Ars Ethica

Jeg noterer meg at “miljøvernminister” Helen Bjørnøy Ber Gud om miljøhjelp.

La oss be for våre politikere og for næringslivet, om klarsyn og mot til å gjøre det som nå må gjøres.
(Utdrag fra “Klimabønn”, skrevet Biskop Skjevesland på oppdrag fra Bjørnøy)

For det første: Her savner jeg nok en gang en klargjøring i hvordan bønn egentlig fungerer. Har Gud mulighet til å påvirke politikernes og nøringslivets frie vilje, eller har han ikke det? Er ikke den frie viljen ukrenkelig, og all bønn om slike mirakler dermed bortkastet? Eller kan Gud bestemme seg for å påvirke folks beslutninger? Jeg begynner å lure på om Biskopen selv egentlig vet hva han driver med.

For det andre: Bjørnøy klargjør overfor Dagbladet at det ikke er opp til Vårherre om vi får en offensiv stortingsmelding, “men det hjelper uansett å samarbeide med Vårherre”.

Å, jasså?

Det sies at det er mer makt i to hender i arbeid enn hundre foldet i bønn. Men det skader vel ikke om folk ber litt, vel? Jo, det skulle jeg mene.

Med bønn eksternaliserer vi ansvaret vårt og tenker “jeg har da i alle fall gjort noe – hvis Gud vil at miljøet skal bli bedre, så gjør han det bedre”. Og dersom bønn førte til at folk gjorde mer enn om de ikke ba, kunne det jo hatt noe for seg. Det tviler jeg dessverre veldig på. Jeg kjenner mennesker som tror at de gjør verden et bedre sted ved å samles og be hele natta lang. Det er sikkert fint for deres selvbilde, det er slitsomt og sosialt og alt det der, men det hjelper jo ikke en dritt. Det blir litt som i posten min om kristent hykleri; selvsagt kan kristne be for bedre miljø – men å leve ut teori i praksis ved å sykle, gå og busse mer, er gjerne litt vel mye å be om.

Et annet poeng (som jeg håper ikke er så relevant for norske forhold) er jo at Jesus sier at dommedag kommer “hvert øyeblikk”. Hva er da vitsen med å stresse om miljøvern? Latterlig tankegang, mener du kanskje. Men når 30% av amerikanerne tror at Jesus kommer tilbake innen 50 år, blir det plutselig relevant.

Og for det tredje: pasienter som får beskjed av legen om at de blir bedt for, har høyere dødelighet enn de som ikke får den beskjeden (kilde). Min hypotese er at pasientene blir bekymret om legen føler behov for å påkalle høyere makter. Og litt sånn er det for meg også – dersom til og med den såkalte miljøvernministeren føler hun trenger Sjefen Over Alle Sjefer med på laget for å overbevise* andre politikere og velgere, da blir jeg veldig bekymret for hvordan dette skal gå.

* Igjen, har ikke politikere og velgere fri vilje? Hva er egentlig grensene for bønn?

Edit: i dag skriver Dagsavisen at de som er mer miljøvennlige gjerne bruker opp gevinsten andre steder, f.eks. ved reising. Det er vel fortsatt bare en antagelse fra min side, men jeg tipper at uansett om du kjøper klær på fretex, har hybridbil, ber til Gud om et bedre miljø eller kildesorterer, så gir det deg bedre samvittighet alt sammen. Og ergo er bønn til Gud om et bedre miljø faktisk skadelig, ettersom de ikke opparbeider seg noen gevinst, men kun bruker det de selv tror er en gevinst.