder “forenklingen” av debatten: Det er en større forenkling å hevde at dommen er irrelevant for dagens skole enn å hevde at den bør få konsekvenser. Det er riktig at dommen ikke i seg selv betyr at dagens KRL-fag er menneskerettsstridig. Men dommen gir likevel klare føringer for hva som er OK og hva som ikke er det, føringer som kan og bør anvendes både i den videre utviklingen av faget og i f.eks den diskusjonen som nå seiler opp om den kristne formålsparagrafen. (Det er (dessverre) langt fra sikkert at den blir fjernet med det første, kristenfolket har begynt å mobilisere mot Bostad-utvalgets forslag.)

Endringer eller ei, dommen avslører et fundamentalt problem med KRL-faget: Det er i hovedsak utformet av det samme fagmiljøet som tidligere syslet med kristendomsfaget, et miljø som kan mer om å forkynne kristendom enn de kan om menneskeretter. Fagmiljøet har hele tiden insistert på at faget slett ikke er diskriminerende. Strasbourg-domstolen har nå sagt at de tok feil. De tok feil da de laget faget, de tok feil da de forsvarte faget i vitneboksen hele veien til Strasbourg, og det er med all respekt ingen som helst grunn til å tro at de ikke tar feil nå også. Forhåpentligvis får dette følger for deres rolle i den videre utformingen av skolefag om livssyn og religion.

Det er forøvrig verdt å merke seg at mindretallets argumentasjon er basert på at de tolker rettssakens omfang snevrere enn flertallet. Mindretaller sier blant annet eksplisitt at deres standpunkt ikke står i motsetning til FNs menneskerettskommisjons kritikk av faget. Av formelle grunner som har å gjøre med hvilke spørsmål som har vært reist for nasjonale (dvs norske) domstoler mener mindretallet at ECHR-saken kun gjelder det legale rammeverket rundt faget, og de har primært vurdert en ideell tolkning av fagplanen. Flertallet ser i større grad på faget slik de mener det fungerer i praksis. Det er høyst tvilsomt om endringene i faget ville fått dommere i flertallet til å stemme med mindretallet, gitt hva meningsforskjellen handler om.

Uttalelsene fra Sandvig er hentet fra Fri Tanke (ja, jeg vet at Fri Tanke ikke kan sies å være nøytral i saken, men jeg var først og fremst ute etter å se hva HEFs folk mente :)

Jeg har som sagt ikke sett nøye på forandringene i KRL som er gjort i 2001 og 2005, har du en oversikt? Jeg finner bare i dommen at en del ord er byttet ut (“religiøse aktiviteter” er blitt “aktiviteter”).

For dommen er uansett klar på at selv om det er unntaksordningen som er problemet per se, så er det et problem fordi faget helt åpenbart var forkynnende. Min innvending er derfor ikke primært at vi burde ha en fritaksordning, men at vi burde ha et religionsfag som var så nøytralt at ingen hadde noen grunn til å få fritak. Forkynning og opplæring i troen kan foreldre drive med hjemme, eller som en del av konfirmasjonsundervisningen.